• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Ytringer

Menneskets mangler og selvmordets kompleksitet

«Vi bør med fordel erkjenne at det er krefter i mennesket som unndrar seg enhver form for prediksjon, kategorisering og forståelse», skriver Farhan Shah i dette innlegget.

EN GÅTE: Menneskelivet er et mysterium, som ikke kan forstås helt og fullt ut, verken gjennom human– eller naturvitenskapelige tilnærminger, skriver Shah. Foto: Privat.

Farhan Shah

Sist oppdatert: 17.03.23  |  Publisert: 17.03.23

Forfatterinfo

Farhan Shah

Farhan Shah er filosof ved senter for Prosesstudier ved Willamette University i Salem i USA og rådgiver ved senter for åpen og relasjonell teologi ved Nampa i Idaho i USA.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

En sentral innsikt i den eksistensielle tilnærmingen er knyttet til menneskelivets radikale u-ferdighet. Vi er født som mangelvesener. Født i en åpen verden, med mangler, er vi på et vis dømt til å utforme en verden for oss, individuelt vel så mye i fellesskap.

Menneskelivet er ikke noe bastant foreliggende, prefabrikkert for oss. Kjernepunktet har å gjøre med eksistensens iboende skjørhet og ustabilitet som et grunnvilkår: våre livsnarrativer, livsprosjekter, strukturer og rutiner er kun et tynt ferniss, som er stadig truet av oppløsning, meningsløshet og kaos. Eller anomi, en normløs og lovløs tilstand.

Denne meningsløsheten og uhjemligheten kan være så intens og terroriserende å bære at individet heller velger å søke døden.

Livet er grunnleggende uforutsigbart

Om dette eksistensbruddet og dragningen mot selvmordet som en radikal flukt, skriver psykologen Wera Sæther: «Ingen av oss «kan» selvmordet. Ingen som snakker om det, vet fullt ut hva det dreier seg om. De som virkelig vet det, de selvmordserfarne, kan ikke lenger snakke. Det finnes få som nesten gjennomførte det, men ble reddet, som blottstiller seg offentlig etterpå.»

Og hun fortsetter: «Vi andre har en mer eller mindre begrenset intuitiv fantasi, vi kan bare ane den selvmyrdedes indre prosess. Og det kan vi fordi som mulighet er den alles. Selvmordet er ikke det andre, der borte trygt forvart hos pasienten, klienten, den forvirret lidende. Selvmordets gru er ikke minst det at denne handlingen kunne vært din eller min.»

Om vi tar inn over oss dette perspektivet, er det ikke til å unngå å stille seg undrende over de forsvarsverk vi har utviklet mot en dypere erkjennelse av menneskelivets fundamentale uforutsigbarhet.

Et jernbur

Livet står hele tiden overfor trusselen om kollaps. Det kan kollapse i anomi som kan ikke fanges, beherskes og kontrolleres i diagnostiske kategorier og sykdomsmodeller.

Kan denne u-ferdigheten, mangelen på værensfylde og en slags totalitet være årsaken til imaginære drømmer og ønsker om en dag å overskride denne mangeltilstanden? Filosofen Kjell Roger Solheim skriver følgende om temaet: «Er det ikke dette hoppet dragningen mot selvmordet dreier seg om? Vekk fra løftene om at en dag vil alt bli så mye bedre. Vekk fra anerkjennelsens dialektikk og dens løfter om fremtidig mestring på de felter hvor man ble ydmyket.»

En treffende manifestasjon på det imaginære er når suicidalitet blir gjort som til en underliggende uforanderlig essens, en depressiv lidelse, en patologi med farmakologisk behandling som intervensjon; og dermed noe som kan måles, kontrolleres og fanges i det biomedisinske jernburet.

I en sykdoms- og diagnosefokusert kultur, er det lett å falle for lettvinte tilnærminger hvor hovedfokuset blir å finne hva som feiler en snarere enn å forsøke å forstå mennesker med livsproblemer.

«Hva er galt med deg?»

I møte med mennesker hvor denne dragningen mot selvmord blir forlokkende, trenger vi å skape og fostre en kultur som toner seg inn på den enkeltes livsnarrativ, og dermed tone ned fokuset på diagnose og patologisering. På denne måten kan flere som bærer livssmerte føle på en gjenkjennelighet løsrevet fra moralisme og et sykdomsspråk.

