Hvordan skal vi, som forvalter en profesjon som skal forstå, forebygge og behandle menneskesinnets lidelser, definere en behandlingsrelasjon?

Mange synes feilaktig å tenke at de formelle rammene – en henvisning, utredning og til slutt diagnose – etterfulgt av behandling, ført inn i et datasystem kjent som pasientjournal, er nødvendig for at vi skal kunne bruke begreper som «pasient» og «behandler».

Hva er helsehjelp?

VG skrev om legen som ble varetektsfengslet etter å ha misbrukt sin stilling for å skaffe seksuell omgang den 30. november. Mannen hadde aldri vært kvinnens fastlege, men han har henvist kvinnen og fornyet hennes resepter.

Siktelsen omhandler misbruk av stilling, avhengighetsforhold, eller tillitsforhold. Er dette sammenlignbart med en psykiater – en ekspert på menneskesinnet – som henvender seg til en kvinne, påpeker lidelsen hennes og tilbyr seg å dele sin kunnskap for å hjelpe?

Han sender henne egen faglitteratur der han på fortreffelig vis beskriver de underliggende, vonde, og for mange uforståelige mekanismene i lidelsen som hun har.

Kan dette anses som helsehjelp? Kan denne innledende kontakten være tilstrekkelig for å skape en sterk tilknytning, et avhengighetsforhold og en tillit, som ikke skal misbrukes for å skaffe seksuell omgang?

I kjernen av det etiske

Som leger og psykologer er det ikke ulovlig å inngå i relasjoner med mennesker som på et vis er mer sårbar enn en selv. Verken alder, status, eller utdanningsnivå er avgjørende for brudd med etisk praksis. Saken omhandler en psykisk syk kvinne, som tilbys hjelp.

Det er innenfor spekteret av psykisk lidelse vi beveger oss, og det er fagpersonens unike kunnskap om hennes lidelse – spiseproblematikk – og det som ofte følger med av utviklingstraumer og utrygge tilknytningsmønstre, som gjør hans hjelpende hånd, etterfulgt av seksuell omgang, dypt etisk problematisk.

Dette er mer enn en metoo-sak. Saken går i kjernen av den viktigste fagetiske lærdommen som nyutdannede leger og psykologer tar med seg etter endt studie: Å være bevisst sin rolle og makten vi besitter i kraft av kunnskapen som vi har om hvordan sårbare mennesker fungerer.

Og ikke minst å aldri, under noen omstendigheter, utnytte den makten i relasjoner til mennesker som har behov for hjelpen vår.

Les også:

– Han inviterte meg, helt eksplisitt, til å ha sex med han på behandlings­rommet i terapidivanen

Bokutdrag:

Det jeg ikke tenkte på den gangen, var de som lå på divanen før og etter meg