Marit Sanner, leder i Forandringsfabrikken, svarer her på saken som ble publisert fredag 27. mai.

Jeg har ikke noe ønske om å gjømme meg. Det er heller ikke noe jeg er vant til å gjøre. Stort engasjement, utålmodighet for å bedre systemene for barn og mot, tror jeg mange er enig i at kjennetegner meg. Samtidig har dette bidratt til at jeg har gjort mange feil.

Disse siste dagene har jeg ikke fått til å snakke. Å bli forelagt en rekke påstander og opplevelser fra tidligere ansatte og tidligere proffer er fortvilende og vanskelig. Det kjennes som dette rammer hele Forandringsfabrikken, som så mange har ønsket velkommen og vært med på å bygge opp.

Forandringsfabrikken har det siste tiåret jobbet nasjonalt, med stadig høyere fane. Jeg forstår nå bedre at enkelte ansatte og enkelte proffer har opplevd dette som krevende. Dette beklager jeg. I møte med unge i utfordrende livssituasjoner har jeg opplevd det som at jeg har strukket meg så langt jeg har fått til. For noen av de unge har det ikke vært nok eller det har blitt gjort på feil måte. Jeg er dypt lei meg for det.

Forandringsfabrikken og virksomhetens arbeid har vært og er et gedigent nybrottsarbeid, det vet mange. I dette arbeidet har jeg satt for høye, og av og til urimelige, krav til både ansatte og proffer. Derfor lover jeg å gjøre grunnleggende forandringer i arbeidet fremover, bygd på de tilbakemeldinger vi nå får.

Vi skal sikre at det skal kjennes trygt for proffer å være med i Forandringsfabrikken, og det skal være trygt og forutsigbart å være ansatt. Systematisk arbeid med HMS, arbeidstidsordninger som oppleves gode og en modell for samarbeid mellom ansatte og unge, som kjennes riktig og trygg for alle, får vi nå hjelp til å få på plass.

Ideen og metoden

Ideen bak Forandringsfabrikken er at barn og unge har viktig kunnskap om systemene de er i. Denne kunnskapen kan bidra til å forbedre og gjøre hvert enkelt system mer treffsikkert. Målet er at skole, barnehage, hjelpetjenester, politi og rettssystem, skal kjennes trygge og nyttige for dem som er i det nå.

Forandringsfabrikken har det siste tiåret hentet inn erfaringer og råd fra barn og unges møte med skole og hjelpesystem. Dette er gjort med en metode inspirert av deltagende og praksisrettet metodikk, Participatory Learning and Action. Ansatte har reist rundt i landet og møtt barn og unge der de oppholder seg. I samarbeid med skoler og hjelpetjenester har barn og unge blitt invitert med i undersøkelser, til å dele erfaringer og råd, fra møtet med systemer de selv er i.

Unge fra undersøkelsene som ønsker å være med å presentere svar, har vært invitert med som proffer. De har presentert for studenter, fagfolk og politikere, i møter og arrangementer. Ideen har hele tiden vært at kunnskapen må presenteres av dem som eier den, som kan forklare og nyansere, gi råd og utdype.

Å hente inn, oppsummere og presentere erfaringer og råd direkte fra større antall barn, har vært og er et stort utviklings- og nybrottsarbeid. Unge med både gode og utfordrende livserfaringer har deltatt, og veldig mye læring er gjort. I 2019–20 ble flere endringer gjort, for eksempel har en gruppe undersøkere (ansatte) i dag ansvar fra datainnsamling til utarbeiding av rapport. Ulike forskere gir råd til arbeidet. Her er det mye mer å lære og endringer må hele tiden gjøres.

Systematisering av data

Undersøkerne (ansatte) henter inn og systematiserer data fra transkriberte referat og oppsummerer svarene. Barna anonymiseres ved at identifiserende faktorer fjernes. Det gjøres tematisk tekstsortering. Hvert sitat markeres med tallet til barnet, for å enkelt kunne telle hvor mange som har svart det samme. Fra 2022 brukes prosentandeler i rapportene.

I rapportene løftes frem det mange barn har svart, men også svar fra få barn, for å få frem nyanser som er viktige for helhetsbildet. Som del av ferdiggjøring av rapport, påser en gruppe kvalitetssikrere at det er samsvar mellom rådata og tekst som foreligger.

Presentasjon av hovedfunn fra rapportene

Sammen med proffene har et titalls ansatte siden 2013 bidratt med å presentere hovedfunn. Proffene har erfaring fra systemet det snakkes om. Måten å presentere på er gradvis endret. De første årene delte proffer mer detaljert, fra møte med systemene og også fra historien sin.

Forandringsfabrikken så at proffer og fagfolk kunne reagere negativt på at noen fortalte så detaljert og gjorde endringer. Forandringsfabrikken ble i 2017 et kunnskapssenter, og fra da av ble det lagt større vekt på å presentere rapportenes hovedfunn.

Ansatte har et særskilt ansvar for at hovedfunnene tydelig kommer frem og kan legge de til i presentasjonene, for at svarene fra mange barn, ikke skal forsvinne. Dette kan ha bidratt til at det har kjentes utrygt for proffene.

Intensjonen har hele tiden vært at ungdommene ikke skal dele mer enn det de ønsker eller hva vi tenker kan være bra, for dem og fagfolkene som hører på. Også dette kan ha vært gjort på måter som ikke har kjentes trygge nok.

Proffer og ansatte forbereder tema for presentasjon, oftest kvelden før, for å unngå skolefravær. Utgangspunktet er hovedfunn i aktuelle rapporter, presentert i stikkord, på powerpoint. Hver proff velger hvilke hovedfunn den vil forklare og øver på det. De blir bedt om å illustrere hovedfunnene med korte eksempler fra møtet med systemene. Dette har fagfolk og studenter etterspurt. Noen proffer har ønsket å gjøre dette, andre har villet fokusere på å gi råd. Selv om proffer har blitt invitert til å dele råd til forbedring, blir de ikke bedt om å være negative.

Etter presentasjoner

Etter presentasjon prater proffer og ansatte, om hvordan presentasjonen oppleves, og om noe skulle vært gjort annerledes.Ansatte skal være tilgjengelige for kontakt samme dag og kveld og etter det så langt de får til. Proffer følges også opp av ansatte flere steder i landet, som har ansvar for å arrangere aktiviteter og samlinger og å bidra til god kontakt mellom proffer og hjelpesystem, når det trengs.

I utgangspunkt er alt det proffene i Forandringsfabrikken gjør, frivillig. Presentasjoner foregår ofte i skoletid og vi vil ikke gjennom å lønne de, bidra til at ungdommer er mye borte fra eller slutter på skolen, for å være med i Forandringsfabrikken. Alt av reiser, mat og overnatting dekkes. Proffer som tar fri fra lære eller jobb, får lønn.