• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Tidligere ansatt i Forandrings­fabrikken: – Jeg er så skamfull over å ha vært med på dette

De ble bedt om å lyve om rapporter og holde tilbake resultater fra undersøkelser. To tidligere ansatte i Forandringsfabrikken står i dag frem og beskriver juksing med tall og svært få krav til systematikk på kunnskapssenteret. – Det vanskeligste halvåret jeg har opplevd, sier Mathilde Blichfeldt Mjønes (42).

FORANDRINGSFABRIKKEN: Guro Hovde (t.v.) og Mathilde Blichfeldt Mjønes jobbet begge i Forandringsfabrikken i 2014 og 2015. De står i dag frem i Psykologisk.no og bekrefter svært belastende arbeidsforhold. Arbeidspresset førte til at Hovde en dag ble henta i ambulanse på grunn av et panikkanfall. Foto: Jenny Marie Baksaas.

Jenny Marie Baksaas, Jonas Sundquist & Anders Zerener

Sist oppdatert: 09.06.22  |  Publisert: 31.05.22

– Jeg husker vi sto og gråt på bakrommet under en konferanse. På dette tidspunktet hadde vi begge sagt opp jobben, men vi måtte holde ut litt til, sier Mathilde Blichfeldt Mjønes til Psykologisk.no.

I 2015 jobbet hun og Guro Hovde (41) i Forandringsfabrikken. På denne tiden trengte stiftelsen midler til å utforme en rapport.

Forandringsfabrikken hadde i flere år mottatt økonomisk støtte fra det danske mediekonsernet Egmont, via deres stiftelse Egmont Fonden. Men for å fortsette arbeidet trengte Forandringsfabrikken mer penger.

Hovde og Blichfeldt Mjønes hadde jobbet i Forandringsfabrikken siden 2014. De var blitt hentet inn for å jobbe med et prosjekt i skolen.

– Rapporten var ikke en gang laget da vi begynte i jobben. For å få pengene til neste fase måtte vi lyve om at første fase var ferdig, sier Hovde til Psykologisk.no.

– Hvor direkte ble dere bedt om lyve?

– På en konferanse i 2015 fikk vi helt konkret beskjed om at dersom Egmont spurte om rapporten, måtte vi lyve og si at vi hadde glemt den på kontoret.

Blichfeldt Mjønes hadde før tiden i Forandringsfabrikken jobbet ti år med metode i Riksrevisjonen. Hun forteller at hun ble forfjamsa av situasjonen:

– Jeg kom rett fra Riksrevisjonen, jeg kunne jo ikke juge!

Ble latterliggjort foran nye kolleger

– Det er på mange måter det vanskeligste halvåret jeg har opplevd, sier Blichfeldt Mjønes. Hun snakker om de seks månedene hun var ansatt i Forandringsfabrikken.

Forandringsfabrikken er en ideell stiftelse som kaller seg et kunnskapssenter. Virksomheten henter inn meninger fra barn og unge, med mål om å påvirke politikere til å forandre barnevernet, skolen og andre systemer barn er innom.

Den siste tiden har tidligere ansatte i organisasjonen stått frem og fortalt om kritikkverdige arbeidsforhold. Nå velger Blichfeldt Mjønes og Hovde å stå frem med fullt navn. De forteller om en kunnskapsinnsamling som ikke tåler dagens lys.

– Allerede første uken på jobb stilte jeg spørsmål til ledelsen om det metodiske. Da fikk jeg kjeft og ble latterliggjort, foran mine nye kollegaer, sier Blichfeldt Mjønes.

I den nye jobben merket hun fort at det var noe som skurret. Hun forteller at hun forsøkte å endre organisasjonen fra innsiden, men at hun måtte gi opp og prioritere egen mental helse, etter kun et halvt år.

Ledelsen ved Forandringsfabrikken er forelagt kritikken som fremkommer i denne saken. Les deres tilsvar nederst i saken.

Fikk angst på grunn av jobben

Både Hovde og Blichfeldt Mjønes tok kontakt med Psykologisk.no etter å ha lest historien til en rekke tidligere ansatte. De kjenner seg igjen i det meste som kommer fram i saken, der ansatte føler seg overvåket og manipulert av ledelsen.

– Å lese den saken ble en bekreftelse på at det jeg har vært igjennom var reelt. At det ikke handlet om meg, sånn som jeg ble fortalt av Forandringsfabrikken, sier Hovde. Etter noen måneder i jobben ble hun sykmeldt, og hun sa opp etter seks måneder.

