Historiene som omtales av Psykologisk.no er bekymringsfulle, og vi er klar over at leger har høy arbeidsbelastning og at noen kolleger opplever særlig belastende arbeidsforhold. Flere undersøkelser bekrefter at leger har lange arbeidsdager og høyere arbeidsbelastning enn gjennomsnittet av norsk arbeidsliv.
Derfor er kollektivt vern og forsvarlige arbeidstidsordninger så viktig. Men altfor ofte er det langt mellom liv og lære i helsetjenesten. Det vi avtaler blir ikke fulgt opp og også noen steder motarbeidet. Dette er noe alle tillitsvalgte jobber utrettelig med. Alle sykehus har tillitsvalgte. Om det mangler en på avdelingen, er det en på klinikk- og foretaksnivå.
Fastlegene og de kommunalt ansatte har også dedikerte tillitsvalgte. Som fagforening er vi helt avhengig av at leger tar kontakt med oss, slik at vi får oversikt over situasjonen og kan bistå til å følge opp den enkelte arbeidsplass.
Alle har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Yttergrensene i avtalen er på ingen måte en vurdering av hva som er forsvarlig på den enkelte leges arbeidssted. Det er arbeidsgivers ansvar å gjøre forsvarlighetsvurderinger av alle tjenesteplaner sammen med tillitsvalgte.
Det er ingenting som tyder på at kvinner har lavere arbeidskapasitet enn menn, men kvinner opplever utfordringer knyttet til svangerskap, amming og manglende tilrettelegging. Tariffavtalene regulerer dette, men det viser seg i praksis å være vanskelig flere steder. Dette må samfunnet ta høyde for når det blir stadig flere kvinnelige leger.
I krevende tider er det ekstra viktig at vi som leger husker å ta vare på oss selv, og ikke minst ta vare på hverandre. At vi skal ta vare på egen helse før vi kan hjelpe andre, er vi også forpliktet til etter de etiske retningslinjene til Verdens helseorganisasjon (WHO).
BOKUTDRAG: Jeg er glad for at jeg ble lege – og litt glad for at jeg ikke visste hva jeg bega meg ut på
Samtidig har leger, som andre, ulik arbeidskapasitet. Vi må derfor respektere at vi er forskjellige og har ulike behov, også på jobb. Noen vil og kan gå ekstravakter, mens andre ikke har kapasitet til det akkurat nå. Det viktige er at vi trenger alle i arbeidslivet – og at alle vil utgjøre en forskjell for de som trenger helsehjelp. Det må en god arbeidsplass kunne romme.
Arbeidstidsordningene må også ses i sammenheng med øvrige rammevilkår i helsetjenesten. Derfor jobber vi for at mer av legers arbeidstid må gå til pasientbehandling, forskning, undervisning og kvalitetsforbedring. Dette forutsetter mer målrettede investeringer i helsetjenestens infrastruktur – og langt bedre utnyttelse av kjernekompetansen til helsepersonell. Tidstyvene må bort, være seg dårlige IT-systemer eller unødig byråkrati og rapportering. Sykehusbyggene må være store nok, det kliniske støttepersonellet må tilbake, antall ledernivå må reduseres og stedlig ledelse med reell beslutningsmyndighet må innføres på alle sykehus.
En vingeklippet lokal ledelse er en hemsko for nødvendig utvikling.
Vi jobber nå med et større prosjekt som ser på legers arbeidstid og lønnsforhold opp mot hovedoppgjøret 2024, når tariffavtalen skal forhandles på nytt. Vi har en arbeidsgruppe med arbeidsgiversiden om forsvarlighetsvurdering av arbeidstid- og planer, og følger opp lokale saker hver eneste dag.
Som komplett profesjonsforening har Legeforeningen flere støttetilbud for medlemmer i vanskelige livssituasjoner. Støttekollegaordningen, Ressurssenteret Villa Sana og Trasoppklinikken er alle tilbud medlemmene kan og bør benytte seg av når de har behov for det.