• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hva er emosjonsfokusert parterapi?

«Problemer i parforholdet dreier seg ofte om at vi ikke klarer eller våger å vise hverandre sårbarhet og være ekte med hva vi føler og trenger», skriver Marit Sæle Bjørkhaug og kolleger ved Institutt for psykologisk rådgivning i Bergen.

EMOSJONSFOKUSERT PARTERAPI: Marit Sæle Bjørkhaug (t.v.), Hanna Aardal, Bente Austbø, Guro Rekkedal og Marit Albertsen. Foto: Institutt for psykologisk rådgivning.

Marit Sæle Bjørkhaug, Hanna Aardal, Bente Austbø, Guro Rekkedal & Marit Albertsen

Sist oppdatert: 23.04.25  |  Publisert: 23.04.25

Forfatterinfo

Marit Sæle Bjørkhaug

Psykologspesialist ved IPR Bergen, jobber med individual-, gruppe- og parterapi.

Hanna Aardal

Psykologspesialist ved IPR Bergen og PhD-kandidat.

Bente Austbø

Bente Austbø er psykologspesialist ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) i Bergen.

Guro Rekkedal

Psykologspesialist ved IPR Bergen, og Dr i psykologi. Jobber med individual-, par- og familieterapi.

Marit Albertsen

Fysioterapeut, emosjonsfokusert terapeut og PhD-kanditat ved IPR Bergen.

Når et par kommer i terapi, er det ofte som om de bærer sitt skadeskutte parforhold i hendene, og ber om hjelp til å redde det mest verdifulle de har.

Det er rørende å få lov å være sammen med paret og veilede dem i prosessen med å bryte skadelige mønstre, bearbeide emosjonelle sår, bidra til forsoning og bygge opp igjen tillit og trygghet. Men hvordan foregår egentlig emosjonsfokusert parterapi?

Parforholdets tre søyler

I emosjonsfokusert parterapi ser vi på parforholdet som bygget på tre søyler, bestående av emosjonelle og relasjonelle behov.

1. Tilknytning. Den første søylen representerer det emosjonelle båndet mellom partene. Dette handler om tryggheten på at «vi to hører sammen og tar vare på hverandre». Hvis denne søylen vakler, stiller vi oss spørsmål som:

«Er du der for meg når jeg trenger deg?», «bryr du deg om meg?» og «trenger du meg?».

Mange kjenner seg ensomme og triste, med en dyp lengsel etter fellesskap og kontakt når tilknytningen er truet.

2. Identitet. Den andre søylen representerer behovet for å bli sett og akseptert for den vi er. Vi ønsker at partneren skal kjenne oss, forstå hva som er viktig for oss og støtte vår vekst. Når denne søylen er sterk, føler vi oss verdsatt og trygge i oss selv. Når den er svak, stiller vi spørsmål som:

«Ser du hvem jeg virkelige er?», «er du stolt av meg?» og «støtter du meg i mine drømmer og ambisjoner?»

Når identitetsbehovene ikke blir møtt kan vi kjenne oss små, dumme og uviktige. Mange beskriver en følelse av å kveles, drukne eller å være fanget i forholdet når det er store mangler her.

3. Attraksjon. Den tredje og siste søylen er behovet for å være spesiell for hverandre. Det handler om lek, utforsking og begjær. Ivaretagelse av disse behovene fører ofte til glede og trivsel i forholdet.

Hvis noe mangler kan vi få følelse av å være usynlige eller livløse. Det er et signal om at forholdet trenger vitalitet.

To konfliktsykluser

Problemer i parforholdet dreier seg ofte om at vi ikke klarer eller våger å vise hverandre sårbarhet og være ekte med hva vi føler og trenger.

I stedet uttrykker vi gjerne kamuflerende følelser som kan føre til misforståelser og konflikter.

