• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Ja til det tredje rommet

«Vi trenger ikke alltid en terapeut, men vi trenger absolutt flere «rom» i samfunnet hvor trygge møter kan oppstå», skriver Runa Helmersen, Anne Brit Sylvareik og Jan Karlseng.

BEVISSTHETSFELT: «Hvis intensjonen vår er å lytte uten å dømme, vurdere eller ha svar på alt, kan det «åpne» feltet mellom oss», skriver (f.v.) Jan Karlseng, Anne Brit Sylvareik og Runa Helmersen. Foto: Privat.

Runa Helmersen, Anne Brit Sylvareik & Jan Karlseng

Sist oppdatert: 10.03.26  |  Publisert: 10.03.26

Forfatterinfo

Runa Helmersen

Runa Helmersen er psykomotorisk terapeut og forfatter. Hun har bl.a. skrevet boken Lyset i tunellen. Om bevissthets­endringer ved traumer og nær-døden-opplevelser.

Anne Brit Sylvareik

Anne Brit Sylvareik er psykoterapeut.

Jan Karlseng

Jan Karlseng er psykiater og forfatter. Han har skrevet boken Sjelen – å forstå det viktigste ved et menneske.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger.

Psykiater Amir David Arden skriver i en ytring i Psykologisk.no at det er på tide å snakke om det tredje rommet både i terapi og i samfunnet for øvrig.

Vi er helt enig. Men hva er det tredje rommet?

Vår erfaring er at det er «rommet» som oppstår i trygge møter mellom mennesker. Eller i naturen. Det oppstår også i stillhet. Eller når vi deler trygge opplevelser sammen, som for eksempel nærværsøvelser og meditasjon.

Han skriver at ingen kan eie det, og at rommet ikke er tomt eller passivt. Det kan ikke organiseres, vedtas eller eies. Det kan bare oppstå.

Det første er vi enig i, men ikke det neste.

Rommet oppstår når vi er bevisste om det og når vi våger stillheten sammen. Det oppstår som en stemning – eller et bevissthetsfelt – mellom oss når vi blir oppmerksomme på det.

Det er der hele tiden, men vi må bli oppmerksomme på det for at det skal «bli til» for oss.

Å gi slipp

I denne oppmerksomheten ligger en intensjon. Den kan faktisk «organisere» dette feltet.

Hvis intensjonen er å lytte uten å dømme, vurdere eller ha svar på alt, kan det «åpne» feltet mellom oss. Og skape gjenkjennelse, slik Arden beskriver.

Denne gjenkjennelsen er antagelig en stille speiling «fra hjertet» hos den som lytter.

Medfølelse er et viktig element i rekkefølgen av elementer som skal til for å åpne dette «rommet».

Langsomhet er et annet.

Å lytte uten å dømme et tredje.

Og ikke minst: Å gi slipp. Overgi seg til øyeblikket her og nå.

Ved å gi slipp på kontroll, frykt, usikkerhet og spenninger kommer vi inn i dette «rommet» i oss selv.

Nysgjerrighet og tillit er andre kvaliteter som kan åpne «rommet» der større deler av oss selv kan bli bevisstgjort. Vi velger å kalle det vår indre, dype, klare bevissthet.

Sentrering og jording

Det er mange erfaringer om slike «rom» fra andre tradisjoner – som f.eks. mindfulness, yoga, psykomotorisk terapi, buddisme, meditasjon og mange typer nærværsøvelser.

Felles for disse tradisjonene er fokus på bevissthet, kropp og indre nærvær. Noen ganger kalles det også indre våkenhet.

Hensikten er å skape indre ro. For de med stor indre uro må denne først tåles, (ikke alle greier det alene), deretter erkjennes.

Hvis det skjer i terapirommet eller sammen med et menneske man stoler på, oppstår kanskje en ny innsikt eller ny, viktig erfaring. Som å bli anerkjent, sett og hørt.

For å redusere uro kan man i hverdagen bli mer oppmerksom på sanseapparatet: Lytte til fuglesangen. Ta inn lyset. Merke varmen fra sola mot huden, osv.

I det kroppslige handler det også om å utvikle kontakt til pust og muskelspenninger, og arbeide med sentrering og jording. Det siste flytter oppmerksomheten fra hodet til kroppen og gjør oss mer nærværende for rommet inni oss og mellom oss.

Dyp, indre klarhet

Den dypere hensikten med å utvikle et slikt indre nærvær, er å finne fram til dette «stedet» i oss selv på egen hånd.

Det krever trening. Ikke minst kroppsbevissthets-trening.

I den dype, klare bevissthetstilstanden finner vi fred, harmoni, glede og andre perspektiver på livet.

Herfra kan det bli lettere å takle fysisk og psykisk smerte. Her kan vi også få øye på hvem vi egentlig er innenfor ego og personlighet. Vår egentlige identitet. Den har mange navn: Selvet, sjelen, vår essens, vår indre observatør osv. Å dele erfaringer fra denne bevissthetstilstanden – med eller uten ord – i terapirommet, er gull.

Vi har som terapeuter mange slike erfaringer og kan skrive under på at når klienter finner fram til denne bevissthetstilstanden i seg selv, skjer store forandringer. I puls, pust, i nervesystem, i muskel- og skjelettsystem. Emosjonelt, kognitivt og spirituelt.

Langsomt lyttende ro

Herfra finner mange styrke til å stå i det vanskelige, kreativitet til å finne nye løsninger, ja, noen ganger også meningen med livet.

Derfor mener vi at det er på høy tid å inkludere «læren om sjelen» i både psykologien, pedagogikken og i helsevesenet generelt. Det handler om å lære å lytte innover.

Innenfor kreative fagområder er denne bevissthetstilstanden kjent som inspirasjon og intuisjon.

Det er herfra stor kunst skapes. Det er herfra nye ideer innen vitenskap og forskning kommer.

Selv om vi ikke skal være kunstnere og forskere alle sammen, så trenger vi alle den inspirasjonen som oppstår her til å leve livet. Noen ganger på nye måter for å bli friske.

Vi trenger ikke alltid en terapeut, men vi trenger absolutt flere «rom» i samfunnet hvor slike møter kan oppstå.

Langsomme, åpne, lyttende rom der det kan utfolde seg nytt liv. Særlig nå for tiden.

Redaksjonen anbefaler

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026