Derfor settes den mentale helsen på prøve. Å få barn beskrives ofte som en lykkelig tid. Men realiteten er at 10–20 % av kvinner og 5–10 % av menn opplever nedstemthet og depresjon i tiden etter en fødsel.
Kaotisk og forvirrende
På norsk oversettes babyblues med barseltårer, som er en emosjonell reaksjon forårsaket av store hormonelle forandringer, som noen barselkvinner opplever 3–10 dager etter fødselen. Vanligvis går denne reaksjonen over etter noen dager, men mange opplever at tiden etter fødselen fortsetter å være mentalt utfordrende. Noen opplever også at disse følelsene kan komme på et senere tidspunkt.
Du har sikkert erfart at humøret og dagsformen svinger, og at noen perioder i livet har vært mer utfordrende enn andre. Det kan være mange grunner til dette. Noen ganger finner du en forklaring, andre ganger ikke. Hvis du opplever at humøret og dagsformen bryter med dine egne forventninger, kan tankene bli ekstra tunge.
Kanskje kjenner du på en følelse av skam, som blir som en mørkblå sky som fargelegger alt. Når du blir mamma eller pappa, oppstår mange følelser. Kanskje forventer du at de gode og lykkelige følelsene skal dominere, men realiteten er at de aller fleste nybakte foreldre opplever hele spekteret av følelser. Mange føler seg nedstemte, engstelige og ustabile og har også vanskelige tanker om seg selv, barnet og hele situasjonen.
Slike følelser og tanker kan være kaotiske og forvirrende. Kanskje tenker du at det bare er sånn du er, at du er alene om å ha det slik, og at ingen kan hjelpe deg. Alle forandringer i et menneskes livssituasjon fører til stress fordi endringene krever at du må organisere deg på en ny måte. Derfor kan også positive hendelser være stressende. Hvis du opplever å mestre og ha kontroll over situasjonen, blir det positivt stress som du kan vokse på.
Opplever du derimot at utfordringene er større enn hva du mestrer, blir det negativt stress, og du kan få kroppslige eller mentale reaksjoner. Negativt stress er ikke bra for helsen. Du har kanskje erfart hvordan stress kan gi deg hodepine, ryggproblemer og søvnvansker, og at du lettere blir forkjølet fordi immunforsvaret svekkes når du er stresset. At negativt stress også kan påvirke deg mentalt og gi deg symptomer på angst og depresjon, er kanskje mindre kjent.
Store forandringer
Det er ikke bare-bare å lage og bære frem en ny verdensborger. Det er et krevende arbeid på alle måter, ikke minst for deg som skal bli mamma, og som gjennomgår store fysiske forandringer på veldig kort tid. I løpet av et lite år skal babyen vokse i deg, du skal føde babyen, du skal omstille deg til å være ikke-gravid, og så skal du produsere melk og holde babyen i live. Å bære frem en baby er en naturlig prosess og ikke en sykdom, men samtidig har nok mange glemt at det også er en stor belastning på kvinnekroppen. I tidligere århundrer og fremdeles i andre deler av verden innebærer det å få barn en betydelig helserisiko for kvinnen, ikke minst i forbindelse med fødselen.
For mange er graviditeten en fin opplevelse, men det er heller ikke uvanlig å føle at babyen i magen har overtatt kontrollen over kroppen din, og at du kun er blitt en rugekasse for den nye verdensborgeren. Komplikasjoner som bekkenløsning, høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning er krevende tilleggsbelastninger for deg som opplever det, og for partneren din, som bekymrer seg for deg og barnet.
Også fødselen kan være fysisk og mentalt belastende. Kanskje har du pådratt deg fysiske skader under fødselen, og kanskje har dere opplevd fødselen som dramatisk og har vonde minner knyttet til den. Kanskje ble babyen født for tidlig, og kanskje har dere opplevd at babyen må hasteforløses ved hjelp av keisersnitt. Hormonelle endringer under graviditeten og etter fødselen kan påvirke søvnen din negativt og gjøre deg emosjonelt ustabil, engstelig og nedstemt.
Når du har det vanskelig, blir det også vanskelig for partneren din. Selv om graviditeten og fødselen har vært ukomplisert og enkel, kan du likevel oppleve at det er emosjonelt krevende å bli mamma eller pappa. Da kan det være ekstra vanskelig for deg å forstå og akseptere at du ikke føler deg lykkelig og takknemlig, og kanskje bidrar det til enda mer skyld- og skamfølelse.
