• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Tiden kommer

«Kalenderen fylles, og overalt møter vi bilder av alt vi «bør» få til i jobb, familieliv og fritid», skriver Cecilie Skogstad.

TID: «Der vi gjerne måler og planlegger, handler samisk tankegang mer om å være i rytme med naturen», skriver Skogstad. Foto: Morgan Housel, Unsplash.

Cecilie Skogstad

Sist oppdatert: 07.12.25  |  Publisert: 07.12.25

Forfatterinfo

Cecilie Skogstad

Cecilie Skogstad har en master i psykososialt arbeid og jobber i barnevernet i Kristiansand. Hun studerer også ved Norsk Gestaltinstitutt (NGI).

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Noen ganger føles livet som venting. Vi venter på svar. På at noe skal falle på plass. På at veien skal bli klarere.

Samtidig lever vi i et samfunn der tempoet er høyt og forventningene mange. Kalenderen fylles, og overalt møter vi bilder av alt vi «bør» få til i jobb, familieliv og fritid. Mange unge snakker åpent om stress og press, og vi merker det alle, på ulikt vis. Kanskje er det ikke alltid lett å skille mellom presset utenfra og de forventningene vi lager for oss selv.

Jeg kom over ordtaket «áigi boahtá», som på samisk kan forstås som «tiden kommer». Det rommer en enkel, men dyp visdom: Vi kan ikke alltid presse frem neste steg. Noen ting må modnes i sitt eget tempo.

I den samiske tradisjonen ser man på tid på en annen måte enn vi ofte gjør i vår kultur. Der vi gjerne måler og planlegger, handler samisk tankegang mer om å være i rytme med naturen. Årstidene, lyset, mørket og reinsdyrenes vandring følger en naturlig orden.

«Áigi boahtá», tiden kommer, handler ikke om å vente passivt, men om å stole på livets egen bevegelse. Noen prosesser trenger tid, og vi kan ikke alltid fremskynde dem – uansett hvor mye vi ønsker det. Det er nettopp når tiden får lov til å modne oss at vi kan bli tryggere i våre valg og retning i livet. Da blir det ikke en passiv tilstand, men et verktøy til innsikt.

Når alt går for fort, setter det spor i oss. Søvnen glipper. Kroppen blir rastløs. En tretthet legger seg, som ikke lar seg hvile bort. Kanskje er det bare livets egen måte å hviske: «Stans litt, gi ting tid».

Vi kan se det i arbeidshverdagen: møter som legges tett i tett, beslutninger som tas før vi har rukket å lande. Kroppen følger med, men hodet vil videre.

Når vi haster, mister vi ofte kontakt med egne behov og grenser. I gestaltterapi kaller vi dette å hoppe for fort videre – før vi har rukket å kjenne etter hva som faktisk skjer i oss. Når vi hopper for fort, mister vi muligheten til å registrere hva vi egentlig kjenner og trenger. Det er nettopp i denne oppmerksomheten gestaltterapi søker å støtte mennesker.

Å være til stede kan gi oss mer rom. Mer pust. En påminnelse om at vi ikke må løse alt på en gang, og at svaret noen ganger kommer når vi minst venter det.

Det minner meg om «tiden kommer». Når vi lar ting få puste, kan neste steg tre frem av seg selv uten at vi presser det frem.

Samtidig er det i mellomrommene vi kan få best kontakt med det som virkelig betyr noe for oss. Det gir oss en retning videre i livet.

For ofte er det nettopp i mellomrommene det viktigste skjer. Mellom ordene vi sier. Mellom planene vi legger. Mellom de store overgangene i livet. Det er der vi får øye på små nyanser vi ellers overser.

Det er ikke alltid enkelt å akseptere at ting tar tid. Men kanskje kan det hjelpe å minne oss selv på at prosesser – både våre egne og de vi står i sammen med andre – ikke alltid følger kalenderen vår.

Kanskje kan vi øve oss på å slippe litt taket. Puste mer. Lytte mer. Ikke fordi vi skal gi opp, men fordi livet ofte beveger seg i sitt eget tempo – og fordi ikke alt kan kontrolleres.

For kanskje er det nettopp i de øyeblikkene vi våger å stå stille at vi ser ting tydeligere.

Mellom slagene.
Mellom pustene.
Mellom det som var og det som skal bli.

Tiden kommer.
Alltid.

Redaksjonen anbefaler

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026