Til tross for at toneangivende aktører argumenterer for en biopsykososial modell, er det likevel slik at den medisinske forståelsen av suicidalitet er mainstream, og blir således tillagt større vekt enn en mer holistisk og tverrfaglig tilnærming, som inkluderer sosioøkonomiske, kulturhistoriske og eksistensielle determinanter og faktorer i forståelsen av det suicidale sammenbruddet.

Når man skal finne årsaker til suicidalitet, så er det spesielt den kjemisk-deterministiske tilgangen som har en tendens til å dominere suicidologi, med fokus på standardiserte risikofaktorbaserte vurderinger og medikamentell behandling som intervensjon.

Fokuset ligger altså på en underliggende individualpatologi, en essens, som på kausalt vis «tvinger» den selvmordsnære i å utføre selvmord eller selvmordsforsøk. Fokuset er rettet mot spørsmålet «hva er galt med deg» istedenfor «hva har skjedd med deg», for å låne uttrykket til Power Threat Meaning Framework.

Demoner og onde ånder

Nå er det slik at både kjemi og sosiokulturelle forhold spiller en rolle i forståelsen av suicidalitet, men selv i det suicidale sammenbruddet er individet en aktør og deltager, snarere enn en tilskuer eller en marionett underlagt krefter og prosesser som «tvinger» det til å handle og velge i bestemte retninger.

Det store fokuset på en kjemisk-deterministisk tilnærming til suicidalitet har i stor utstrekning den samme rollen som demoner og onde ånder hadde frem til midten av 1700-tallet i Vesten. Altså, det er noe fremmed som tar bolig i individet og besetter det slik at det begår alskens selvdestruktive handlinger.

Den eneste signifikante forskjellen mellom en religiøs forklaringsmodell og en biomedisinsk forklaringsmodell, er at sinnslidelser ble ansett som en tilstand som ikke kunne behandles. Fra midten av 1800-tallet flyttes sinnslidelsen inn under medisinens domene, som nå faller inn under kategorien psykiske forstyrrelser som prinsipielt lar seg behandle.

Et numment samfunn

Ut fra et konstruktivt-kritisk perspektiv, bør ikke siktemålet være kun å løfte frem opinionen, den delen av kulturen som kan tas fram til debatt hvor det er ulike meningsbrytninger. Vi bør forsøke å løfte frem doxa, den mer underforståtte delen av kulturen hvor ideene og narrativer om suicidalitet ikke preges av historisk kontingens, men snarere som truismer og selvinnlysende sannheter.

I denne sammenheng er en viktig intervensjon å verne om kompleksiteten, og endog vår utilstrekkelighet, som definerer selvmord og selvmordsforsøk. For hvis problemstillingene fremstår i en forenklet utgave, gis det også plass til lettsindige og overflatiske forklaringsmodeller og forståelser.

Istedenfor å spørre oss hva som gjør oss ulykkelige, hva som gjør oss håpløse, fortvilte og utsatt for meningskriser, forsøker vi i en terapeutisk og medikalisert kultur å eliminere nevrotransmittere i hjernen som gjør oss kapable til disse følelsene og stemningene.

Farene i den medikaliserende kulturen ligger i at vi beveger oss til et samfunn kjemisk renset for ubehagelige stemninger og utfordringer. Vi blir mindre robuste med mindre grad av motstand til å stå i livets iboende tragedier og smerter, individuelt vel så mye i et fellesskap. Vi skaper på denne måten et bedøvelsessamfunn, for å sitere psykolog Gry Stålsett.

Et korrektiv til dagens forståelse

Det å begrense individets eksistens til noe som bestemmes av gener og nevrofysiologiske prosesser, uten å ta høyde for at individer først og fremst befinner seg i en kulturhistorisk og sosialøkonomisk kontekst, fører til at vi mister blikket for vesentlige dimensjoner ved menneskelivet der lidelsene oppstår.

Sagt med Arnulf Kolstads ord: «…vi leter etter årsaken til psykiske lidelser på feil sted; på et sted der legevitenskapen har prestisje, i biologien, men ikke der lidelsene faktisk oppstår, i møtet med andre mennesker og generelt i det livet vi lever eller utsettes for.» Han mener vi trenger å «utvikle et korrektiv til gårsdagens gen- og hjernefetisjisme».

