• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hva er emosjonsfokusert parterapi?

«Problemer i parforholdet dreier seg ofte om at vi ikke klarer eller våger å vise hverandre sårbarhet og være ekte med hva vi føler og trenger», skriver Marit Sæle Bjørkhaug og kolleger ved Institutt for psykologisk rådgivning i Bergen.

EMOSJONSFOKUSERT PARTERAPI: Marit Sæle Bjørkhaug (t.v.), Hanna Aardal, Bente Austbø, Guro Rekkedal og Marit Albertsen. Foto: Institutt for psykologisk rådgivning.

Marit Sæle Bjørkhaug, Hanna Aardal, Bente Austbø, Guro Rekkedal & Marit Albertsen

Sist oppdatert: 23.04.25  |  Publisert: 23.04.25

Forfatterinfo

Marit Sæle Bjørkhaug

Psykologspesialist ved IPR Bergen, jobber med individual-, gruppe- og parterapi.

Hanna Aardal

Psykologspesialist ved IPR Bergen og PhD-kandidat.

Bente Austbø

Bente Austbø er psykologspesialist ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) i Bergen.

Guro Rekkedal

Psykologspesialist ved IPR Bergen, og Dr i psykologi. Jobber med individual-, par- og familieterapi.

Marit Albertsen

Fysioterapeut, emosjonsfokusert terapeut og PhD-kanditat ved IPR Bergen.

Når et par kommer i terapi, er det ofte som om de bærer sitt skadeskutte parforhold i hendene, og ber om hjelp til å redde det mest verdifulle de har.

Det er rørende å få lov å være sammen med paret og veilede dem i prosessen med å bryte skadelige mønstre, bearbeide emosjonelle sår, bidra til forsoning og bygge opp igjen tillit og trygghet. Men hvordan foregår egentlig emosjonsfokusert parterapi?

Parforholdets tre søyler

I emosjonsfokusert parterapi ser vi på parforholdet som bygget på tre søyler, bestående av emosjonelle og relasjonelle behov.

1. Tilknytning. Den første søylen representerer det emosjonelle båndet mellom partene. Dette handler om tryggheten på at «vi to hører sammen og tar vare på hverandre». Hvis denne søylen vakler, stiller vi oss spørsmål som:

«Er du der for meg når jeg trenger deg?», «bryr du deg om meg?» og «trenger du meg?».

Mange kjenner seg ensomme og triste, med en dyp lengsel etter fellesskap og kontakt når tilknytningen er truet.

2. Identitet. Den andre søylen representerer behovet for å bli sett og akseptert for den vi er. Vi ønsker at partneren skal kjenne oss, forstå hva som er viktig for oss og støtte vår vekst. Når denne søylen er sterk, føler vi oss verdsatt og trygge i oss selv. Når den er svak, stiller vi spørsmål som:

«Ser du hvem jeg virkelige er?», «er du stolt av meg?» og «støtter du meg i mine drømmer og ambisjoner?»

Når identitetsbehovene ikke blir møtt kan vi kjenne oss små, dumme og uviktige. Mange beskriver en følelse av å kveles, drukne eller å være fanget i forholdet når det er store mangler her.

3. Attraksjon. Den tredje og siste søylen er behovet for å være spesiell for hverandre. Det handler om lek, utforsking og begjær. Ivaretagelse av disse behovene fører ofte til glede og trivsel i forholdet.

Hvis noe mangler kan vi få følelse av å være usynlige eller livløse. Det er et signal om at forholdet trenger vitalitet.

To konfliktsykluser

Problemer i parforholdet dreier seg ofte om at vi ikke klarer eller våger å vise hverandre sårbarhet og være ekte med hva vi føler og trenger.

I stedet uttrykker vi gjerne kamuflerende følelser som kan føre til misforståelser og konflikter.

De to vanligste konfliktsyklusene par kan komme inn i handler om udekkede tilknytnings- eller identitetsbehov:

1. Tilknytningssyklus er preget av at den ene parten er pågående, mens den andre trekker seg unna.

Den pågående parten drives ofte av ensomhet og frykt for å miste den andre. Dette kan være for sårbart eller vanskelig å uttrykke og kommer ut som kritikk og sinne. «Er dette en tid å komme på?» eller: «Hvorfor må jeg gjøre alt?» istedenfor for å uttrykke at: «Jeg har savnet deg, og trenger at du er sammen med meg i dette».

Når den som trekker seg tilbake opplever seg kritisert eller angrepet, vil hen føle seg urettferdig behandlet og kjefte tilbake. Det blir som om paret gang på gang dras inn i en malstrøm av konflikt.

Jo mer den ene kjemper for kontakt ved å vise et beskyttende sinne, heller enn den egentlige lengselen etter nærhet, desto mer utilstrekkelig og oppgitt føler den andre seg, og trekker seg enda lengre bort.

Begge parter sitter igjen med en opplevelse av å drives ifra hverandre. Det blir så vondt når det kjennes som om det oppstår en uoverstigelig avgrunn mellom dem.

