• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hvordan blir fremtidens forskning på psykoterapi?

Vi trenger mer blandet forskningsdesign for å finne ut av hva som skaper eller hindrer endring hos pasienter i psykoterapi. Kvalitativ og kvantitativ metode bør oftere kombineres i studier, hevder en forskergruppe i Bergen.

BLANDET METODE: Kvalitativ og kvantitativ metode er ikke motpoler, men kan utgjøre et velfungerende ektepar, hevder åtte forskere fra Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Helse Førde, her representert ved (f.v.) Aslak Hjeltnes, Geir Høstmark Nielsen, Elisabeth Schanche og Per-Einar Binder.

Jens Ruud

Sist oppdatert: 28.05.16  |  Publisert: 28.05.16

Mye av psykoterapiforskningen har til nå vært preget av effektstudier av kvantitativ karakter, hvor randomiserte, kontrollerte forsøk troner på toppen. Virkningen skal kunne kvantifiseres – psykologisk bedring skal kunne måles med tall.

Utfordringen ved denne fremgangsmåten er at viktig informasjon rundt opplevelsen av det å være i terapi – ikke minst det relasjonelle samspillet mellom terapeut og klient – forsvinner under den kvantitative radaren.

Vi sitter med andre ord igjen med viten om hvor stor effekt en terapiform har uten å vite noe om hva i terapien som oppleves nyttig og viktig, hva som oppleves utfordrende, hvilken innsats klienten selv har lagt inn i sin bedringsprosess, og hva som er de viktigste formene for endring, sett fra klientens synssted.

Stadig flere forskere innenfor psykologien anerkjenner og bruker nå kvalitative metoder i psykoterapiforskning, også her i Norge. Ved Universitetet i Bergen og Helse Førde har en klinisk orientert forskningsgruppe opparbeidet seg mye erfaring i å bruke metoder som utforsker klienter og terapeuters levde erfaringer i psykoterapi, og da særlig inngående intervjustudier. De ønsker å forstå hva som skjer i psykoterapi, og vil bidra til å optimalisere terapien ved hjelp av dybdeintervjuer og andre kvalitative data, slik som observasjoner av samspill.

Vil vite mer om hvordan og hvorfor

I dette arbeidet har de åtte forskerne et særlig fokus på hva som bidrar til endring, hva som fører til bedring og til at pasienten virkelig blir involvert. Ut fra erfaringene de har gjort seg hittil, har de sammenfattet en vitenskapelig artikkel der de beskriver hvilken rolle kvalitative metoder kan ha i fremtidens psykoterapiforskning. Artikkelen publiseres i dag i Scandinavian Psychologist.

Per-Einar Binder, en av forfatterne bak artikkelen, mener at det er flere grunner til at vi har et behov for mer forskningsbasert kunnskap, både kvantitativ og kvalitativ, om hva som skaper eller hindrer endring hos pasienter i psykoterapi. For eksempel er det viktig å få fatt i hva som gjør at mellom 5 og 10 % opplever en forverring av symptomer etter et psykoterapeutisk forløp:

– Når klinikeren får vite mer om hvordan og hvorfor psykoterapi virker, kan det hjelpe ham eller henne til å vektlegge de viktigste kjente endringsprinsippene i sin praksis. Denne kunnskapen kan også hjelpe helseledere til å tilrettelegge tjenestene på en måte som fremmer gode arbeidsformer mellom terapeut og pasient, sier Binder.

Oppfordrer til blandet forskningsdesign

I den nye artikkelen trekker han og kollegene fram at ingen psykoterapi utføres i et vakuum, man har alltid med en kontekst preget av gjeldende sosiale normer og kultur å forholde seg til. Viten om hvordan sosiale kontekster spiller inn og påvirker et terapiforløp er noe som forsvinner i en kvantifiseringsprosess, men som kan få en stemme gjennom kvalitative analyser. Å inkludere slike stemmer kan bidra til forbedring av hvordan helsetjenester tilrettelegges og kan bedre eksisterende terapiformer slik at de kan tilpasses den enkeltes situasjon og samtidig generere nye, spennende hypoteser for framtidig forskning.

– Et eksempel er når ungdom i terapi fanger opp at terapeuten opplever press fra klinikken om å stille diagnoser. Det kan være en lettelse at det de sliter med får et navn, men det kan kjennes stigmatiserende at deres problem betegnes som en «sykdom». Et annet eksempel er hvordan perfeksjonistiske idealer og ønsket om å være en «god klient» kan gjøre det utfordrende å bruke mindfulness-øvelser, sier Binder.

Selv om kvalitativ forskning kan bringe med seg mye interessant data angående emnet psykoterapi, mener ikke forskerne i Bergen at kvalitative studier skal ta over for kvantitative. De oppfordrer heller forskere til å oftere bruke begge metoder, eller et såkalt blandet forskningsdesign:

– For eksempel kan en slik kombinasjon brukes til å undersøke hvordan pasienter med spesielt gode eller svake resultater på et kvantitativt mål for endring har opplevd sine terapier, mener Binder.

Som et velfungerende ektepar

Tross de positive egenskapene er han tydelig på at kvalitative, som kvantitative metoder, har sine utfordringer om de blir eneveldige. Kvantitative kan fortelle om frekvenser og forekomster, kvalitative metoder egner seg best til å utforske opplevelser og meningssammenhenger:

– De største utfordringene med å ta i bruk kvalitative metoder er at forskeren ofte ender opp med et svært omfattende tekstmateriale som kan være tidkrevende og vanskelig å orientere seg i. Samtidig er det alltid mange måter en kan fortolke materialet på.

Så istedenfor å se kvalitativ og kvantitativ som to motpoler i psykoterapiforskning, burde de kanskje heller sees som et velfungerende ekteskap: De er begge avhengig av hverandre og innehar egenskaper som utfyller hverandres svakheter der det er relevant. For både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder har i denne sammenhengen, tross sine ulikheter, et felles mål: å utvide vår viten om hva som endrer menneskers indre univers i positiv retning.

Vil du lese mer om hvorfor vi trenger kvalitativ psykoterapiforskning, er artikkelen «Why do we need qualitative research on psychological treatments? The case for discovery, reflexivity, critique, receptivity, and evocation» nå tilgjengelig i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026