• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Slik kan kommunen hjelpe barn, unge og familier på best mulig måte

«Den nye barnevernloven trer i kraft om få måneder, og kommunene er da pliktige til å ha en plan for å forebygge omsorgssvikt. Hvordan kan de løse dette?», skriver Anne-Kristin Imenes og Øyvind Kvello.

EN PLAN: Når kommunene skal utarbeide en plan for forebygging bør den baseres på kunnskap om hva som øker risikoen for omsorgssvikt og hva som beskytter barn og unge fra denne risikoen. Foto: Privat/privat.

Anne-Kristin Imenes & Øyvind Kvello

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 21.11.22

Forfatterinfo

Anne-Kristin Imenes

Anne-Kristin Imenes er psykolog og spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Hun er seniorrådgiver ved KORUS-Sør, erfaren kommunepsykolog, forfatter, kursholder og veileder. Hun arbeider med barn og unge, helsefremming, forebygging, tidlig intervensjon og tjenesteutvikling i kommunene.

Øyvind Kvello

Øyvind Kvello er professor ved NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet flere bøker og forskningsartikler om barn i risiko, barns normalutvikling og gode oppvekstmiljø. I 2015 ga han ut boken «Barn i risiko – skadelige omsorgssituasjoner». Han veileder og støtter kommuner i arbeidet med barnevern- og oppvekstreformen.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger og erfaringer.

Den nye barnevernloven, og barnevern- og oppvekstreformen som startet i år, innebærer at kommuner må realisere reformen med evidensbasert kunnskap som grunnlag.

Det er ikke snakk om en generell plan for forebygging og helsefremming, men avgrenset til å forebygge omsorgssvikt og utvikling av atferdsvansker. Har kommunene tiltak med dokumentert forebyggende effekt?

Forutsetter satsing

Oppvekstreformen dekker bredere, nemlig alle sentrale deler av barns oppvekstmiljø. Stikkordene er evidensbaserte tiltak, tidlig innsats, bygge lag rundt barn, unge og familier med sammensatte behov, og rydde i nåværende praksis, der man tråkker i hverandres bed og tilbyr samme type hjelp til alle.

Kommunene skal være skodd med nok fagfolk og metoder til å dekke innbyggernes behov. Det forutsetter en klok satsing og prioritering av ressurser.

Risikofaktorer handler om mer enn skadelig omsorg

De viktigste og mest oppdaterte risikofaktorene for barna er skadelige omsorgsformer, alvorlige krenkelser eller overgrep, emosjonell utilgjengelighet hos omsorgspersonene, rusmiddelmisbruk, alvorlige former for psykiske lidelser, utviklingsvansker som ikke blir forstått og avhjulpet og levekårsutfordringer.

Men risikofaktorer handler om mer enn skadelig omsorg. Emosjonelt utilgjengelige omsorgspersoner kan være like skadelig for barn som andre former for vold og omsorgssvikt.

Dårlig psykososialt miljø i barnehage og skole er helseskadelig, og spesielt skadelig for de mest risikoutsatte barna. Både helsestasjonen, barnehagen og skolen blir dermed viktige for avdekking og tiltak for individet og på systemnivå.

En god plan bør baseres på forskning

KS (Kommunesektorens organisasjon) har i sitt Utenfor-regnskap listet opp seks grupper det er ekstra viktig å hjelpe. Dette er barn i lavinntektsfamilier, enten norskfødt med innvandrerforeldre eller der begge foreldre er uføre eller på sosialhjelp.

Også unge som er i fare for å ikke fullføre videregående skole innen fem år, barn med hjelpetiltak i barnevernet, barn av foreldre med psykiske lidelser eller rusproblemer, barn diagnostisert med angst, depresjon eller atferdsvansker, har også ekstra høy risiko for å falle utenfor.

Innsats overfor disse vil i stor grad samsvare med kjente risikofaktorer som vi baserer oss på. Risikofaktorene som ble nevnt tidligere er basert på forskning, og en god plan bør ta utgangspunkt i denne forskningen.

Hvordan beskytte barna?

Barnevernreformen ble utvidet til en oppvekstreform, fordi utfordringene ikke kan løses innen ett tjenesteområde, men må baseres på mange tiltak utenfor barneverntjenesten.

Men hvilke tiltak bør kommunen satse på? Forskning gir svar på hva som hjelper og beskytter barn i risikosonen, og disse er blant andre sosial kompetanse, prososiale venner, god tilpasning til barnehage og skole samt skolefaglig mestring og god omsorg også fra andre voksne enn foreldrene.

Kunnskapen om risiko- og beskyttelsesfaktorer er 50 år gammel, den er knadd og satt på prøve – og den har vist seg å holde.

Barnevern- og oppvekstreformen baseres på tanken om at det virker beskyttende når barn hjelpes til å fungere bedre på alle utviklingsområder. Derfor er «Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» et viktig bidrag.

På høy tid med en reform

Det var på høy tid med en oppvekstreform. Siden slutten av 1990-tallet har det vært flyttet stillingshjemler fra statlig nivå til kommunal sektor, og mange nyopprettede stillinger av helsesykepleiere, psykologer og barnevernsansatte.

Kommunene skal som følge av denne styrkingen yte flere tjenester enn tidligere og øke innsatsen mot barn og familier. Barn, ungdom og familiers behov skal i større grad dekkes lokalt framfor sentralt.