De to tidligere ansatte kan også vitne om et enormt arbeidspress på fabrikken.

– Like før jeg sluttet, fikk jeg et panikkanfall på jobb. Jeg husker at jeg hyperventilerte, fikk kramper og ble lagt på en sofa. Den endte med at jeg ble hentet i ambulanse. Jeg var så utrolig redd den siste måneden jeg jobbet der, sier Hovde og fortsetter:

– Jeg koblet ikke dette opp mot arbeidsforholdene da, men i ettertid er det ingen tvil om at det var jobben som ga meg angst. Likevel fikk jeg høre at det handlet om mine personlige problemer.

– Jeg følte meg kneblet

Blichfeldt Mjønes forteller at hun var sint og fortvilet døgnet rundt, som ansatt i Forandringsfabrikken:

– Jeg var opprørt på ideens vegne. Det faglige hang ikke sammen, jeg så at prosjektet ikke var liv laga sånn som det ble drevet. Det var så frustrerende. Jeg følte meg også kneblet fordi jeg ikke fikk bidra med den faglige kompetansen min, og fordi det ikke var rom for å stille spørsmål ved hvordan organisasjonen ble drevet.

Hun forteller at hun fikk krangla til seg en arbeidskontrakt, som den første i organisasjonen. De to tidligere ansatte sier også at det sjeldent var innafor for å ta seg en pause eller en dag fri.

– Jeg husker da en tidligere kollega døde av kreft, og jeg ba om å få gå i begravelsen. Da ble jeg anklaget og latterliggjort: «Bryr du deg mer om de døde enn de levende?», sier Blichfeldt Mjønes.

– Formulerte spørsmål som ga svarene vi var ute etter

Blichfeldt Mjønes ble overrasket da hun fikk innsikt i Forandringsfabrikkens metoder:

– Det fantes svært få krav til systematikk i måten man innhentet data på. Dersom spørsmålene i en undersøkelse ikke ga de riktige svarene, endret vi bare spørsmålene til neste gang, sier hun.

Hovde, som nå er seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, forteller:

– Man formulerer spørsmål på en måte som gir de svarene man er ute etter. Dersom vi ikke rakk å samle inn nok svar til et prosjekt, fikk vi beskjed om å bruke svar fra andre undersøkelser om igjen. «Vi vet jo hva svarene er» – fikk vi veldig ofte høre, sier Hovde.

De to tidligere ansatte stiller seg kritiske til hvordan organisasjonen drives.

– Jeg kjenner på en enorm skam når Forandringsfabrikken blir snakket om i min seksjon i Utdanningsforbundet. Jeg er så skamfull over å ha vært med på dette, sier Hovde.

Fikk trusler om å miste jobben

Forandringsfabrikken har publisert en rekke rapporter og flere lærebøker om barn og unge. Psykologisk.no har snakket med flere av dem som tidligere har vært involvert i det redaksjonelle arbeidet.

En anonym kilde som var ansatt for et par år siden, forteller at hun begynte å tvile på om organisasjonen faktisk formidlet majoriteten av barns meninger.

– Jeg fikk se hvilke svar som lå til grunn for tekstene vi skrev. Jeg ble overrasket over å se at et avsnitt kunne bygge på svaret fra tre ungdommer, mens leseren fikk inntrykk av at dette var noe en betydelig gruppe ungdommer mente.

Hun legger til at daglig leder Marit Sanner kunne dysse det ned, dersom hun påpekte at påstander Forandringsfabrikken skrev i tekster ikke var underbygget av undersøkelser de hadde gjort.

– Jeg var en av dem som kunne være litt kritisk og stille spørsmål. Det kunne Marit bli irritert over. En dag ble jeg kalt inn på kontoret, der ledelsen sa jeg måtte slutte i jobben hvis jeg fortsatte med å se problemer i alt.

Flere kilder forteller at de ikke hadde noe nettverk uten Forandringsfabrikken. De valgte derfor å fortsette i jobben, uten å stille så mange spørsmål.

22 tidligere proffer sier de ble fryst ut etter å ha vært kritiske

Psykologisk.no har gjennomført en undersøkelsene blant tidligere proffer ved Forandringsfabrikken. Det er ungdommer som har vært tilknyttet organisajsonen, enten gjennom lønnet eller frivillig arbeid.

Her oppgir 18 personer at de har blitt instruert av Forandringsfabrikken til å enten dikte opp eller overdrive råd og erfaringer.

