Hilde Rød-Larsen etterlyser i media en offentlig gransking vedrørende sin sak. Vi håper dette blir tatt til følge. Dessverre er hennes historie langt fra enestående, men den har satt et tiltrengt søkelys på gråsoner i det etiske landskapet.
Psykologer og psykiatere skal etter vårt syn ha et bevisst og årvåkent forhold til etikk også utenfor terapirommet. Man slutter ikke å være psykiater eller psykolog i det man forlater kontoret eller stempler ut etter endt arbeidsdag.
Lite hjelp for personene som er utsatt
Stiftelse 99 er en liten stiftelse som ble grunnlagt av psykolog Mette Gundersen etter at hun selv hadde blitt utsatt for overgrep av en terapeut. Hun erfarte hvor ødeleggende dette er, og hvor alene man blir stående som utsatt. Fagpersonene som utfører slike overgrep, har sin egen fagforening og kolleger i ryggen, mens det finnes lite hjelp for personene som blir utsatt.
Stiftelse 99 skal bistå personer som har blitt utsatt for grenseoverskridelser og overgrep under samtalebehandling hos psykiater, psykolog eller annet helsepersonell. Stiftelsen har også som formål å forebygge grenseoverskridelser og overgrep i terapirelasjoner.
Seksuelle overgrep i samtaleterapi benevnes ofte som «profesjonell incest». Enhver seksuell grenseoverskridelse er uetisk og i strid med gjeldende regelverk, selv om pasienten har gått med på eller til og med tatt initiativ til handlingen.
Uansett hva som skjer i en terapeutisk relasjon er det terapeutens faglige plikt å ha oversikt over seg selv og situasjonen, og å holde seg innenfor det etiske rammeverket.
Ingen krav til regelmessig veiledning eller kollegasamtaler
Undersøkelser viser at det blant psykologer begås flest overgrep blant dem som har lang erfaring.
Det mest typiske scenariet er at en eldre, mannlig terapeut med høy status forgriper seg på en yngre kvinne med lavere status enn ham. Den viktigste risikofaktoren for at en terapeut vil begå seksuelle grenseoverskridelser, er at hen har gjort det før.
Andre risikofaktorer kan være at terapeuten opplever en livskrise, for eksempel skilsmisse, tap av partner eller sykdom. Dette er problemer som oftest kan oppstå senere i livet, og i mindre grad rammer den yngre terapeuten.
Den uerfarne terapeuten er dessuten ofte i spesialistutdanning og har obligatorisk veiledning i flere år, mens den erfarne terapeuten ofte er uten kontrollmekanismer i sitt arbeids- eller fagmiljø.
Etter spesialisering i psykologi eller psykiatri stilles det ingen krav til regelmessig veiledning eller kollegasamtaler. For å vedlikeholde spesialistgodkjenningen for psykologer kreves det kun 96 timer kursdeltakelse i løpet av en femårsperiode.
Bør vurdere strengere sanksjoner
For psykiatere finnes det ingen vedlikeholdskrav; de har sin godkjenning på livstid. Mange terapeuter arbeider alene, og har kanskje lite eller ingen kontakt med et støttende og korrigerende fagfellesskap.
Det er rimelig å konkludere med at kontroll, støtte og oppfølging er mangelvare for svært mange terapeuter, og at man antakelig vil kunne forebygge overgrep ved å endre på dette. Instanser som Helsetilsynet og fagetiske råd har et åpenbart ansvar, men fokuset er her utelukkende på sanksjoner og tiltak etter at overgrep har skjedd.
I likhet med Pasientovergrepsutvalget som leverte sin rapport i april i år ser vi nødvendigheten av å vurdere strengere sanksjoner, som langvarig eller permanent tilbakekalling av autorisasjon, for terapeuter som begår særlig alvorlige eller gjentatte overgrep.
Vi mener at det også bør etableres kontrollmuligheter for å hindre at slike terapeuter etablerer annen type behandlings- eller veiledningspraksis hvor autorisasjon ikke er et krav.
Men vil strengere sanksjoner kunne føre til at terskelen blir høyere for å be om veiledning og hjelp når terapeuter blir oppmerksomme på at de er i ferd med å krysse etiske grenser? Vil det ikke være mer hensiktsmessig å forebygge at slike grenseoverskridelser oppstår?
På høy tid
Det er vår mening at Norsk psykologforening og Den norske legeforening bærer et stort ansvar for å forebygge overgrep.
I 2017 foreslo vi for Psykologforeningen å innføre en rekke tiltak for å forebygge overgrep fra psykologer, for eksempel obligatoriske oppfriskningskurs i fagetikk som del av vedlikeholdskravene for spesialister og pålagt kollegastøtte for selvstendig praktiserende psykologer.
Så langt har det ikke kommet noen endringer i vedlikeholdskravene for spesialister som følge av dette forslaget.
Vi har fortsatt tro på at disse tiltakene vil kunne bidra til å redusere forekomsten av grenseoverskridelser, og håper at det fornyede fokuset på profesjonsetikk kan føre til endringer.
Det er på høy tid.
Helsetilsynet har siden innlegget ble skrevet, bekreftet at de vil undersøke saken.