På landsmøtet denne uken skal Norsk psykologforening ta stilling til et forslag om boikott av Israel.
Dette kommer i forlengelsen av en pågående debatt om psykologers rolle i internasjonale konflikter, som har blusset opp siden Hamas’ terrorangrep mot Israel den 7. oktober 2023, og den påfølgende krigen.
Debatten har bestått av uttalelser fra Psykologforeningen, leserinnlegg og diskusjoner i ulike psykologfaglige tidsskrifter, og opprop om boikott av Israel.
Slik vi ser det, har mye av dette hatt en tone som fremstår ensidig, bastant og polariserende.
Et mer inkluderende og tillitvekkende ståsted
I vedtaksforslaget ønskes det at Psykologforeningen skal «utvikle et helhetlig rammeverk for hvordan foreningen og psykologer skal forholde seg til og agere på menneskerettighetsbrudd» (Psykologforeningen, 2025), med et særs selektivt fokus på Israel og det de beskriver som menneskerettighetsbrudd kun fra Israels side.
Vi bekymrer oss sterkt for konsekvensene av atmosfæren som det totale ordskiftet de to siste årene har skapt. Om så i tillegg et slikt boikottforslag blir vedtatt, vil Psykologforeningen foreta et veivalg som kan få store konsekvenser for tillit, inkludering og profesjonens handlingsrom.
En liknende debatt har pågått i Sverige, der Psykologförbundet har vurdert det slik at det å ta stilling i utenrikspolitiske konflikter, kriser og kriger, ikke inngår i deres oppdrag. Samtidig påpeker de at de fordømmer alle typer menneskerettighetsbrudd som skjer i verden (Psykologförbundet, 2024).
Vi anser dette som et godt eksempel på et mer inkluderende og tillitvekkende ståsted til etterfølgelse.
Ytringsfrihet og ytringsansvar
Psykologer har, som alle andre, rett til å ytre seg. Men når det gjelder organisasjoner, ser vi at Likestillings- og diskrimineringsloven (Likestillings- og diskrimineringsombudet, u.å.) gir føringer for hvordan både offentlige og private instanser kan ytre seg.
Dette blir relevant for Psykologforeningen da foreningens medlemmer arbeider i både offentlige og private tjenester, og dermed er underlagt Likestillings- og diskrimineringsloven. Om fagforeningen går inn for boikottforslaget, mener vi at dette vil gi et inntrykk av hvilke holdninger og ståsted de enkelte medlemmer også kan antas å ha.
Psykologforeningen har valgt en aktivistisk linje ved å slutte seg til opprop og bastante formuleringer om hovedsakelig én internasjonal konflikt.
Når Psykologforeningen eksempelvis støtter utestengelse av den russiske psykologforeningen fra EFPA (Psykologforeningen, u.å.), brukes det ofte som eksempel på at det ikke bare er Israel foreningen uttaler seg om.
I tilfellet med utestengelsen fra EFPA, presiserte Psykologforeningen at dette ikke innebar en fordømmelse av enkeltpersoner. En slik presisering mangler i det foreliggende forslaget om boikott av Israel, og i uttalelser fra foreningen de to siste årene (Psykologforeningen, 2023).
Fraværet av en slik presisering bærer i dagens polariserte debattklima og samfunnskontekst risiko for en bredere fordømmelse av den israelske og jødiske befolkningen, også de som lever her i Norge.
Tillit og profesjonelt handlingsrom
Vi mener Psykologforeningens valg vil få konsekvenser for både medlemmene og befolkningen vi som profesjon skal betjene. Som politiet sier: «Vi er ingen nisje-business – ett politi for alle.» Samme tankegang bør gjelde for psykologenes fagforening.
Vi vet ikke hva den enkelte bærer med seg, og må derfor møte alle med varsomhet og kultursensitivitet. En aktivistisk linje kan svekke tilliten blant dem som har behov for våre tjenester.
Et konkret eksempel på dette er brev med bekymringsmeldingen fra Det Mosaiske Trossamfund i Norge om hvordan det er å være jøde i Norge i dag, særskilt etter 7. oktober 2023 (Helmikstøl, 2025).
