• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hva er emosjonsfokusert parterapi?

«Problemer i parforholdet dreier seg ofte om at vi ikke klarer eller våger å vise hverandre sårbarhet og være ekte med hva vi føler og trenger», skriver Marit Sæle Bjørkhaug og kolleger ved Institutt for psykologisk rådgivning i Bergen.

EMOSJONSFOKUSERT PARTERAPI: Marit Sæle Bjørkhaug (t.v.), Hanna Aardal, Bente Austbø, Guro Rekkedal og Marit Albertsen. Foto: Institutt for psykologisk rådgivning.

Marit Sæle Bjørkhaug, Hanna Aardal, Bente Austbø, Guro Rekkedal & Marit Albertsen

Sist oppdatert: 23.04.25  |  Publisert: 23.04.25

Forfatterinfo

Marit Sæle Bjørkhaug

Psykologspesialist ved IPR Bergen, jobber med individual-, gruppe- og parterapi.

Hanna Aardal

Psykologspesialist ved IPR Bergen og PhD-kandidat.

Bente Austbø

Bente Austbø er psykologspesialist ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) i Bergen.

Guro Rekkedal

Psykologspesialist ved IPR Bergen, og Dr i psykologi. Jobber med individual-, par- og familieterapi.

Marit Albertsen

Fysioterapeut, emosjonsfokusert terapeut og PhD-kanditat ved IPR Bergen.

Når et par kommer i terapi, er det ofte som om de bærer sitt skadeskutte parforhold i hendene, og ber om hjelp til å redde det mest verdifulle de har.

Det er rørende å få lov å være sammen med paret og veilede dem i prosessen med å bryte skadelige mønstre, bearbeide emosjonelle sår, bidra til forsoning og bygge opp igjen tillit og trygghet. Men hvordan foregår egentlig emosjonsfokusert parterapi?

Parforholdets tre søyler

I emosjonsfokusert parterapi ser vi på parforholdet som bygget på tre søyler, bestående av emosjonelle og relasjonelle behov.

1. Tilknytning. Den første søylen representerer det emosjonelle båndet mellom partene. Dette handler om tryggheten på at «vi to hører sammen og tar vare på hverandre». Hvis denne søylen vakler, stiller vi oss spørsmål som:

«Er du der for meg når jeg trenger deg?», «bryr du deg om meg?» og «trenger du meg?».

Mange kjenner seg ensomme og triste, med en dyp lengsel etter fellesskap og kontakt når tilknytningen er truet.

2. Identitet. Den andre søylen representerer behovet for å bli sett og akseptert for den vi er. Vi ønsker at partneren skal kjenne oss, forstå hva som er viktig for oss og støtte vår vekst. Når denne søylen er sterk, føler vi oss verdsatt og trygge i oss selv. Når den er svak, stiller vi spørsmål som:

«Ser du hvem jeg virkelige er?», «er du stolt av meg?» og «støtter du meg i mine drømmer og ambisjoner?»

Når identitetsbehovene ikke blir møtt kan vi kjenne oss små, dumme og uviktige. Mange beskriver en følelse av å kveles, drukne eller å være fanget i forholdet når det er store mangler her.

3. Attraksjon. Den tredje og siste søylen er behovet for å være spesiell for hverandre. Det handler om lek, utforsking og begjær. Ivaretagelse av disse behovene fører ofte til glede og trivsel i forholdet.

Hvis noe mangler kan vi få følelse av å være usynlige eller livløse. Det er et signal om at forholdet trenger vitalitet.

To konfliktsykluser

Problemer i parforholdet dreier seg ofte om at vi ikke klarer eller våger å vise hverandre sårbarhet og være ekte med hva vi føler og trenger.

I stedet uttrykker vi gjerne kamuflerende følelser som kan føre til misforståelser og konflikter.

