Forutsetninger for en vellykket dialogprosess
Det finnes en nærmest uendelig mengde ulike former og bruksområder for dialog, så det er vanskelig å komme med noen bastante regler, men noen betingelser er spesielt gunstige for å oppnå gode resultater.
Et mangfold av erfaringer
Hvis et av hovedformålene med dialog er å hjelpe folk å utforske sine egne og andres oppfatninger, ideer og forståelse, er det avgjørende at deltakerne bringer med seg forskjellige erfaringer. En dialog om homofili i en menighet vil for eksempel føre til at medlemmene får større forståelse og utvikler seg mer dersom den inkluderer mennesker med ulike perspektiver, legninger, erfaringer og religiøse oppfatninger.
Hvis det ikke er mulig å samle mennesker med ulikt syn på en sak, vil man sannsynligvis ha mindre utbytte av å arrangere en dialog om saken. Slike scenarioer krever større ferdigheter av fasilitatoren, som må klare å bringe erfaringer og perspektiver som ikke er representert, inn i diskusjonen. Dialogens evne til å skape endring er i stor grad knyttet til graden av mangfold i gruppen, siden deltakerne ser at forskjellige erfaringer leder til at de har ulike perspektiver på en og samme sak.
Ingen beslutninger må tas her og nå
Dialoger har større sjanse for å bli vellykket hvis det ikke er nødvendig å fatte noen beslutninger umiddelbart. En dialog kan legge til rette for kollektiv handling, men den er mest effektivt når det ikke er noen forventninger om handling med det samme. Dialog handler for en stor del om oppdagelse; deltakerne utforsker sine perspektiver på et emne, prøver å finne ut hva som kan ligge til grunn for forskjellene og likhetene, og forsøker deretter å finne ut om det er grunnlag for kollektiv handling.
Hastverk eller forventninger om handling vil ofte få deltakerne til å miste tålmodighet med utforsknings- og oppdagelsesprosessen. Dermed klarer de ikke å lytte så oppmerksomt som dialogen krever.
Hvis en gruppe blir presset til å fatte en beslutning, rettes dessuten oppmerksomheten mot å finne frem til og analysere fakta som virker relevante for beslutningen. Beslutningsprosessen svekker gruppens fokus på deltakernes ulike erfaringer og betydningen av disse ulikhetene.
Selv om vi kommer med denne advarselen, vil vi også nevne at dialog er nyttig i forbindelse med deeskalering av truende konflikter eller vold. Dette var tilfellet i cincinnati i ohio i april 2001, da en svært spent situasjon mellom politi og lokalbefolkning førte til opptøyer etter at politiet hadde skutt en ubevæpnet person. Det ble lagt ned en stor innsats for å reparere forholdet mellom politiet og lokalbefolkningen, og det ble tatt i bruk dialogprosesser i samtaler både innad i og på tvers av etniske skillelinjer. Dialogene resulterte i flere forslag fra innbyggerne om hva som kunne gjøres for å bedre forholdet mellom ulike befolkningsgrupper og politiet. I denne sammenhengen bidro dialog til å redusere spenningen og skape trygge rammer der folk kunne bygge relasjoner på tvers av konfliktlinjene.
Relativt balanserte maktforhold
Det beste er om deltakerne i en dialog er ganske jevnbyrdige. Det er vanskeligere å lykkes med dialog når medlemmene av én gruppe oppfattes som sterkere på grunn av utdanning, økonomi eller sosial posisjon enn deltakerne i andre grupper. Stor maktubalanse vil ofte undergrave gruppens evne til dialog. Dette gjelder særlig hvis dialogen foregår som en opptakt til mulig kollektiv handling, der noen dialogdeltakere har større makt til å påvirke hva gruppen skal foreta seg.
I situasjoner der makten er ulikt fordelt blant deltakerne, vil sannsynligvis de med mest makt bli tatt mer på alvor enn dem med mindre makt. Deltakerne med mindre makt vil på sin side kanskje distansere seg psykisk fra prosessen og/eller utvikle en motvilje mot de mektigere medlemmene i gruppen. De kan oppleve at dialogen bare er et grunnløst ritual som brukes for å forberede alle på det de mektigere medlem- mene uansett har tenkt å foreta seg.