Brevet, sendt den 11. mars til helseministeren og flere helseorganisasjoner, inkludert Psykologforeningen, er basert på spørreundersøkelser og workshops med jødiske og israelske nordmenn.
Det fortelles om frykt for å bli identifisert med jødisk navn, bruke synlige jødiske symboler, og møte helsepersonell med tydelig politisk symbolbruk – som fører til vegring mot å oppsøke helsetjenester.
Denne utviklingen viser hvordan en aktivistisk linje kan svekke tilliten hos en norsk minoritet og innskrenke profesjonens handlingsrom.
Barrierer og lovpålagt ansvar
Likestillings- og diskrimineringsloven § 24 forplikter offentlige og private tjenesteytere til å jobbe aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering i hele sin virksomhet.
I lovens forarbeider stilles det krav om gjennomføring av en situasjonsanalyse for å avdekke potensielle barrierer som ulike grupper kan oppleve i møte med virksomheten.
Dersom det avdekkes potensielle barrierer eller risiko for diskriminering er det en plikt å vurdere å sette inn egnede tiltak for å minimere/fjerne disse. Brevet fra den jødiske minoriteten som vi har beskrevet over, avdekker helt klart potensielle barrierer som denne gruppen kan oppleve. Vi ønsker å vite hvilke tiltak Psykologforeningen vil sette i gang for å minimere barrierer og sikre likeverdige tjenester også for denne minoriteten.
Kravet til et forsvarlig arbeidsmiljø inkluderer det psykososiale. Psykologer med israelsk eller jødisk bakgrunn forteller om isolasjon og tap av kollegialt fellesskap.
Med en slik atmosfære er det også andre psykologer som ikke direkte tilhører denne etniske minoriteten, men har ulike perspektiver på konflikten, som kan oppleve å måtte skjule sine meninger for å bevare sitt profesjonelle handlingsrom og kollegiale sfære. Vi ønsker at Psykologforeningen uttaler seg om hvordan de aktivt vil jobbe for å sikre trygge, psykososiale rammer for alle sine medlemmer.
En mer inkluderende vei?
På lik linje med både den svenske (Psykologförbundet, 2024) og danske foreningen (Dansk Psykolog Forening, 2023) sin håndtering av dette temaet, ser vi at også American Psychological Association viser en mer ansvarlig tilnærming ved å anerkjenne kompleksiteten i konflikten og bekymring for lidelsen på begge sider på en tydelig måte (American Psychological Association, 2023).
Norsk psykologforening har også mulighet til å formulere seg på en måte som ivaretar både ytringsansvar og profesjonens etiske forpliktelser. Det krever balanse, varsomhet og respekt for mangfoldet blant både medlemmer og klienter.
Psykologforeningen står ved et veiskille. Skal vi være en fagforening som tar tydelig politisk stilling i internasjonale konflikter – med risiko for å ekskludere og splitte – eller en forening som bygger tillit, inkluderer og ivaretar hele befolkningen.
Valget handler ikke om Israel, eller et annet land i verden. Det handler om hvem vi er – og hvem vi er til for, her i Norge – det landet vi utøver faget vårt i.
Kilder
American Psychological Association (2023, 11. oktober). APA warns of psychological impacts of violence in Middle East.Apa.org.
Dansk Psykolog Forening (2023, 14. november). Respekter civiles rettigheder i konflikten mellem Israel og Hamas. Dp.dk.
Helmikstøl, Ø. (2025, 18. mars). Jødiske pasienter i brev til NSF: – Vi er redde. Sykepleien.no.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (u.å.). Likestillingsplikt for offentlig sektor (LOS-plikta). Ldo.no.
Psykologforeningen (u.å.). EFPA utestenger det russiske psykologforbundet. Psykologforeningen.no.
Psykologforeningen (2023). Krigen i Gaza. Psykologforeningens uttalelser i forbindelse med krigen i Gaza. Psykologforeningen.no.
Psykologforeningen (2025). Landsmøtesakene 2025. Sak 11 – Norsk psykologforening i møte med pågående menneskerettighetsbrudd. Psykologforeningen.no.
Psykologförbundet (2024). Frågor och svar om Psykologförbundets uppdrag och ställningstagande vid krig och konflikter. Psykologforbundet.no.