I 2020 tok jeg steget inn i arbeids- og organisasjonspsykologien som følge av interesse for samspillet mellom mennesker og systemer, og ledelse ikke minst.
Brukte mer psykologi enn noe annet sted
Ganske raskt tok jeg et helhjertet hopp inn i organisasjonslivet, som HR-direktør for et IT-selskap i vekst. Jeg valgte meg da inn i en rolle som nok kolliderer med den etablerte og sterkt regulerte hjelperrollen vi ofte har vår identitet som profesjonsutøvere knyttet til. Men det har vært mye kraft i den kollisjonen.
Det er i næringslivet jeg har blitt mest utfordret som fagperson. Det er der jeg har stilt flest spørsmål ved de rammene psykologer jobber innenfor og hvordan vi bruker faget vårt. Godt planta i IT-bransjen opplever jeg å ha brukt mer psykologi og hatt mer innflytelse i faget enn noe annet sted.
Først og fremst fordi mennesker jo er mennesker alle steder de er, til enhver tid. På arbeidsplassen tilbringer vi mesteparten av dagen og de rammene som etableres i organisasjonen har enorm innvirkning på den enkeltes liv. Som klinikere hører vi mest om det som foregår på arbeidsplassen når det er en konflikt eller misnøye. Når noe ikke fungerer. Samtidig kan en arbeidsplass hvor man trives være kilde til mening. Å være i arbeid handler om mye: Identitet, tilhørighet og mestring.
Har reell innflytelse på menneskene
De endringsprosessene som finner sted i et menneskes liv er ofte overførbare til de endringsprosessene som utspiller seg i organisasjonen. En slik vinkling gir en hensiktsmessig forståelsesramme inn mot arbeidslivet og som psykologer har vi bedre forutsetninger for å gå inn i det en mange andre yrkesgrupper. Men vi trenger ikke nøye oss med å forstå. Vi kan endre rammer, strukturer og systemer.
HR er et felt hvor psykologene kan bidra. I en tid hvor fagområdet HR oftere har innpass i ledelse er mulighetene for reell innflytelse mange.
For oss psykologer er det en selvfølge at det er mennesker som skaper verdier i en organisasjon. Det er en selvfølge at det er arbeidstakerne som må vies oppmerksomhet dersom utvikling og innovasjon skal være mulig. Vi kjenner teoriene om motivasjon, endring og motstand, påvirkning og beslutningsprosesser – alt som skal til for å påvirke mennesker der de er, når de er der, og ikke bare i terapirommet. Kunnskap om disse tingene er ikke en selvfølge over alt. Samtidig påstår jeg at de færreste psykologer forholder seg til at det private næringslivet i det hele tatt eksisterer, eller anerkjenner hvilke faglige utviklingsmuligheter som finnes for oss der.
Kan bruke psykologien der beslutninger tas
Jeg tror at vår påvirkningskraft er størst når vi går inn for å påvirke systemer der det er makt i omløp. Når vi tør å utfordre etablerte sannheter i faget. Ved å satse på ledelse og tørre å påta seg utradisjonelle roller i arbeidslivet kan vi bruke psykologen der beslutninger tas, og der mange mennesker påvirkes i det daglige. Arbeidslivet er et godt sted å begynne.