– Kroppen sender oss viktige signaler om hva vi trenger i livet. Ved å lytte innover kan vi lære mye om oss selv – både om livssituasjonen vår her og nå, og om hvordan mønstre fra fortiden preger oss, sier Nina Aas Eielsen.
Hun jobber som fysioterapeut ved Stavanger DPS og er aktuell med boka Når av avtrykk kommer til uttrykk – om kroppen som veiviser til selvforståelse og utvikling.
– Kroppslig kunnskap kan komme til uttrykk som smerter og andre symptomer, i puste- og bevegelsesmønstre og som kroppsfornemmelser, sier hun og fortsetter:
– Du vet sikkert hva det vil si å ha en magefølelse? Vi tar hele tiden inn masse sanseinformasjon rundt oss, helt ubevisst. Kroppen bærer på kunnskap som ligger dypere enn det vi greier å tenke oss til, sier Eielsen.
Å holde tilbake følelser
Er du en som synes det er vanskelig å si ifra om ting og stå opp for deg selv? Det kan føre til muskulære spenninger og smerter i kroppen, ifølge fysioterapeuten:
– Kroppslige signaler kan fortelle oss noe om hvordan vi har det – om vi lever i tråd med egne behov og verdier. Det er for eksempel veldig vanlig å oppleve smerter i nakke eller rygg, dersom man strekker seg for langt og ikke setter sunne grenser for seg selv, sier Eielsen.
– Når vi holder tilbake følelser, klarer vi ikke puste fritt – kroppen setter opp et muskelforsvar med spenninger. Å bli mer bevisst på slike kroppslige uttrykk kan hjelpe oss å få kontakt med følelsene våre.
Kropp og sinn er ett
Mange går rundt med ubevisste spenninger i kroppen. Det er først når spenningene forårsaker smerter, at folk gjerne blir bevisste på dem og oppsøker hjelp hos fysioterapeut, sier Eielsen.
– Jeg ber pasientene mine ofte gjøre en øvelse som går ut på å heise skuldrene opp på innpust, og så slippe dem ned igjen på utpust. Mange blir overrasket over hvor langt oppe de holder skuldrene.
Eielsen forteller at det i mange tilfeller ligger psykisk smerte eller emosjonelle blokkeringer bak fysiske plager. Men de fysiske plagene kan samtidig forsterkes av uheldig kroppsholdning og sittestilling, eller for lite variasjon i hverdagens bevegelser.
– Kropp og sinn er uløselig knyttet sammen – det ene påvirker det andre. Å gå rundt med fysiske plager kan over tid tære på psyken, samtidig som det å gå rundt med psykiske plager kan gi utslag i kroppslige symptomer, sier fysioterapeuten.
Hun påpeker at vi i vårt vestlige samfunn har skapt et unaturlig skille mellom kropp og psyke – somatikk og psykiatri. Hun mener vi må våge å søke på tvers av fagfelt for å få en bredere forståelse av hele mennesket.
Vonde erfaringer i barndommen knyttes til senere sykdom
«Fysiske symptomer kan være uttrykk for behov som ikke blir møtt, følelser som ikke får komme til uttrykk, bevegelsesimpulser som holdes igjen, livsutfoldelse som hemmes, stress eller tidligere erfaringer av krenkelse», skriver Eielsen i boka.
Hun viser til forskning som viser hvordan det å ha opplevd krenkelser i barndommen, knyttes til høy risiko for blant annet hjerte og -karsykdommer, irritabel tarm og kroniske smertetilstander senere i livet. På denne måten kan livets avtrykk komme til uttrykk, sier hun.
– Veldig mange som kommer til meg, blir overrasket over at de fysiske plagene deres er knyttet til noe emosjonelt eller til ubearbeidede erfaringer fra fortiden. Folk vil helst ha en konkret forklaring som kan vises på et røntgenbilde, som et slags bevis på hvorfor de har vondt. Men ofte er smerte mer sammensatt og komplisert enn som så, sier Eielsen.
Fysioterapeuten sier vi har mulighet til påvirke utviklingen av en del fysiske symptomer, gjennom å prøve å forstå dem i en sammenheng og skaffe oss nye erfaringer som skaper nye avtrykk.
Bli bedre på å lytte til kroppen
– Hvordan kan vi vite at fysiske plager henger sammen med noe emosjonelt?
– Det kan hjelpe å være nysgjerrig på symptomene, og forsøke å se dem i lys av livet ditt her og nå, eller tidligere erfaringer. Prøv å utforske smerten – når blir den sterkere, og når avtar den? Er det enkelte situasjoner som trigger smerten?
Det kan være også være nyttig å utforske eget bevegelsesmønster, sier Eielsen.
– Å være lei seg og ikke få uttrykt det, kan føre til at man sitter mer sammenbøyd og puster anstrengt oppe i brystet – som igjen kan gi muskelspenninger og smerter.
Å bli bedre på å lytte til kroppens signaler, gjør man ved å bli mer oppmerksom på hvordan kroppen kjennes ut. Dette er mulig å trene på gjennom ulike øvelser som for eksempel mindfulness, øvelser med pust eller sansestimulering, sier Eielsen.
– Dersom du blir tryggere på dette, vil det også bli lettere å merke og ta magefølelsen på alvor. Du vil også forstå mer av egne behov og reaksjonsmønstre. Hun avslutter:
– Målet er ikke at vi hele tiden skal ha fokus på hva som skjer i kroppen, men å øve oss opp til å bli bevisste kroppslige uttrykk og signaler. Da kan vi bruke dem til å utforske og bli bedre kjent med oss selv, slik at vi kan utvikle oss videre og leve mer i kontakt med den vi egentlig er.