Leonard Cohens musikk representerer en melankolsk undring over tilværelsen. Den kan oppleves som en observerende ro, oppmerksomhet, tilstedeværelse eller mindfulness.
Musikkopplevelser er individuelle, men kan for mange gi like mye energi eller avslapping som andre øvelser for oppmerksomt nærvær.
Cohens musikk er betydningsfull for mange. Tekstene er poetiske og sangene fremføres med en rolig, nesten meditativ dyp barytonstemme. Stemningen og tempoet gir lytteren anledning til refleksjon over teksten og til å relatere innholdet til eget liv.
Å lytte til musikk kan for noen gi like god tilstedeværelse eller mindfulness som avanserte, tillærte øvelser.
Suzanne
Det oppmerksomme nærværet fremkalles i mange av Cohens tekster, blant annet sangteksten om Suzanne. Teksten favner mye av det han stod for, musikalsk og poetisk. Den gir en stemningsfull ro, med et vell av personlige tolkningsmuligheter.
I et forsøk på å forstå Cohens univers bedre, kan Suzanne ta en med på en reise. I tillegg til oppmerksomt nærvær, byr reisen på drømmer, rolig puls og filosofiske betraktninger.
Suzanne takes you down to her place near the river
You can hear the boats go by, you can spend the night forever
And you know that she’s half-crazy but that’s why you want to be there
And she feeds you tea and oranges that come all the way from China
Cohen løfter Suzannes verden frem og gjør den på en måte hellig. Han forteller om hverdagslige steder, som mange kan ha gått forbi uten å se dem, uten å være dem bevisst. Når stedene beskrives, føles de helt spesielle. Man opplever omgivelsene på en mer tenkende og metafysisk interessant måte.
Fortelleren og lytteren bringes til et sted ved elven der man kan høre båter som passerer, lukte og smake te og appelsiner. Appelsinene kommer fra et fremmed kontinent, og får tanker og drømmer om andre land til å sveve. Elven flyter nedover uten at man vet hvor den ender; et symbol på evighet, kanskje evig kjærlighet eller å la seg rive med.
And just when you mean to tell her that you have no love to give her
Then he gets you on her wavelength
And she lets the river answer that you’ve always been her lover
And you want to travel with her, and you want to travel blind
And you know that she will trust you
For you’ve touched her perfect body with your mind
Now, Suzanne takes your hand and she leads you to the river
She’s wearing rags and feathers from Salvation Army counters
And the sun pours down like honey on our lady of the harbor
Suzanne har på seg filler og fjær fra Frelsesarmeen. Det betyr kanskje flere ting. At klærne kommer fra Frelsesarmeen representerer noe enkelt, antimaterialistisk og hverdagslig. Kanskje hun har behov for at noen tar vare på henne. Kanskje hun er en løs fugl eller en engel, kanskje hun sliter psykisk. Kan hende hun leter etter en slags frelse eller kjærlighet. Fjærene bygger opp under det siste, en befriende eller fri kjærlighet.
Fantasi blir nesten virkelighet
Hos Suzannes kan det tilsynelatende umulige bli mulig. Leonard har berørt hennes perfekte kropp med sine tanker. Blir tankene virkelige, kan man undres. Er det nettopp det som representerer Suzannes verden og det man blir med på hvis man trer inn i hennes verden? En verden som er over det normale; der tingene og opplevelsene er hellige i seg selv.
En litt forbudt verden er det i tillegg, man bør kanskje stå imot fordi Suzanne er litt halvgal. Men som Leonard Cohen sier i teksten er det nettopp derfor han vil være hos henne.
And the sun pours down like honey on our lady of the harbor
And she shows you where to look among the garbage and the flowers
There are heroes in the seaweed, there are children in the morning
They are leaning out for love and they will lean that way forever
Cohens poesi får oss til å oppdage verden. Ting som virker grå blir spesielle, fargerike og sanselige. Omgivelsene som teksten utmaler, har et oransje eller gyllent lys. Man ser for seg appelsiner og et vakkert oransjegult ettermiddagslys over elvebredden.
En antimaterialistisk verden
Teksten om Suzanne er antimaterialistisk på mange måter. Konkret eier Suzanne få ting i verden, men hun har kjærlighet og en høyere bevissthet. I tillegg har ikke objektene en fysisk-materiell naturvitenskapelig betydning. Appelsinene forklares ikke ut fra atomer, vitamininnhold eller liknende, men er noe helt for seg selv; man kan lukte dem, de er fraktet helt fra østlige land og er en del av hele opplevelsen.
Kjærligheten i øyeblikket er preget av følelsene objektene eller personene gir, ikke objektene i seg selv. Det er dette som er objektenes mening. Suzanne og Leonard Cohens materialisme er teleologisk, sett fra et Aristotelisk verdenssyn: Vi utforsker den fysiske verden via våre sanser, som varm og aromatisk te og smakfulle appelsiner. Tingene er der fordi de har en funksjon.
