• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Muskelspenninger og endring i pustemønster kan være en måte å håndtere psykisk smerte på

Ved å legge merke til eget puste- og spenningsmønster, kan vi få informasjon om hvordan vi har det og hva vi trenger, skriver fysioterapeut Nina Eielsen i dette utdraget fra boka «Når avtrykk kommer til uttrykk».

STRESS: Pust og muskulære spenninger påvirker hverandre gjensidig. Anstrengt pust gir spenninger i kroppen, og spenninger gir mindre plass til pusten, skriver Nina Eielsen i dette bokutdraget. Foto: Pexels.

Nina Aas Eielsen

Sist oppdatert: 14.03.24  |  Publisert: 18.01.23

Når avtrykk kommer til uttrykk
Nina Aas Eielsen
Forlaget Vekst, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Nina Aas Eielsen

Nina Aas Eielsen har lang erfaring med rehabilitering som fysioterapeut. Hun har også mastergrad innen rådgivning med fokus på bevisstgjøring, selvinnsikt og utvikling.

«For meg er det viktig å være oppmerksom på pusten. Jeg ser pusten som en ‘værmelding’ for psyken. Den kan varsle om hvordan jeg egentlig har det.» Dette utsagnet dukket ofte opp i forbindelse med masterstudien min.

For en del mennesker er pusten den første indikatoren på at noe ikke er helt som det skal være. Noen merker at pusten flytter seg høyere opp i brystet, og at de puster raskere, andre kan kjenne at pusten er urolig og kavete eller hakkete, mens noen opplever det som at de glemmer å puste.

Muskelspenninger og endring i pustemønster

Pusten kan også være en indikasjon på at noe slipper – for eksempel ved et lettelsens sukk. Og når vi kjenner at pusten er rolig, dyp og jevn, kan det være et tegn på at vi har det bra og slapper av.

Har du noen gang fått råd om å puste med magen? Egentlig puster vi ikke med magen. Uttrykket kommer av at magen beveger seg når vi puster med hovedpustemuskelen diafragma. Ved den naturlige pusten vi er født med, jobber diafragma uten anstrengelse, og hjelpemuskler er i mindre grad aktive inntil vi har behov for mer luft, som når vi løper.

Pust og muskulære spenninger påvirker hverandre gjensidig. Anstrengt pust gir spenninger i kroppen, og spenninger gir mindre plass til pusten. Avspent muskulatur gir friere pust, og fri pust gir avspenning. Ved å legge merke til eget puste- og spenningsmønster, kan vi få informasjon om hvordan vi har det og hva vi trenger.

Muskelspenninger og endring i pustemønster er en måte vi håndterer fysisk og psykisk smerte og følelser på – både bevisst og ubevisst. Kanskje har du fått vondt i magen, blitt kvalm eller kjent at det snører seg i halsen eller brystet når du er lei deg, men holder tårene tilbake? Det at vi spenner diafragma for å holde følelser på avstand, gjør at vi som barn gjerne klager over vondt i magen eller kvalme når vi ikke har det bra.

En mer overfladisk og anstrengende pust

Noen ganger er det nyttig for oss at vi kan holde følelser tilbake. I ulike jobb- eller sosiale sammenhenger kan det være nødvendig for å opptre profesjonelt. Når jeg for eksempel blir lei meg når en pasient forteller om mobbing eller andre vonde opplevelser, får jeg ofte tårer i øynene fordi jeg blir berørt. Men det ville være lite hensiktsmessig i en slik situasjon om jeg begynte å gråte så mye at pasienten fikk trang til å trøste meg.

Hvis vi ofte og i mange sammenhenger stenger av for påkjenninger og følelser over tid, vil vi imidlertid bygge opp et kroppslig forsvar som krever mye energi å opprettholde. Vi klarer ikke å puste fritt. Det samme gjelder om vi ikke får bearbeidet vanskelige opplevelser. Det vil slite på organismen vår rent fysisk og kan skape vansker på det psykiske området. På sikt kan det gi kroppslige symptomer og plager, og det kan også føre til angst og depresjoner.