Fra et eksistensfilosofisk perspektiv, er det et vesentlig spørsmål som melder seg i det selvmordsforebyggende arbeidet: «Ønsker jeg selv, dypest sett, å leve? Vil jeg leve?». Et problem med dagens forståelse av selvmord er at forebygging og behandling er basert på en paternalistisk og moralistisk holdning som implisitt arbeider ut fra premisset om at alle skal leve.

Spørsmålet «vil jeg leve?» inneholder to vesentlige aspekter: «vil jeg» og «leve». «Vil jeg» innebærer hvem som avgjør. Folk flest har innpodet den holdning at de skal leve, uavhengig av livets kvalitet. På denne måten kan psykisk helsevern, paradoksalt nok, hindre mennesker i å utvikle viljen til å leve.

Menneskelivet – et mysterium

«Å leve» innehar den viktige dimensjonen «livsmening». Hva innebærer det å leve? Hva er livsmening for meg? Hva gjør at jeg kan velge å leve fremfor å velge døden, selv når mørket legger seg knugende over livet?

Selvmordet som et eksistensielt valg inngår i menneskelivets iboende ustabilitet, som ikke kan predikeres gjennom avanserte statistiske metoder og modeller. Eller som filosof Vigdis Songe-Møller har sagt: «Selvmord kan fremstå som en unaturlig handling, men da glemmer vi nettopp dette; at selvmord er en del av menneskets muligheter. Det sier noe om vår utsatte eksistensielle stilling, som vi ikke deler med noen andre levende vesener.»

Vi bør med fordel erkjenne at det er krefter i mennesket som unndrar seg enhver form for prediksjon, kategorisering og forståelse. Det er selvdestruktive og grenseoverskridende krefter vi ikke kan nå inn til. Menneskelivet er et mysterium, som ikke kan forstås helt og fullt ut, verken gjennom human– eller naturvitenskapelige tilnærminger.

En realistisk samtale om selvmord bør med fordel inkorporere farene som ligger i hangen og trangen til å strekke seg etter de imaginære drømmene – etter denne totaliseringen av menneskelivet. Det er disse ubehagelige, dog livsviktige, samtalene om selvmord og psykisk helse og uhelse vi må løfte frem – i fagmiljøer vel så som i den offentlige diskursen.

Siste saker

Kampanje om psykisk vold: – Vi må være på de kanalene ungdom bruker

  • Nyheter, Pluss

Hva er det med musikk som berører?

  • Ytringer

Forskere har for første gang kartlagt en fullstendig hjerne – til en flue

  • Nyheter, Pluss

Blir du overdrevent irritert av smattelyder? Da kan du lide av misofoni

  • Nyheter, Pluss

Melatonin kan minske risikoen for selvskading hos unge

  • Nyheter, Pluss

Søstrene går til kamp mot endometriose: Skal streame i 24 timer

  • Nyheter, Pluss

Tre strategier for å takle meningsløsheten

  • Ytringer

Søtsaker endrer hjernen vår

  • Nyheter, Pluss

Mennesker er mindre tilfredse med ekteskapet hvis partneren har sosial anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Jenter og gutters hjerne utvikles ulikt

  • Nyheter, Pluss

Åpent kontorlandskap forbundet med høyere sykefravær

  • Arbeidsliv, Nyheter

Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                    Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hjerneorgasmen

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Hurra for god nok lytting

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kunsten å ta del i andres glede

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Er keiseren naken eller ikke?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hva har B. F. Skinner og sosiale medier til felles?

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Sinte voksne barn

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Rorschach-testen: «Hva ser du i dette bildet?»

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Psyken har en makaber skyggeside

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Mirakla si tid er ikkje over

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Kunsten å le av andre

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Flyr du også litt for nærme solen?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Det vanskelige båndet mellom forelder og barn

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Farhan Shah

                                      Farhan Shah er filosof ved senter for Prosesstudier ved Willamette University i Salem i USA og rådgiver ved senter for åpen og relasjonell teologi ved Nampa i Idaho i USA.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Administrasjons­sjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023