Like språkferdigheter
Dialoger blir mest vellykkede når folk har like muligheter til å uttrykke seg selv, sine tanker og følelser gjennom ord. Erfaring, utdanning, alder eller språkbakgrunn kan føre til at enkelte oppfatter seg selv eller andre som mindre skikket til å uttrykke seg språklig.
Deltakere med lite formell utdanning tok sjeldnere ordet i dialogene på tvers av hudfarge som vi fasiliterte. i drøftinger med disse deltakerne fikk vi vite at de lot være å si noe fordi de mente at deltakerne med høyere formell utdanning uttrykte seg «finere». Dette var et stort problem siden en av målsettingene var å skape fellesskap på tvers av skillelinjene i byen, inkludert skillelinjer basert på klasse og hudfarge. Selv om vi klarte å få til dialog på tvers av hudfarge, var det en større utfordring å krysse skillelinjer som skyldtes klasse og utdanning.
Dersom det er mulig, er det viktig å ikke sette sammen grupper med svært forskjellige språkferdigheter. Noen dialogspesialister lar for eksempel være å plassere både ungdom og voksne sammen i små grupper. For å overkomme språklige forskjeller på grunn av ulikt utdanningsnivå tar enkelte dialogspesialister i bruk ikke-verbale kommunikasjonsteknikker som tegning eller gruppespill for å bidra til at alle får delta på like vilkår.
Grunnregler for å skape en best mulig opplevelse
En annen teknikk som brukes for å skape trygge rammer og legge til rette for god dialog, er å fastsette grunnreglene rett etter presentasjonene. Grunnreglene – noen ganger også kalt retningslinjer – er et sett med atferdsregler og målsettinger som gruppen enes om å følge for å skape en best mulig opplevelse.
Vi har skilt mellom enkle grunnregler og regler som kan hjelpe gruppene å gå dypere inn i dialogprosessen.
Eksempel på enkle grunnregler
- Lytt til andre. Hør etter og prøv å forstå den andres perspektiv i stedet for å forberede et forsvar for ditt eget syn. Forsøk å lytte mer enn du snakker.
- Vis respekt forandre, og unngå å sette merke lapper på dem. Folk har rett til å definere seg selv, men ikke andre.
- Snakk om din personlige opplevelse. Begynn setningene med «jeg» i stedet for «du». «Jeg opplevde …»
- Unngå avbrytelser og forstyrrelser. Folk bør få lov til å snakke ferdig uten direkte avbrytelser eller at andre snakker samtidig seg imellom. Mobiltelefoner settes på lydløs.
- Ikke del fortrolig informasjon med andre. Utenfor gruppen kan deltakerne referere innholdet i det som er blitt sagt, men ikke fortelle hvem som sa hva.
Grunnregler for dypere dialog
- Still spørsmål. Still oppriktige og tankevekkende spørsmål som gir folk muligheten til å utforske og uttrykke sine underliggende antagelser.
- Hold ut når det blir vanskelig. Forplikt deg til å forbli i dialogen selv om situasjonen blir anspent.
- Prøv å forstå. Målet med dialog er å øke forståelsen mellom enkeltpersoner. målet er ikke å løse proble- met eller bli enige om alt.
- Finn felles grunn. To mennesker har alltid noe til felles. Finn ut hva det er!
- Si «Au!» og forklar. Ikke trekk deg tilbake selv om noen sier noe sårende. la vedkommende og gruppen få høre hvorfor det var sårende.
Grunnregler er viktige av flere grunner. For det første bidrar grunnreglene til å normalisere en uvanlig prosess. I en dialog utformer gruppen sine egne normer og retningslinjer og forplikter seg til å følge dem.
Gi alle en mulighet til å snakke
Dette er et unikt aspekt ved dialog. Det er sjelden sosiale normer blir eksplisitt formulert og fastsatt gjennom felles enighet. Alle forventer for eksempel at man må følge spillereglene innen idrett, men da er det noen andre som bestemmer dem og håndhever dem. Når reglene bestemmes i fellesskap, får deltakerne muligheten til bevisst å engasjere seg i prosessen og bestemme hva slags atferd de ønsker å verdsette og ta vare på.
En strategi for å samle gruppen om noen grunnregler kan være å spørre: «Før vi går videre – kan vi alle være enige om å behandle hverandre med respekt og gi alle en mulighet til å snakke?» Det er sjelden noen vil si nei til det, og dette spørsmålet gjør det mulig for deg og andre å si ifra når noen opptrer respektløst eller avbryter.