En viktig idé i sosialpsykologien er at både tankene og handlingene våre formes ikke bare av vår personlighet, men også av hvordan menneskene rundt oss tenker, snakker og oppfører seg.
I en studie undersøker de sveitsiske forskere Axel Franzen og Sebastian Mader hvor sterkt gruppens mening påvirker enkeltpersoners vurderinger både i enkle, visuelle oppgaver og i spørsmål om politiske holdninger.
De tar utgangspunkt i den polsk-amerikanske psykologen Solomon Aschs klassiske eksperiment fra 1950-tallet, der forsøkspersoner feilvurderte lengden på linjer fordi flertallet rundt dem bevisst ga gale svar.
Hele 35 % av deltakerne tilpasset seg gruppens feilaktige svar, noe som har blitt tolket som et sterkt bevis på sosial påvirkning.
Mange senere replikasjoner har bekreftet funnene, men de fleste er gjort med amerikanske studenter, og det er få nyere studier fra andre land.
Dette reiser et viktig spørsmål: Gjelder funnene fortsatt i dag? Eller har økt utdanning og demokratisering svekket sosial påvirkning?
Kan riktige insentiver motvirke uheldig konformitet?
En svakhet i mange Asch-studier er fraværet av insentiver. I virkelige situasjoner har handlinger konsekvenser, men i Asch-eksperimentet hadde konformitet ingen konsekvenser.
Noen nyere studier har sett på effekten av belønning, men funnene er sprikende: Noen viser økt tilpasning når oppgaven er vanskelig, andre viser redusert tilpasning ved individuelle belønninger.
Den sveitsiske studien hadde fire mål: å replikere Aschs eksperiment, undersøke effekten av økonomiske insentiver, utvide eksperimentet til politiske meninger, og utforske om personlighetstrekk påvirker tilbøyeligheten til å gi svar i tråd med flertallet.
210 studenter ved Universitetet i Bern deltok i en variant av Aschs opprinnelige linjeoppgave. Resultatene var slående like de originale: i gjennomsnitt tilpasset deltakerne seg gruppens gale svar i 33 % av tilfellene.
Sammen med nyere studier fra Japan og Bosnia-Hercegovina tyder denne studien på at sosial påvirkning er et universelt menneskelig fenomen, og at det fortsatt er relevant i dag, selv flere tiår etter Aschs første studier.
Konformitet gjelder også politiske meninger
De sveitsiske forskerne introduserte også en ny vri: noen deltakere fikk én sveitsisk franc for hvert riktige svar. Dette reduserte feilratene til 25 %, altså en nedgang på 8 prosentpoeng. Det viser at belønning kan redusere, men ikke fjerne, effekten av sosialt press.
Tidligere studier har vist sprikende resultater på dette området, så funnet gir ny innsikt i hvordan konsekvenser påvirker vår tilbøyelighet til å tilpasse oss.
Økonomiske insentiver reduserer feilraten, men belønningen var ganske beskjeden. Det gjenstår derfor et interessant spørsmål: Vil sterkere insentiver føre til enda mindre feilrate?
Forskere har også forsøkt å overføre Aschs design til mer samfunnsrelevante temaer, som politiske meninger.
Noen studier tyder på at sosial påvirkning også gjelder i slike sammenhenger, men funnene er få og metodene varierer. Deltakerne ble presentert for fem politiske spørsmål, og medhjelperne i gruppen svarte enstemmig enten «ja» eller «nei».
Resultatet viste en gjennomsnittlig tilpasning på hele 38 %, noe som tyder på at konformitet også gjelder politiske meninger.
Deltakerne i studien kjente ikke hverandre. Den ene uvitende deltakeren visste altså ikke hvem medhjelperne var. Et interessant spørsmål for videre forskning er om tilpasning er sterkere blant folk som ikke kjenner hverandre, eller om det er lettere å si imot når man er sammen med venner.
Mange lar seg styre av flertallet
I tillegg reiste forskerne spørsmålet om individuelle forskjeller: Hvorfor tilpasser noen seg lettere enn andre?
Tidligere studier har forsøkt å koble sosial tilpasning til personlighetstrekk, men med uklare resultater. Forfatterne ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom konformitet og faktorer som intelligens, selvfølelse, behov for sosial aksept og trekk fra femfaktormodellen (Big Five).
Av alle målte faktorer var det bare åpenhet som viste en signifikant negativ sammenheng med sosial tilpasning. De som skåret høyt på åpenhet, var mindre tilbøyelige til å la seg påvirke.
De øvrige personlighetstrekkene viste ingen tydelig sammenheng. Dette utfordrer tidligere funn og antyder at personlighetens rolle i sosial påvirkning fortsatt er et åpent spørsmål.
Studien viser at Aschs gamle funn fortsatt står seg. Sosial påvirkning er en sterk kraft, enten det handler om trivielle eller viktige samfunnsspørsmål. Selv når deltakerne får penger for riktige svar, lar mange seg likevel styre av flertallet.
Samtidig tyder resultatene på at evnen til å stå imot flertallet ikke så lett lar seg forklare med vanlige psykologiske trekk, bortsett fra en viss sammenheng med åpenhet.
Dette peker mot behovet for videre forskning, gjerne med andre grupper enn studenter, større belønninger og mer kontroversielle temaer.