I løpet av barneårene endres som regel den naturlige, uanstrengte diafragmapusten vår gjennom sosialisering og tilpasning i familien og samfunnet. Dette skjer i enda større grad når vi opplever noe vanskelig og overveldende som vi ikke får hjelp til å håndtere på en god måte. Fysiske forhold som skader, smerte, lungesykdommer, kroppsholdning, samt det å holde magen inne for å gjøre den flatere eller gå med klær som strammer rundt livet, virker også inn på plassen pusten får i kroppen og pustemønsteret vårt.

Når diafragmabevegelsen hemmes, tilpasser vi pusten ved å «flytte» den oppover, og vi bruker i større grad hjelpemuskler til å puste. Disse musklene er ikke designet for å utføre pustejobben over tid. Resultatet kan bli muskelspenninger og smerter i for eksempel nakke, kjeve, rygg, hode og skuldre, eller trøtthet, svimmelhet og lite energi.

Over lengre tid vil kroppsholdningen påvirkes, med de belastningene dette kan medføre – belastningsskader, betennelser, smerter, stivhet – noe som igjen påvirker pustemønsteret. Når hjelpemusklene begynner å overta en del av pustejobben, gir det også i mindre grad mulighet for god ventilering av de nedre delene av lungene – der lungene er størst. Det gjør inntaket av oksygen ved innpust mindre, og vi må puste raskere. Konsekvensen er en mer overfladisk, raskere og mer anstrengende pust.

Kroppslige uttrykk for følelser

En rask pustefrekvens i «hvilende» tilstand kan i seg selv sette kroppen i en stresstilstand. Når vi stresser eller blir redde, settes kroppen i beredskap, noe som blant annet gir utslag i måten vi puster på, og i spenninger. I utgangspunktet er dette en helt naturlig reaksjon som gjør oss bedre i stand til å takle forskjellige utfordringer.

For noen mennesker slipper ikke beredskapen taket. Det er som om kroppen «henger seg opp», og man går rundt konstant overaktivert, selv når man ikke trenger det. Kroppen får da ikke den hvilen den trenger til restitusjon, og det virker på sikt negativt på kropp og sinn. Diafragma slipper gjerne av seg selv når vi får tak i og slipper til følelser. Hulkegråt, latter og sukk kan frigjøre spenninger i diafragma og slippe pusten til. Dette er tydelige kroppslige uttrykk for følelser.

Gjennom å erkjenne og uttrykke følelsene våre, kan vi finne tilbake til den naturlige diafragmapusten. Kanskje har du kjent at du trekker pusten dypere eller sukker etter at du har satt ord på noe vanskelig eller grått, og at noen muskelspenninger i kroppen slipper? Kanskje har du merket endringer i måten du beveger deg på etterpå? Følelser, pust og spenninger henger nemlig også gjensidig sammen med våre bevegelser.

Når energi blir «fastlåst» i kroppen

Hva er impulsen i din kropp når du kjenner sinne? Hva gjør kroppen din automatisk når du kjenner glede? Ulike følelser har ulike kroppslige uttrykk og bevegelsesimpulser. Sinne gjør gjerne at vi reiser oss mer i kroppen og spenner muskler, spesielt i armer og kjeve.

Er vi triste og gråter, slipper ofte en del spenninger i kroppen. Glede gjør gjerne at vi åpner oss, mens skam får oss til å krympe sammen. Engasjement kan gjøre oss mer framoverlent og «påskrudd», mens omsorgsfølelse gjør oss mer tilbakelent og avslappet i kroppen. Hvis det oppleves som «tillatt» å uttrykke følelser, kan pust og bevegelse få spillerom og utfolde seg.

Utfordringen er at vi i noen situasjoner må holde igjen følelsene, og da hemme bevegelsesimpulsene som følger følelsene våre. Som jeg tidligere var inne på, kan det være for å kunne opptre profesjonelt. Men det kan også være for å ikke slå andre når vi er sinte, selv om impulsen kan være der. Det å finne en balanse mellom å uttrykke følelser non-verbalt og å holde tilbake impulser som kan skade noen, er viktig.

