• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Kjærlighet i barnevernet

Diskusjonen om hvilke begrep som skal være hovedbegrep i sosialt arbeid kan sees på som en dragkamp mellom de grunnleggende verdiene som kommer fra nestekjærligheten og de som kommer fra behovet for profesjonalisering av sosialt arbeid, skriver Hilde Marie Thrana i boka «Kjærlighetens etikk».

EMPATI: Den sterke vektleggingen av empati i stedet for medfølelse finner vi også igjen i flere av sosialt arbeids interaksjonsmodeller, hvor empati inngår som et av trinnene i relasjonen mellom klient og sosialarbeider. . Foto: Jill Wellington, Pexels.

Hilde Marie Thrana

Sist oppdatert: 13.01.23  |  Publisert: 13.01.23

Kjærlighetens etikk i barnevern og sosialt arbeid
Hilde Marie Thrana
Universitetsforlaget, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Hilde Marie Thrana

Hilde Marie Thrana arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU. Hun jobber med undervisning og forskning innen barnevernsfeltet og sosialt arbeid. Hilde Marie Thrana har skrevet en doktorgrad som utforsker kjærlighetsbegrepet i barnevernets praksis, og har hatt dette som tema både gjennom foredragsvirksomhet og i senere forskningsarbeid. Gjennom sin praksisbakgrunn har hun jobbet innen barnevernsfeltet og særlig med tiltaksutvikling for utsatte ungdom. Temaet utenforskap og barn og unges medvirkning har også vært viktig i senere forskningsarbeider.

Vi kan i dag se en endring i de begrepene vi bruker i velferdstjenestene, ved at nye kommer inn og andre erstattes. Dette gjenspeiler seg i utviklingen av profesjonene både innen helse- og sosialområdet, der innholdet i rollene endres og spørsmålet om hva som ligger i en profesjonell tilnærming, også er i bevegelse.

Hva inngår i den empatiske evnen?

Nå ser vi oftere at personlige begrep som tidligere ble brukt innen den private arena, høres jevnlig i faglige diskusjoner.

Det kan være at vi sier at vi «liker pasienten» og snakker om emosjoner (både egne og brukerens), eller forteller om personlige erfaringer i møte med brukere. Her har Tale Maria Krohn Engvik som «Helsesista», blitt et fenomen og et foregangseksempel på viktigheten av å vise seg fram som person; med både sine egne erfaringer og sitt privatliv. I tillegg til å være tilgjengelig for unge på ettermiddag og kveldstid. Dette er et eksempel på at innholdet i profesjonelt arbeid er i endring, og at slike praksiser vil også ha ringvirkninger for de begrep som etter hvert blir innlemmet i det faglige begrepsapparatet.

For å se på kjærlighetsbegrepets plass i sosialfaglig arbeid så må vi se på nærliggende begrep som omsorg, omtanke og empati og undersøke hvilken forskjell det er på kjærlighet og disse faglige begrepene.

Begrepene medfølelse og medlidenhet (som er knyttet til nestekjærligheten) har gjennom profesjonaliseringen av sosialt arbeid – og under sterk innflytelse fra psykologien – for det meste blitt erstattet med begrepet empati. Empati som begrep i relasjonen mellom terapeut og klient er sprunget ut i hovedsak fra psykodynamiske tilnærminger der evne til empati inngår i terapien, og er derfor grunnleggende i behandlingen for å kunne forstå pasientens opplevelsesverden og for å kunne oppnå et adekvat behandlingsresultat. Innen psykologisk forskning på dette området har det vært sentralt å beskrive hva som inngår i den empatiske evnen, og utforske hvordan evnen til empati både kan utvikles og måles hos den enkelte.

La seg styre av sine egne følelser

Det er i den sammenheng utviklet modeller og tester for måling av den empatiske evnen, som blant annet «Balanced Emotional Empathy Scale (BEES)» som har som hensikt å måle individuelle variasjoner i tendensen til å ha emosjonell empati med. Dette indikerer en instrumentell forståelse av empati som har få sammenfallende trekk med medfølelse og kjærlighet, som også vil være vanskelig å sette inn i adekvate målbare kategorier.

Selv om empatibegrepet innen sosialt arbeid ikke består av denne instrumentelle tilnærmingen, så blir empati i langt større grad sett på som et objektivt begrep enn medfølelse og sympati, som mer indikerer sentimentalitet og følelser. Emilie Kinge, som har skrevet om den «empatiske samtalen», hevder at medfølelse handler om å la seg styre av sine egne følelser og derfor egner seg lite i den profesjonelle relasjonen.

Denne sterke vektleggingen av empati i stedet for medfølelse finner vi også igjen i flere av sosialt arbeids interaksjonsmodeller, hvor empati inngår som et av trinnene i relasjonen mellom klient og sosialarbeider. Denne erstatningen av begrepet medfølelse med empati kan sees på som et forsøk på å distansere faget og profesjonen fra sosialt arbeids historie, som var basert på frivillig engasjement, nestekjærlighet og veldedighetsarbeid. Det å ty til psykologiens begrepsapparat ble et vellykket steg mot å styrke profesjonen med egne fagbegrep.

