En dårlig nyhet er enhver nyhet, stor eller liten, som folk helst ville ha vært foruten – fra det banale (det er tomt for kaffe) til det brutale (datteren din er død).
Det er viktig at vi bruker en god metode når vi formidler slike nyheter. Hvis du kun skal lære en eneste metode fra kriselingvistikken, er det kunsten å gi dårlige nyheter.
Etikken bak metoden er basert på at den dårlige nyheten er pasientens «eiendom». Vi er imidlertid ikke bare passive budbringere, vi er også aktive behandlere som skal hjelpe pasienten til å forstå nyheten på en hensiktsmessig måte, slik at han mestrer den nye situasjonen best mulig.
Å vite hvordan vi skal si noe
Vi opplever det som godt å vite hvordan vi skal si noe, selv om det vi må si, kan være vondt. Metoden sparer tid samtidig som pasienten opplever å bli møtt med medfølelse. Det er godt for behandleren å slippe å få ansvar for å komme med forslag og løsninger. Det er vanlig å bli ettertenksom når vi får innsikt i de psykologiske effektene som er i sving, både for behandler og pasient.
For mange er det en ny tanke at jobben er å formidle virkeligheten og å vise empati, ikke å ta ansvar for pasientens informasjonsprosessering, reelle behandlingsvalg eller fremtid.
Fremgangsmåte ved dårlig nyheter
Gi et varsel
Eksempel: «Prøveresultatene var ikke helt som jeg hadde håpet.» «Jeg har en dårlig nyhet om prøvene vi tok.» «Vi må snakke om prøveresultatene.» «Jeg skal bare lukke døren – det gjelder prøvene vi tok.» «Jeg har en dårlig nyhet.»
Begrunnelse: Pasienten må få stålsatt seg, få hente frem det beste i seg og mobilisere ressurser. Her er altså småprat, rundt-grøten- prat, det å lage agenda eller utforske pasientens perspektiv kontraproduktivt og i verste fall skadelig. Begynn rett på å varsle.
Vent til du ser mottakeren følger med. Vanlig pause er rundt ett sekund.
Begrunnelse: Pasienten må rekke å stålsette seg, og du trenger hans fulle oppmerksomhet.
Formidle hele den dårlige nyheten. Så kort, presist og lettfattelig som mulig.
Eksempel: «Prøven viste seg å inneholde kreft.» «Det er kreft, ja.» «Kreften er tilbake.»
«Vi klarer ikke lenger å behandle kreften.» «Jeg er redd vi har funnet kreft.»
Begrunnelse: Vi forebygger feiltolkning og å slå folk til jorden gang på gang, som i gjennomgangen av vanlige feil.
Vær stille.
Sitt komfortabelt og se på pasienten. Da viser du at du har all den tid dere trenger. Denne stillheten er viktig. Og den skal vare helt til pasienten sier eller gjør noe.
Begrunnelse: Bearbeidingen begynner umiddelbart, og mottakeren skal få bearbeide uforstyrret. Behandleren må derfor vise at hun har satt av tid og er oppmerksom. Ved å være stille gir hun pasienten kontroll. Vanligvis varer stillheten noen sekunder.
Når pasienten sier eller gjør noe: Følg opp ved å følge pasientens responser.
Følelsesreaksjoner møtes med empati.
Pasienten sier kanskje: «Nei, jeg orker ikke dette nå.» Da kan vi svare: «Nei, dette er ordentlig vondt.»
Faktaspørsmål skal kun besvares med akkurat de faktaene som etterspørres.
Pasienten spør kanskje: «Hvor lenge må jeg være på sykehuset?» Da svarer vi på det: «Du må være her til kuren er over. Det tar to uker.»
Hvis pasienten spør mer åpent, for eksempel: «Er det ingen ting vi kan gjøre?», kan det være lurt å si: «Det er bra du spør. Det er heldigvis mye vi kan gjøre. La meg fortelle hva vi anbefaler, og så kan vi diskutere hva du tenker.»
Begrunnelse: Følelser skal håndteres med empati, enighet eller anerkjennelse. Å besvare kun det pasienten spør om, gir presisjon, samtidig som pasienten får kontroll og en følelse av nærhet.
Når pasienten begynner å spørre om praktiske ting og neste gjøremål, det vil si når emosjonstrykket er blitt lavere, har pasienten allerede startet en nyorientering. Det er et godt tegn.
Ærlighet med kjærlighet
De som tidligere har vegret seg for å være direkte, sy- nes det er godt å lære hvordan de kan være tydelige og medfølende. De som tidligere har tenkt at det kun handler om å være tydelig og fortelle sannheten, synes det er godt å få innsikt i hvordan en samtidig kan være omsorgsfull. Som helsepersonell må vi beherske begge deler. Som psykiater og politiker Astrid Nøklebye Heiberg så klokt oppsummerte: Ærlighet uten kjærlighet er brutalitet.