Tirsdag 30. mai lanserte tidligere statsminister Erna Solberg (H) og Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen Høyres plan for psykisk helse-arbeidet i Norge.
Psykologisk.no var til stede på Høyres hus under lanseringen, og noen av stikkordene er evidensbasert behandling, personsentrert behandling, recoverybaserte metoder og økt kapasitet hos lavterskeltilbudene og hos frivilligheten.
– Dette er et sammensatt og krevende felt. Vi snakker mye om psykisk helse, men det vi kanskje ikke snakker nok om er om det faktisk er høyere forekomst av psykiske helseplager i landet vårt, eller om vi er flinkere til å avdekke det fordi vi snakker mye om det, sier Solberg under lanseringen.
– Vi vet ikke alltid hva som hjelper
– En av utfordringene er at vi ikke alltid vet hva som hjelper, sier Solberg.
Planen, som kalles «Hjelp som hjelper», legger derfor vekt på systematiske tilbakemeldinger, mer personsentrert behandling, mer evidensbasert behandling, og recoverybasert behandling.
Høyre er også opptatt av å skille mellom hjelp og helsehjelp på psykisk helse-feltet.
– Ikke alle har alvorlige diagnoser, og det er viktig at vi bruker spesialisthelsetjenesten til de alvorlige tilfellene, sier hun.
Helheten i hjelpetilbudet er viktig, og partiet ønsker derfor å øke tilskuddene til lavterskeltjenester med 53 millioner kroner til sammen.
Disse tiltakene vil Høyre ha
– Det er pasientens opplevelse av behandlingen og om den fungerer som er det viktigste innenfor psykisk helse, sier Solberg.
De vil derfor øke kvalitet og kunnskap i helsetjenestene og ønsker mer forskning på hvilke metoder som fungerer, særlig innefor spiseforstyrrelser.
– Kunnskap om psykisk helse er like viktig som kunnskap om fysisk helse. Man vet hvordan man kan forebygge fysisk sykdom, men man vet ikke alltid hvordan man kan forebygge psykiske plager, sier Solberg.
Blant tiltakene som foreslås finner man blant annet:
- Rask psykisk helsehjelp rettet mot barn og unge
- Bedre tilgang til forebyggende hjelp mot spiseforstyrrelser
- Digitale og lett tilgjengelige selvhjelpstjenester
- Primærhelseteam som modell for tverrfaglig samarbeid – der fastlege og psykolog er en del av teamet
- Sikre bedre samhandling mellom fastlege, psykolog, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og annet helsepersonell for en helhetlig oppfølging av personer med psykiske lidelser
- Øke aldersgrensen hos BUP fra 18 til 25 år
- Utredning og behandling for psykisk sykdom for eldre, på lik linje med yngre
- Vurdere å innføre screening av psykisk helse som en del av svangerskapskontroll
- Sikre bedre oppfølging og hjelp i forbindelse med svangerskap og barsel for å forebygge og behandle fødselsdepresjon
Dersom flere får tidlig hjelp, unngår man at psykiske plager som i utgangspunktet er små vokser seg større, sier Trøen.
– Køene som starter hos lavterskeltilbudene blir overført til spesialisthelsetjenesten, sier hun.
Siden 2018 har også andelen som avvises hos DPS økt fra 19 til 26 prosent. Det betyr at hver fjerde person som oppsøker hjelp for psykiske helseplager, ikke får hjelp. Høyre vil derfor at det skal gis en faglig begrunnelse for avslaget samt veiledning og forslag til annen aktuell behandling eller oppfølging.