De to vanligste konfliktsyklusene par kan komme inn i handler om udekkede tilknytnings- eller identitetsbehov:

1. Tilknytningssyklus er preget av at den ene parten er pågående, mens den andre trekker seg unna.

Den pågående parten drives ofte av ensomhet og frykt for å miste den andre. Dette kan være for sårbart eller vanskelig å uttrykke og kommer ut som kritikk og sinne. «Er dette en tid å komme på?» eller: «Hvorfor må jeg gjøre alt?» istedenfor for å uttrykke at: «Jeg har savnet deg, og trenger at du er sammen med meg i dette».

Når den som trekker seg tilbake opplever seg kritisert eller angrepet, vil hen føle seg urettferdig behandlet og kjefte tilbake. Det blir som om paret gang på gang dras inn i en malstrøm av konflikt.

Jo mer den ene kjemper for kontakt ved å vise et beskyttende sinne, heller enn den egentlige lengselen etter nærhet, desto mer utilstrekkelig og oppgitt føler den andre seg, og trekker seg enda lengre bort.

Begge parter sitter igjen med en opplevelse av å drives ifra hverandre. Det blir så vondt når det kjennes som om det oppstår en uoverstigelig avgrunn mellom dem.

2. Identitstssyklus er preget av at den ene er mest dominant og den andre blir ettergivende.

Den dominante partner er tydelig i å fatte beslutninger og å definere virkeligheten. Den ettergivende part kan være usikker på seg selv, og se til den andre for råd og retning i livet.

Ofte kan dette ha fungert greit for paret en god stund, og det blir først problematisk når den ettergivende parten føler seg oversett eller fratatt sin stemme.

Jo mer definerende den ene fremstår, desto mer devaluert og styrt føler den andre seg, og får behov for å beskytte seg ved å kjempe for sin integritet. Når hen begynner å stå opp for seg selv, vil den dominante part oppleve seg truet og kjempe om å beholde kontroll.

Paret drives inn en smertefull krangel der sinnet som synes, dekker over de sårbare følelsene. Når kampen står om hvem som har mest makt, er det ofte følelse av skam over hvem man er, frykt for å miste kontroll eller frykt for å miste seg selv som ligger under.

Så hva gjør en emosjonsfokusert parterapeut?

Magien i å ta vare på hverandre og forholdet handler om å klare å være i kontakt med, og våge å vise hverandre sin sårbarhet og de ekte følelsene.

I starten av parterapien vil terapeuten møte begge med varme, vennlighet og aksept. Hen vil forstå og støtte begge to like mye, og hjelpe paret til å gjenkjenne sin unike konfliktsyklus.

Sammen finner de ut av hva som trigger at konflikten settes i gang, og paret hjelpes til å sette ord på hva som skjer i dem. Når paret kan legge merke til og sette ord på hva som skjer, heller enn å drives inn i konflikten, er de klare til å ta neste steg i terapien:

Å komme i kontakt med de dypere følelsene som ligger under kritikk, avvisning og tilbaketrekning.

Terapeuten hjelper en og en part til å uttrykke det de føler, det som kanskje har kjentes for vanskelig å sette ord på. «Det var dumt at jeg kjeftet på deg, jeg følte meg egentlig så dum fordi jeg glemte å stille opp på dugnaden», eller «Jeg mente det ikke da jeg sa jeg ville gi oss opp. Jeg var fortvilet og redd for å miste deg».

Når en part har klart å vise egne sårbare følelser, vil terapeuten være oppmerksom på å hjelpe den andre til å klare å ta dette imot, eller gi mening til hvorfor det er vanskelig.

Da jobber vi med å identifisere hva som trengs for å klare å ta imot hverandre.

Noen ganger er det gamle sår fra tidligere relasjoner som må bearbeides for den enkelte. Andre ganger handler det om å håndtere skuffelser og svik mellom partene. Paret får hjelp til å si unnskyld til hverandre og reparere relasjonen når det har oppstått små eller store brudd i kontakten.

Gradvis bygges det opp en kapasitet i begge parter til å forstå, akseptere, tåle og lindre sine egne og den andres følelser, slik at disse kan kommuniseres og danne grunnlaget for en dypere kontakt og opplevelse av samhold, nærhet og intimitet.

Redaksjonen anbefaler

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026