Som barn har vi ikke denne impulskontrollen og heller ikke forutsetning for å romme de sterke følelsene og reaksjonene våre. Det kan resultere i slag, spark og biting når vi er sinte. Får vi hjelp til å håndtere og forstå det som skjer i oss, kan vi etter hvert finne en balanse. Da kan vi uttrykke oss, og samtidig ikke hemme bevegelsesimpulsene så mye at pust, spenninger og energi knyttet til impulsen blir «fastlåst» i kroppen.

Slik dannes bevegelsesmønstre

Hvordan voksne forholder seg til oss i oppveksten, virker inn på bevegelsesmønstrene våre. I familien og kulturen hvor vi vokser opp, er det normer for hvor mye vi uttrykker av følelser, behov og ønsker, og hvordan vi kommuniserer. Hva oppfatter vi er greit å uttrykke i familien? Hva får plass? Hva undertrykkes og blokkeres?

Når vi som barn blir trøstet og tatt imot når vi er lei oss, kan kroppen slappe av. Gjentatte slike erfaringer vil være med på å skape tillit til egne opplevelser og andre mennesker. Hvis vi derimot blir gjort narr av, eller andre blir irriterte når vi blir lei oss, spenner vi oss. Vi kan også bli usikre på egne følelser og utrygge i møte med andre. Hvis dette skjer ofte, danner vi fysiske vaner. Etter lang tid blir de til automatiske mønstre som bærer minner fra en fortid vi har glemt eller undertrykket. Er vi ikke vant til å bli tatt imot og holdt når vi trenger det, er det vanskelig å kjenne en naturlig impuls til å gi slipp og slappe av.

Har grensene våre blitt invadert ofte, kan impulsen til å stå opp for oss selv (også kroppslig), holde avstand og si stopp hemmes. Eller det kan gjøre at vi automatisk skaper så stor avstand til andre for å beskytte oss, at vi mister kontakten med dem. Det som utspiller seg i kroppen her og nå, kan handle om vaner og væremåter som en gang var hensiktsmessige. Bevegelsesmønstre danner forbindelser i hjernen og blir etter hvert etablerte og selvforsterkende. Slike vaner kan være positivt eller negativt selvforsterkende.

Da vi utforsket vanestillinger i stående, ble Helene klar over at hun pleide å stå med føttene i kryss tett inntil hverandre, lutet i ryggen og med armene som om hun holdt rundt seg selv. Hun oppdaget at det var en måte for henne å ta mindre plass på, holde igjen følelser, og på den måten beskytte seg mot uønsket oppmerksomhet. Det hadde blitt en vane for å tilpasse seg i en familie med mye krangling.

Vi sosialiseres bort fra oss selv

Hvordan vi har fått mulighet til kroppslig utfoldelse, og hvordan vi har brukt kroppen gjennom livet, setter også spor. Å være ute i skog og mark, klatre i trær og gå turer i ulendt terreng, gir bedre forutsetninger for god balanse og koordinasjon, enn om vi bare går på asfalt. Utfoldelse gjennom dans gir mulighet for både å utforske bevegelser og uttrykke seg. Avtrykk fra kulturen vi vokser opp i, avspeiles i bevegelsesfrihet og rytme.

Professor i musikkvitenskap Jon-Roar Bjørkvold har noen interessante betraktninger rundt hvordan samfunnets fokus på effektivitet kan gjøre oss mekanisk handlende og tilstivnede i bevegelsene. I filmen Når øyeblikket synger – om det musiske mennesket, med Afrika som speil tar han – sammen med musikkantropolog John Collins – opp hvor viktig rytme er for kropp og sjel. De ser på forskjeller mellom europeere og afrikanere.

Afrikanere fortsetter å leve med rytmen i sine daglige gjøremål gjennom sang og dans, mens vi i Vesten mister kontakt med rytmen vår et sted på veien når vi sosialiseres inn i et samfunn med fokus på måloppnåelse, gjøren og suksess. Vi sosialiseres bort fra det lekende, spontane, åpne og skapende både i kropp og sinn. Bort fra det nærværende, tilstedeværende. Bort fra oss selv. Bort fra «strengen som vibrerer og resonnerer i deg», som Bjørkvold så entusiastisk sier det.

Redaksjonen anbefaler

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mener kunstig intelligens kan bli psykologenes nye veileder

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025