Empatibegrepet har samtidig blitt kritisert for å være for instrumentelt, og at det initierer en distanse til klienten der man isolerer sine egne følelser fra klientens. Feministen Nel Noddings, som har skrevet om omsorg i et kjønnsperspektiv, er kritisk til bruken av empati-begrepet i omsorgsarbeid. Hun hevder at det fjerner sosialarbeideren fra feministiske omsorgsverdier som omhandler nærhet, det å være intuitiv og vise sympati for den hjelpetrengende. Det er helt sentralt å ha egne følelser for den andre for å kunne bry seg oppriktig og for å kunne gi god omsorg, mener hun.

Kan skape et avhengighetsforhold til hjelperen

I hennes forståelse er det ikke uprofesjonelt å synes synd på den som har det vondt. Betydningen av sosialarbeiderens emosjoner i møte med klienter, som Noddings her peker på, ser vi har fått en større oppmerksomhet i de siste årene innen forskning i sosialt arbeid. Studier viser hvordan ulike emosjoner i sosialarbeider–klient-relasjonen har direkte innflytelse på hvordan relasjonen utvikles mellom partene, og at disse vil være utslagsgivende for om relasjonen oppleves som god eller ikke.

I tillegg til empati er omsorg blitt et hovedbegrep i sosialfaglig arbeid og ikke minst i helsefaglig arbeid. Til forskjell fra empatibegrepet har omsorg et direkte utspring fra nestekjærligheten, hvor begrepet caritas og care er en del av nestekjærlighetsbegrepet.

Nærheten som ligger i omsorgen for den andre, står i en klemme i utøvelsen av det profesjonelle arbeidet. På den ene siden innebærer nærhet stor personlig involvering som kan føre til at relasjonen går over til å bli «privat» og familiær, og på den andre siden har vi profesjonalitetens krav som omhandler nøytralitet og betydningen av å gi et rettferdig og likt tilbud til alle brukere av tjenesten.

Omsorgens ulike sider har også vært et tema hos Vetlesen, som hevder at det å være mottaker av omsorg, særlig i nære relasjoner med helse- og sosialarbeidere, kan skape et avhengighetsforhold til hjelperen – som ansees som eksperten, noe som igjen kan føre til passivitet hos mottakeren. Omsorgen vil da stå i et motsetningsforhold til faglige normer i sosialt arbeid, der selvstendiggjøring, hjelp til selvhjelp og målet om å bli uavhengig av hjelpeapparatet står sentralt.

Det finnes tydelige spor av kjærlighetsbegrepet

Noddings hevder at omsorgsbegrepet har blitt utvannet ved at det er brukt i utallige former og i ulike tjenester, og dermed har man gått bort fra omsorgen i sin opprinnelige, naturlige form som betyr «å sørge for en annen». Hun uttaler at reell omsorg og kjærlighet er knyttet nært til hverandre og argumenter for en egen omsorgsetikk som er grunnlagt på at mennesket har et nedfelt behov i seg for å være god mot andre. Her er likeverdigheten mellom partene helt sentral i omsorgsforholdet, ved at omsorgsgiver og omsorgstaker har et felles ståsted og enighet om omsorgen.

Diskusjonen om hvilke begrep som skal være hovedbegrep i sosialt arbeid kan sees på som en dragkamp mellom de grunnleggende verdiene som kommer fra nestekjærligheten og de som kommer fra behovet for profesjonalisering av sosialt arbeid. Det å definere et eget omsorgsbegrep tilpasset en profesjonell omsorg har vært viktig for utvikling av sosialarbeiderprofesjonen. I tillegg har ikke minst empatibegrepet vært sentralt for å utvikle egne metoder og arbeidsmodeller.

Likevel kan man si at sosialt arbeid fremdeles står i en mellomposisjon mellom de gamle omsorgsverdiene representert ved nestekjærligheten, og de faglige hovedbegrepene i sosialt arbeid som har vært viktige for å utvikle sosialarbeid til en egen profesjon i velferdsstaten. Disse to posisjonene kan også representere den kjente spenningen mellom nærhet og distanse til klienten, som er sentrale dimensjoner i sosialarbeiderrollen. Selv om kjærlighet ikke inngår som en del av sosialt arbeids fagterminologi, så finnes det tydelige spor av kjærlighetsbegrepet – ikke minst indirekte – gjennom oppfordringen om godhet, medfølelse og omsorg for klienten.

Redaksjonen anbefaler

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Hvorfor tror noen personer med psykose at de er Jesus?

  • Nyheter, Pluss

En ny barnelov må sette barna først

  • Ytringer

Bred enighet om rusreformen: – Viktig steg i riktig retning, mener Psykologforeningen

  • Nyheter

Kvinner med ADHD og maskering: – Plutselig er man utbrent

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025