2. Identitstssyklus er preget av at den ene er mest dominant og den andre blir ettergivende.

Den dominante partner er tydelig i å fatte beslutninger og å definere virkeligheten. Den ettergivende part kan være usikker på seg selv, og se til den andre for råd og retning i livet.

Ofte kan dette ha fungert greit for paret en god stund, og det blir først problematisk når den ettergivende parten føler seg oversett eller fratatt sin stemme.

Jo mer definerende den ene fremstår, desto mer devaluert og styrt føler den andre seg, og får behov for å beskytte seg ved å kjempe for sin integritet. Når hen begynner å stå opp for seg selv, vil den dominante part oppleve seg truet og kjempe om å beholde kontroll.

Paret drives inn en smertefull krangel der sinnet som synes, dekker over de sårbare følelsene. Når kampen står om hvem som har mest makt, er det ofte følelse av skam over hvem man er, frykt for å miste kontroll eller frykt for å miste seg selv som ligger under.

Så hva gjør en emosjonsfokusert parterapeut?

Magien i å ta vare på hverandre og forholdet handler om å klare å være i kontakt med, og våge å vise hverandre sin sårbarhet og de ekte følelsene.

I starten av parterapien vil terapeuten møte begge med varme, vennlighet og aksept. Hen vil forstå og støtte begge to like mye, og hjelpe paret til å gjenkjenne sin unike konfliktsyklus.

Sammen finner de ut av hva som trigger at konflikten settes i gang, og paret hjelpes til å sette ord på hva som skjer i dem. Når paret kan legge merke til og sette ord på hva som skjer, heller enn å drives inn i konflikten, er de klare til å ta neste steg i terapien:

Å komme i kontakt med de dypere følelsene som ligger under kritikk, avvisning og tilbaketrekning.

Terapeuten hjelper en og en part til å uttrykke det de føler, det som kanskje har kjentes for vanskelig å sette ord på. «Det var dumt at jeg kjeftet på deg, jeg følte meg egentlig så dum fordi jeg glemte å stille opp på dugnaden», eller «Jeg mente det ikke da jeg sa jeg ville gi oss opp. Jeg var fortvilet og redd for å miste deg».

Når en part har klart å vise egne sårbare følelser, vil terapeuten være oppmerksom på å hjelpe den andre til å klare å ta dette imot, eller gi mening til hvorfor det er vanskelig.

Da jobber vi med å identifisere hva som trengs for å klare å ta imot hverandre.

Noen ganger er det gamle sår fra tidligere relasjoner som må bearbeides for den enkelte. Andre ganger handler det om å håndtere skuffelser og svik mellom partene. Paret får hjelp til å si unnskyld til hverandre og reparere relasjonen når det har oppstått små eller store brudd i kontakten.

Gradvis bygges det opp en kapasitet i begge parter til å forstå, akseptere, tåle og lindre sine egne og den andres følelser, slik at disse kan kommuniseres og danne grunnlaget for en dypere kontakt og opplevelse av samhold, nærhet og intimitet.

Redaksjonen anbefaler

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Kjerringa mot strømmen: Hvordan Antoinette Brown Blackwell målbandt Darwin

  • Ytringer

Noen av de mest alvorlige truslene i et barns liv, er usynlige

  • Nyheter, Pluss

Ventilering kan være bra for stressnivået

  • Nyheter, Pluss

Kan musikk hindre frafall i skolen?

  • Nyheter, Pluss

Foreldrerollen er blitt et individualprosjekt

  • Nyheter, Pluss

Verden blir stadig mer urolig. Men er det grunn til å frykte en krig?

  • Nyheter, Pluss

Ny studie avdekker tidlig tegn på demens

  • Nyheter, Pluss

Rigiditet som evolusjonær ressurs: Vi er handlekraftige og handlings­lammede samtidig

  • Ytringer

De fleste dødelige overdoser skjer innenfor husets fire vegger

  • Nyheter, Pluss

Tarmbakterier kan være årsaken til depresjon hos folk med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

Traumer i barndommen: Hvem går det bra med, og hvem trenger hjelp?

  • Nyheter, Pluss

Derfor hoper psykiske lidelser seg ofte opp

  • Nyheter, Pluss

Arbeidsplassen skal være helsefremmende – også for gravide

  • Nyheter, Pluss

Slanking midt i livet er ikke bare bra for hjernen, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Seks tegn på uløste traumer

  • Nyheter, Pluss

Ett skritt nærmere å forstå hvordan ADHD-medisiner fungerer, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Norske barnehager har nesten aldri nok ansatte til stede for barna

  • Nyheter, Pluss

Våkner du midt på natten av angst eller stress? Dette skjer i hjernen

  • Nyheter, Pluss

– Det at en vanskelig barndom setter spor i kroppen, har vi visst lenge

  • Nyheter, Pluss

Flere strever i overgangen til foreldreskapet. Likevel er hjelpen vanskelig å finne

  • Nyheter, Pluss

Skyld og skam kommer fra ulike steder i hjernen

  • Nyheter, Pluss

– Vi prøver å optimalisere oss lykkelige, men ender bare opp mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Å hjelpe andre holder deg ung

  • Nyheter, Pluss

Her er de 10 mest leste ytringene i Psykologisk.no i 2025

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026