Ut fra dette verdensbildet kan man kanskje forklare emosjoner og persepsjoner ut fra fysiske kroppslige prosesser, men de kan ikke reduseres til å bare handle om det. Det handler om sammensatte følelser for og tanker om det som hender, som ikke kan reduseres til fysikk.
Det antimaterialistiske, i konkret betydning, er i tillegg en del av sangens historie: Manageren til Leonard Cohen lurte til seg de økonomiske rettighetene til sangen, men som Cohen ironisk bemerket på en konsert, ville det være urettferdig om han både kunne lage en slik sang og tjene penger på den.
Repetisjon og meditasjon
Rytmer, repetisjoner eller bare en og samme tone blir ofte brukt i meditasjon. Cohen praktiserte mye meditasjon selv, i hverdagen og i lengre perioder i klostre. Han var en mester med gjentakelser i musikken.
Selv om Cohen er kjent som en stor poet, var ikke selve ordene i teksten alltid det viktigste, men måten sangen ble fremført på; Repeterende og meditativ. I en av hans mest kjente sanger gjentas og gjentas ordet Hallelujah på en rolig måte med små variasjoner. Sangen Hallelujah handler blant annet om å verdsette troen på livet på en emosjonell måte, men ikke innenfor tradisjonelle religiøse rammer.
Gjenkjenning og identifikasjon
Den norske forfatteren Håvard Rem har skrevet et kort dikt som illustrerer nettopp det som skjer når man deler opplevelser med en forfatter som har skrevet en tekst:
«Jeg skriver om meg
Du leser om deg»
Hvis leseren av en bok, eller lytteren til en musikktekst, ikke kan kjenne seg igjen i eller relatere seg til situasjonene eller følelsene som beskrives, vil teksten ha liten appell eller betydning. Cohen har skapt det motsatte med sine tekster: Gjenkjenning og identifikasjon.
Den malende måten Cohen formulerer seg på gjør at lytteren også lett lever seg inn i det han forteller. Man deler bevissthet. Det Suzanne og fortelleren i teksten opplevde langs elvebredden blir tilgjengelig i bevisstheten til alle som hører sangen. For selv om man ikke har vært nettopp der ved elven er det gjenkjennelig at kjærligheten skaper sanselige, magiske øyeblikk der lukter og stemninger betyr mye.
Cohens menneskelige forståelse og hans poetiske måte å fremstille situasjoner på har nok bidratt til at mange kjenner seg igjen i hans verden. Supplert av hans dype barytonstemme kjennes ikke budskapet mindre viktig. Kjærlighetshistorien om Suzanne er i tillegg skrevet i preteritum, slik at gjenkjenning for lytteren i form av personlige historiske minner potensielt blir sterkere.
Intersubjektive delingsøyeblikk
Felles delingsøyeblikk kalles i psykologien for intersubjektive delingsøyeblikk. Delingsøyeblikkene Leonard Cohen fremkaller er lette å leve seg inn i fordi han vekker assosiasjoner til gode opplevelser man har hatt, som kan minne om opplevelsene med Suzanne. Opplevelser som ikke er perfekte; man burde kanskje ikke følge følelsene, men gjør det likevel.
I teksten holder Suzanne opp et speil og tydeliggjør denne felles bevisstheten i enda sterkere grad:
While Suzanne holds her mirror
And you want to travel with her, and you want to travel blind
And you know that you can trust her
For she’s touched your perfect body with her mind
Tanken er fri
Med fare for å krasje både hellige øyeblikk og lytterens frie og gode opplevelse med harde fakta, er Suzanne inspirert av følelsene Cohen hadde for Suzanne Vaillancourt, født Verdal, og bygger på Cohens dikt Suzanne Takes You Down.
Suzanne var gift Armand Vaillancourt, Cohens venn, og Cohen fikk følelser for henne mens han var sammen med, og delvis bodde sammen med, Marianne Ihlen.
Men en kan også tenke annerledes. Drømmen om en annen kvinne kan snus til fordel for den avkoblingen og tilstedeværelsen sangen gir. Man befinner seg på et metafysisk sted, oppmerksomt nærværende.
Tanken er fri. Og den byr på te og appelsiner.
Kilder
Haliburton, R. (2014). Can you touch someone with your mind? I J. Holt, (red.), Leonard Cohen and philosophy. Various positions (s. 191–201). Chicago, Illinois: Open Court.
Rem, H. (2000). Tekstmeldinger. Dikt. Oslo: Cappelen Damm.
Simmons, S. (2013). I’m your man: Leonard Cohens liv. Oversatt av Håvard Rem. Oslo: Cappelen Damm.