De to vanligste konfliktsyklusene par kan komme inn i handler om udekkede tilknytnings- eller identitetsbehov:

1. Tilknytningssyklus er preget av at den ene parten er pågående, mens den andre trekker seg unna.

Den pågående parten drives ofte av ensomhet og frykt for å miste den andre. Dette kan være for sårbart eller vanskelig å uttrykke og kommer ut som kritikk og sinne. «Er dette en tid å komme på?» eller: «Hvorfor må jeg gjøre alt?» istedenfor for å uttrykke at: «Jeg har savnet deg, og trenger at du er sammen med meg i dette».

Når den som trekker seg tilbake opplever seg kritisert eller angrepet, vil hen føle seg urettferdig behandlet og kjefte tilbake. Det blir som om paret gang på gang dras inn i en malstrøm av konflikt.

Jo mer den ene kjemper for kontakt ved å vise et beskyttende sinne, heller enn den egentlige lengselen etter nærhet, desto mer utilstrekkelig og oppgitt føler den andre seg, og trekker seg enda lengre bort.

Begge parter sitter igjen med en opplevelse av å drives ifra hverandre. Det blir så vondt når det kjennes som om det oppstår en uoverstigelig avgrunn mellom dem.

2. Identitstssyklus er preget av at den ene er mest dominant og den andre blir ettergivende.

Den dominante partner er tydelig i å fatte beslutninger og å definere virkeligheten. Den ettergivende part kan være usikker på seg selv, og se til den andre for råd og retning i livet.

Ofte kan dette ha fungert greit for paret en god stund, og det blir først problematisk når den ettergivende parten føler seg oversett eller fratatt sin stemme.

Jo mer definerende den ene fremstår, desto mer devaluert og styrt føler den andre seg, og får behov for å beskytte seg ved å kjempe for sin integritet. Når hen begynner å stå opp for seg selv, vil den dominante part oppleve seg truet og kjempe om å beholde kontroll.

Paret drives inn en smertefull krangel der sinnet som synes, dekker over de sårbare følelsene. Når kampen står om hvem som har mest makt, er det ofte følelse av skam over hvem man er, frykt for å miste kontroll eller frykt for å miste seg selv som ligger under.

Så hva gjør en emosjonsfokusert parterapeut?

Magien i å ta vare på hverandre og forholdet handler om å klare å være i kontakt med, og våge å vise hverandre sin sårbarhet og de ekte følelsene.

I starten av parterapien vil terapeuten møte begge med varme, vennlighet og aksept. Hen vil forstå og støtte begge to like mye, og hjelpe paret til å gjenkjenne sin unike konfliktsyklus.

Sammen finner de ut av hva som trigger at konflikten settes i gang, og paret hjelpes til å sette ord på hva som skjer i dem. Når paret kan legge merke til og sette ord på hva som skjer, heller enn å drives inn i konflikten, er de klare til å ta neste steg i terapien:

Å komme i kontakt med de dypere følelsene som ligger under kritikk, avvisning og tilbaketrekning.

Terapeuten hjelper en og en part til å uttrykke det de føler, det som kanskje har kjentes for vanskelig å sette ord på. «Det var dumt at jeg kjeftet på deg, jeg følte meg egentlig så dum fordi jeg glemte å stille opp på dugnaden», eller «Jeg mente det ikke da jeg sa jeg ville gi oss opp. Jeg var fortvilet og redd for å miste deg».

Når en part har klart å vise egne sårbare følelser, vil terapeuten være oppmerksom på å hjelpe den andre til å klare å ta dette imot, eller gi mening til hvorfor det er vanskelig.

Da jobber vi med å identifisere hva som trengs for å klare å ta imot hverandre.

Noen ganger er det gamle sår fra tidligere relasjoner som må bearbeides for den enkelte. Andre ganger handler det om å håndtere skuffelser og svik mellom partene. Paret får hjelp til å si unnskyld til hverandre og reparere relasjonen når det har oppstått små eller store brudd i kontakten.

Gradvis bygges det opp en kapasitet i begge parter til å forstå, akseptere, tåle og lindre sine egne og den andres følelser, slik at disse kan kommuniseres og danne grunnlaget for en dypere kontakt og opplevelse av samhold, nærhet og intimitet.

Redaksjonen anbefaler

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025