22 personer melder at de har gitt råd i regi av Forandringsfabrikken som de selv ikke er enige i, og like mange sier de har blitt kjeftet på eller fryst ut av miljøet for å stille seg kritisk til stiftelsen.

23 personer sier at de opplevde at det ikke var rom for å dele sine faktiske erfaringer eller råd hos Forandringsfabrikken. Totalt har 27 personer svart på undersøkelsen.

– Ikke helt etter boka

En tidligere ansatt Psykologisk.no har vært i kontakt med, bekrefter at Forandringsfabrikkens datainnsamling ikke ble gjort helt etter boka:

– De er opptatt av at hvert enkelt barns stemme teller, men kan basere et helt avsnitt i en rapport på noe kun ett barn sier. Barnas meninger skal konverteres til politikk, og det skjer mye i prosessen fra datainnsamling til ferdige rapporter. Det brukes en litt fri metode.

Også Mathilde Blichfeldt og Guro Hovde bekrefter at det er veldig vanskelig å forstå og etterprøve om meningene som fremstilles i rapporter tilhører kun ett barn eller flere hundre.

Flere tidligere proffer – og ansatte – forteller lignende historier om datainnsamlingen til Forandringsfabrikken. Flere kilder forteller at idédrodling fra samtaler i små grupper av proffer, senere har blitt presentert som funn i rapporter og som hovedfunn.

– Jeg har svart på spørsmål og gruppeoppgaver på proffsamlinger, og så har jeg sett dette dukke opp i rapporter. Det er tydelig at de runder opp, forteller en tidligere proff til Psykologisk.no.

Fant opp egen metode

Forandringsfabrikken har utviklet en egen metodikk for innhenting av kunnskap fra barn, kalt Forandringsmetodikk. Marit Sanner, daglig leder ved Forandringsfabrikken, svarte mandag på kritikk rettet mot stiftelsen i et innlegg i Psykologisk.no. Her utdyper hun òg hvordan metodikken fungerer.

Metodikken kjennetegnes ved at barn og ungdom samles i grupper, hvor de inviteres til å svare på åpne spørsmål om hjelpesystemene.

Forandringsfabrikken skriver på sine egne sider at et viktig prinsipp i Forandringsmetodikken er at kunnskapen til barn og unge ikke tolkes og analyseres av voksne.

– Det skal være barnas stemmer, men vi har tatt den informasjonen vi har fått og systematisert den. Vi har hentet litt der og litt her, og satt sammen hovedsvar, sier Hovde, og fortsetter:

– Når Forandringsfabrikken sier at dette er barnas stemmer helt ufiltrert, så er ikke det riktig. Sanner skulle også godkjenne hvert ord før det ble publisert. Det er så viktig at barn og unge blir hørt, men ikke på denne måten.

– Det tegnes et fiendebilde av voksne

Forandringsfabrikken utvikler nye undersøkelser basert på temaer som dukker opp fra barn og unge i tidligere undersøkelser. De opplyser òg at de legger vekt på hva slags kunnskap fagpersoner og nasjonale myndigheter trenger fra barn.

Det er tilretteleggere ved Forandringsfabrikken som går gjennom svarene fra samtalene, og de kategoriserer råd og erfaringer som går igjen som «hovedfunn».

Fredag forrige uke sto flere tidligere proffer frem og fortalte at Forandringsfabrikken har en forutbestemt «hovedfortelling», og at ungdommens svar fra undersøkelsene blir tilpasset denne fortellingen.

– Generelt tegnes det et slags fiendebilde av offentlige systemer. Voksne er fiender – de vil deg ikke godt, sier Hovde. Dette bildet bekreftes av flere tidligere ansatte Psykologisk.no har vært i kontakt med.

Hovedfortellingene til Forandringsfabrikken skal blant annet omhandle bruk av tvang, at diagnoser er dårlige, og at barn og ungdom møtes av kalde behandlere.

Lyttet ikke til barns faktiske meninger

Blichfeldt Mjønes og Hovde forteller at de holdt tilbake resultater som ikke passet med det Forandringsfabrikken pleide å formidle.

De forteller for eksempel om en gang de gjorde en undersøkelse på en skole nord i Oslo. Undersøkelsen handlet blant annet om klassemiljø og på hvilken måte det kunne bli trygt i klasserommet – for å få til bedre læring.

– Forandringsfabrikken hadde allerede slått fast at det å le av andre, aldri var en god ting. Men ifølge svaret fra akkurat disse elevene, var latter i klasserommet fint. Disse resultatene ville ikke Forandringsfabrikken ha. Vi hadde samlet inn svar fra elever på papirlapper. Papirlappene med svar vi ikke ville ha ble ikke tatt med, sier Blichfeldt Mjønes.