En plan for forebygging

De ulike risikofaktorene krever ulike tiltak. Mange kommuner har allerede mange og gode tiltak, men i flere kommuner gjenstår det å sette dem i system.

Vår anbefaling er å ta for seg tiltak knyttet til hver av risikofaktorene, og plotte inn tiltakene i forhold til tre nivåer: Universelt, selektivt og indikert nivå. I tillegg må en slik plan spesifiseres i forhold til alder og vanskeområder. Det er forskjell på tiltak for toåringen og åtteåringen.

Et slikt oppsett gir en oversikt over hvilke vansker som kommunen mangler tiltak for, eller hvor tjenester bør styrkes. Det kreves også riktig dimensjonering, ikke bare en opptelling av antall tiltak som man kan tilby

I faglitteraturen settes det ofte en grense på tre prosent for å definere hva som inngår i høyfrekvente psykososiale vansker hos barn og ungdom. Dette omfatter blant annet hyperaktivitet og oppmerksomhetsproblemer, atferdsvansker, spesifikke fagvansker, generelle lærevansker eller utviklingsforsinkelse og traumatiserte barn.

Et samarbeid med klare føringer for høyfrekvente vansker

Sistnevnte overlapper også med barn utsatt for omsorgssvikt, mishandling, familievold og de som lever i høykonfliktfamilier. Siden disse høyfrekvente vanskene gjelder for mange i kommunen, bør det utvikles samarbeidsforløp med klare føringer for hvem som gjør hva i hvilken fase.

For andre sammensatte utfordringer barn, unge og familier kan ha, kreves det i større grad en skreddersøm, som tilpasses barna, ungdommene og familien.

Målet er å unngå at ansatte i kommunen blir usikre på hvem som har ansvar for å bidra med hva når. Barneverns- og oppvekstreformen handler om riktig hjelp fra riktig instans til riktig tid. Da må logistikkutfordringer også tematiseres.

Sammensatte vansker krever et lag av hjelpere

Først ble barnevernsreformen presentert. Deretter ble oppstarten av den utsatt. Så ble den presentert som en del av en oppvekstreform. Fra statlig hold ble veien til mens vi gikk.

Hovedårsaken til at barnevernsreformen ble til en barneverns- og oppvekstreform, er at det er umulig å lykkes med å skape gode oppvekstsvilkår for alle barna, og bistå de mest risikoutsatte uten å ta tak i hele oppvekstsektoren.

Barnevernsreformen ble sentrert rundt en variert tiltaksvifte for å dekke mer av barn og unges behov fremfor å kjøpe tjenester fra stat og private aktører. Fra statlig hold har man jobbet med pakkeforløp for å standardisere tilbudene og motvirke variasjon i tilbudene som innebærer at de ikke blir likeverdige tjenester.

I kommunal sektor har mange heller valgt begrepet samarbeids- eller tjenesteforløp, fordi sammensatte vansker ikke løses innen én tjeneste eller sektor. I oppvekstreformen betones å bygge lag av hjelpere rundt familier med sammensatte behov. På den måten blir oppvekstreformen en samarbeidsreform.

Prioriteringsdebatt

For å lykkes må planen føre til en prioriteringsdebatt i kommunen. I dag er budsjettene i mange kommuner større for ungdomsgruppen enn for barnegruppen. Men, kunnskapsgrunnlaget er godt nok til at tidlig innsats både kan og bør satses på.

Den må være målrettet, men i noen kommuner er utfordringen at den er spredt og noe tilfeldig. Oppvekstreformen skal rette opp i dette. Det er dårlig yrkesetikk å oppdage barn i risiko og meddele foreldrene slik bekymring, uten å tilby dem evidensbasert hjelp.

Barneverns- og oppvekstreformen handler om å øke fagfolks kunnskap slik at de tidlig oppdager barna som har behov for hjelp, og å utvide tiltaksviften slik at den dekker godt ansvarsområdene som kommuner har.

Tiltakene må støttes av en godt utviklet samarbeidsstruktur, som fører til at lagene rundt barn, ungdom og familier med sammensatte behov holder så lenge det er behov for det.

Et symptomfokus forkludrer god tidlig innsats

Kommuner som baserer tidlig innsats på symptomvurderinger, vil glippe på omtrent halvparten av de mest risikoutsatte barna i deres fire til seks første leveår.

Tidlig innsats må baseres på kunnskapen om risiko- og beskyttelsesfaktorer, barns passering av utviklingsmilpæler, kjennskap til foreldrenes fungering, og vurdering av kvaliteten i samspillet mellom foreldre og barn, fremfor å oppdage de symptomrike.

Nødvendig for noen, nyttig for mange, bra for alle

Vi mener planen bør bygges på kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer slik at man avdekker behovene og utvikler tiltak som tar vare på barna og familiene.

Om de mest risikoutsatte barna settes i sentrum, og kommunens tjenester bygges rundt dem i form av lag, vil det sette en kvalitetsmessig standard.

Vi hevder at lakmustesten på et godt kommunalt system av hjelpetjenester er; om de holder når det kjøres stresstesting av dem, at hjelpetilbudet er dimensjonert etter behovet, om hjelpetjenestene får bistand til å flyte godt i pakkeforløpene for de vanligste vanskene, og om samarbeidslagene holder så lenge barn, ungdom og familier har behov for dem.

Redaksjonen anbefaler

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Rettspsykiateren lar ofte tankene flyte – men ikke på tur

  • Nyheter, Pluss

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025