Du er ikke lenger den du var
I tillegg til de store fysiske forandringene må du også omstille deg mentalt, sosialt og praktisk. Mentale og sosiale forandringer handler om at du plutselig har fått ansvaret for et lite, hjelpeløst barn, som er totalt avhengig av deg for å overleve.
Hvis det er første gangen du blir forelder, kan dette være helt overveldende. Har du flere barn fra tidligere, kan det oppleves overveldende å håndtere ansvaret for enda et barn. Babyer kommer ikke med en bruksanvisning, men er avhengig av at du tar ansvaret for å tolke deres behov og ivareta relasjonen mellom dere. Dine egne erfaringer fra nære relasjoner, eksempelvis til dine foreldre, vekkes til live og blir en slags oppskrift på hvordan du forholder deg til babyen. Hvis disse tidligere erfaringene ikke er gode, kan vanskelige og vonde følelser og minner vekkes til live.
Å bli forelder fører til at du får et annet forhold til deg selv. Du er ikke bare deg i verden, men også en mamma eller en pappa. Det påvirker hvordan du kan regulere deg selv og ivareta dine egne behov. Du kan ikke bare gå på do og dusje når du selv vil, eller trekke deg tilbake når du føler deg utslitt og fortvilt over en baby som bare gråter og ikke vil sove. Forholdet til partneren, familien og vennene endres også når du har fått en ny rolle som forelder.
Du er blitt annerledes, og livet ditt er blitt annerledes. Du er ikke lenger den du var. Mange savner nettopp dette og føler at de har mistet seg selv. Du har fått en ny nærhet til den lille babyen som vil endre relasjonen til partneren din, og du har fått en ny rolle i livet som vil endre forholdet til familien din og vennene dine. Når du opplever at det å ha blitt mamma eller pappa er blitt mye vanskeligere enn du selv hadde forestilt deg, er det naturlig at du leter etter en forklaring. Men det finnes sjelden en enkel forklaring, og som oftest er årsakene sammensatte og komplekse.
Hva er signalene på at du strever mentalt?
Vi kan alle kjenne på at vi periodevis strever mentalt, men fordi symptomene som oftest utvikler seg gradvis, kan det være vanskelig å oppdage når du trenger hjelp. De store omstillingene igjennom under graviditeten og i tiden etter fødselen, kan gjøre det enda vanskeligere å oppdage dette. Å streve mentalt under graviditeten og i tiden etter at barnet er født, blir vanligvis omtalt som fødselsdepresjon, men dette er egentlig en feilaktig sekkebeskrivelse. Det er nemlig et stort spekter av mentalt strev som nybakte foreldre kan oppleve, og tidspunktet for når du opplever det, kan variere.
Nedstemthet assosieres som oftest med fødselsdepresjon, men mange opplever også uro, engstelse, energiløshet, konsentrasjonsvansker, spiseproblemer, søvnvansker, tvangstanker og tvangshandlinger, sinne, oppstemthet, mani, vrangforestillinger, psykoser og fødselsrelaterte traumer.
Symptomer på angst og depresjon er noe alle mennesker kan erfare avhengig av dagsform og livssituasjon. Hvem har ikke opplevd dager der du føler deg nedstemt og energiløs og alt virker meningsløst? Eller det kan være situasjoner hvor du føler deg oppjaget og redd, eksempelvis når du står overfor en vanskelig oppgave som du er usikker på om du vil klare å få til.
Det er altså helt normalt å ha symptomer på angst og depresjon. Det som avgjør om det er blitt et problem som du trenger hjelp til å komme ut av, bestemmes av symptomenes antall, intensitet og varighet og i hvor stor grad disse påvirker din evne til å fungere normalt. Det er også dette som avgjør om tilstanden beskrives som en behandlingstrengende klinisk tilstand, og om det får en diagnose.
Selv om det er vondt for deg å oppleve symptomer på angst og depresjon, spesielt når du nylig er blitt mamma eller pappa, kan slike symptomer ha en viktig funksjon fordi symptomene gir beskjed til «flokken din» (utvidet familie, venner, kollegaer og helsepersonell) om at du og familien din trenger hjelp og støtte i en krevende livsfase.