Ungdom skal også ha fått beskjed om å ikke si meningene sine når de holdt foredrag på scenen, forteller de to tidligere ansatte:

– Jeg husker en som sa at anmerkning i skolen fungerte bra for hen, men dette ble slått hardt ned på av Forandringsfabrikken. Det ble gjort klart for ungdommen at det aldri var greit med anmerkninger, det hadde ingenting å si at hen synes det var et godt verktøy, sier Hovde.

Turte ikke si hva hun egentlig mente

Dersom et offentlig hjelpesystem ville ha innspill fra Forandringsfabrikken til en konkret problemstilling, kunne organisasjonen samle en gruppe proffer for å finne svar, forteller en tidligere proff som ønsker å være anonym.

– Da sitter proffene i en ring og svarer på spørsmål. Svarene som kom frem i disse situasjonene, tenker jeg at ikke kan regnes som helt pålitelige. Jeg følte ofte selv at jeg ikke kunne si noe som gikk imot det jeg visste var hovedsvar i tidligere rapporter, sier kilden og fortsetter:

– For eksempel handler et hovedsvar om at diagnoser ikke er bra. Da føltes det ikke helt greit å si: «Jeg synes det var nyttig å få en diagnose, jeg.» Det var et sterkt samhold rundt det å presentere hovedsvar blant proffene. Det ble ofte veldig selvforsterkende. Derfor ble det vanskelig å nyansere eller si noe som ikke stemte overens med det andre sa.

Forandringsfabrikken skal òg ha omformulert bidrag som kommer fra ungdom. En tidligere proff, Madeleine Fredheim, forteller følgende om et anonymisert innlegg hun sendte til en rapport som kom ut i 2019:

– Fortellingene er anonyme, men man kjenner jo igjen sin egen tekst. Jeg kjente igjen overskriften på innlegget mitt, men det var bare få ord og setninger som var mine egne. Alt annet var omformulert av Marit.

Ifølge en annen tidligere proff, «Victoria», skal ansatte og «yndligsproffer» ha jobbet med å ferdigstille rapporter «bak lukkede dører».

– De kan holde på sånn som de vil, for de har så mye støtte og anerkjennelse hos politikere, sier Hovde og fortsetter:

– Forandringsfabrikken er uangripelige. Du kan ikke kritisere dem, nettopp fordi de skyver barn og ungdom foran seg. Er du kritisk, blir du anklaget for å ikke lytte til barns meninger.

Hovde og Blichfeldt Mjønes opplyser om at de varslet styret om kritikkverdige forhold da de jobbet i Forandringsfabrikken. To av de som var med i styret den gang, sitter fremdeles i styret.

Tirsdag ble kjent via NTB at Forandringsfabrikken bestiller en rapport fra revisjonsselskapet PwC Norge.

Psykologisk.no har vært i kontakt med daglig leder ved Forandringsfabrikken, Marit Sanner, i forbindelse med kritikken som fremkommer i denne saken. Hun opplyser at hun er sykmeldt, og henviser til styreleder.

Tilsvar fra styreleder Odd Christopher Hansen:

Praksisen for hvordan vi gjennomfører undersøkelser, ble gitt av Marit i innlegget som dere publiserte mandag. Som beskrevet der, har Forandringsfabrikken i alle år vært opptatt av å utvikle og forbedre metodene virksomheten jobber etter.

Påstandene som her fremsettes, og som nå er syv år gamle, er nye både for meg og styret. Som en del av PwCs undersøkelse vil de se på denne saken og vi ønsker selvsagt også kontakt med disse tidligere medarbeiderne.

Forandringsfabrikkens mål er å gi en sannferdig beskrivelse av hva barn og unge forteller i undersøkelsene. Når det gjelder vår metode for rapportskriving blir innholdet redaksjonelt bearbeidet, men uten at meningsinnhold endres.

Undersøkelser gjøres ikke på nytt, men i den grad vi trenger ytterligere data kan undersøkelser utvides med flere respondenter eller økes med flere spørsmål. Slik at de blir solide og viktige underlag for endring og tiltak, som gjør hverdagen bedre for barn og unge.

I dette arbeidet er det riktig at det legges vekt på hovedfunn, men som Marit tidligere har beskrevet, viser rapportene også frem synspunkter som færre har gitt uttrykk for og også enkelte sitater fra en respondent.

Redaksjonen anbefaler

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025