De siste dagene har Psykologisk.no vært fylt av historier om Forandringsfabrikken både som formidler av barns kunnskap og som arbeidsplass.
Som ledere i norsk barnevern gjennom en årrekke har vår frykt etter oppslagene vært at det kunnskapstilfanget Forandringsfabrikken har bidratt med skulle bli forsøkt ugyldiggjort og at den sterke stemme barnevernsproffene har hatt som kilde til og formidlere av denne kunnskapen i fagmiljøet skulle forsvinne.
Styret i Forandringsfabrikken sendte mandag ut en pressemelding der de tydelig adresserer de anklager som er fremsatt både i forhold til arbeidsmiljø og virkemiddelbruk. Styret redegjør for igangsatte og nye tiltak som skal bidra til å gjenopprette tilliten til stiftelsen og sikre videreføring av det viktige arbeidet fabrikken gjør.
Vi er glade for at styret og daglig leder med dette viser ydmykhet og handlekraft og samtidig forsikrer at arbeidet i fabrikken skal videreføres «på en god og bærekraftig måte».
Forandringsfabrikken bidrar til kunnskapsmangfold
Betydningen av den kunnskap som kommer fram gjennom tallrike undersøkelser, og anerkjennelse av Forandringsfabrikkens viktige rolle i å løfte erfaringer og råd fra barn og unge ble understreket av Skivenes, Arianson og Bjørndal i et innlegg fredag.
Forskning har til nå i liten grad gitt oss direkte kunnskap om hvordan barn opplever og oppfatter den hjelp som barneverntjenesten og andre tjenester gir. Forskning der informasjon fra barn er vektlagt og drøftet har i liten grad lyktes med nå ut til praksisfeltet.
Begrepet «kunnskapsbasert praksis» har lenge vært et honnørord. Vi mener Forandringsfabrikkens arbeid bidrar til kunnskapsmangfoldet. Som ledere i praksisfeltet har vi både bidratt med barn og unge til Forandringsfabrikkens ulike undersøkelser og har benyttet funnene aktivt i internt forbedringsarbeid.
Kunnskapen fra Forandringsfabrikken har gitt oss en annen tilnærming og en større forståelse for at vi må vite noe om hvordan det enkelte barn opplever sin situasjon dersom vi skal kunne gi rett hjelp. Uten Forandringsfabrikkens engasjement er vi redd for at vi hadde oversett dette faktum mye lengre.
Unge som kilde til og formidlere av kunnskap
Den faglige kritikken vi identifiserer per i dag er i stor grad rettet mot måten Forandringsfabrikken formidler sine funn. Den handler om at barn og unge ikke bør stå på scenen og formidle sine private, og vonde historier fordi det kan være for skadelig for dem. Samtidig, og i kontrast, er kritikken nå også at barn ikke bør stå på scenen å formidle oppsummert kunnskap fra mange barn, fordi det ikke gir tilstrekkelig rom for den individuelle opplevelse og erfaring.
Etter vår erfaring er innslag av private opplevelser fra proffene de senere år svært avdempet og erstattet med funnene fra undersøkelsene, såkalte «hovedfunn». Denne utviklingen tror vi både har vært nyttig og klok. Det betyr at de unge representerer mer enn bare sine egne erfaringer og at foredrag nødvendigvis må forberedes.
Fortsatt er det unge som presenterer et erfaringsgrunnlag de er en del av og med noen eksempler fra eget liv. Vi har fått tydelige beskrivelser av at det gir mestringsopplevelse og mening. Samtidig kan de oppleve at egne synspunkter ikke ivaretas godt nok i det samlede budskap.
Vi ser at de skriftlige rapportene blir stadig viktigere i arbeidet til fabrikken og utgjør gode tilskudd til faglitteraturen på oppvekstfeltet. Det er viktig at denne omleggingen av kunnskapsformidlingen videreføres og kommuniseres tydelig både innad og utad. Arbeidsmetoden i undersøkelsene er ellers godt redegjort for i innlegget fra Marit Sanner mandag.
Ikke et hjelpetiltak
Styret vil gjennomgå rutiner for oppfølging av ungdommene og undersøke de anklager som er satt fram. Det er bra. Ingen må være overrasket over at det er ulike erfaringer når så mange ungdommer med til dels svære traumehistorier har deltatt.
Forandringsfabrikken har vært tydelig på at de ikke er et hjelpetiltak. Til tross for dette rapporterer mange ungdommer om at deres engasjement i Forandringsfabrikken har ført til en bedring i livskvalitet som hjelpetjenestene ikke har kunnet bidra til.
Vi har selv erfaring med at ungdommer som hadde det dårlig i barnevernet fikk en positiv utvikling etter at de ble aktive i Forandringsfabrikken. Vi tenker at opplevelsen av å bli sett som en ressurs og anerkjent som ekspert med kompetanse på eget liv gir bivirkninger i form av økt selvfølelse og mestring. Det er nydelig, men er altså ikke Forandringsfabrikkens primære mål.
Fabrikkens innflytelse
Det er åpenbart at Forandringsfabrikken har stor innflytelse. Fabrikken har en agenda som er å påvirke debatten og beslutninger med barns oppsummerte erfaringer. Svært mange i ulike tjenester og utdanningsinstitusjoner over hele landet har hørt proffene og deres budskap. Særlig i politiske beslutninger har budskapet fra proffene hatt gjennomslag.
Organisasjonen har vært engasjert, tydelig, utholdende og strategisk dyktig. Noen av oss har opplevd organisasjonen som pågående og til tider slitsomme. Fra tid til annen har noen av oss har også problematisert eksponeringen av enkeltungdommer og deres familiehistorier. Vi opplever at det har bidratt til endring av praksisen.
Forandringsfabrikken har aldri lagt skjul på at de oppfatter at den kunnskapen de forvalter innebærer en brennende forpliktelse til å gjøre systemene bedre for barn. Det er et utålmodig engasjement som fullstendig smadrer profesjonell, høflig interesse. Dersom vi aksepterer premissene, nemlig at systemene har vært for dårlige, fordi vi ikke har lyttet til og samarbeidet med barn, er det mulig å forstå dette engasjementet.
Store statlige rapporter fra de senere år synes å tilsi at ungdommene har rett i at barn ikke har god nok medvirkning i barnevernet. Vi må alle bidra til å utvikle systemer som sikrer at all god kunnskap, både fra forskning, fagfolk i praksis og fra barn og unge inngår i utviklingen av fagfeltet.
Hva nå?
Etter vårt syn har Forandringsfabrikken vært helt avgjørende for å fremme barns og unges stemme og være en vaktbikkje for å utvikle tjenester i Norge. De viktige resultatene organisasjonen har oppnådd er ikke på tross av dens egenart, men på grunn av den.
Kritikken som er reist mot arbeidsmetoder og indre forhold endrer ikke vår oppfatning om at kunnskapen fra barn er viktig. Vi ser at styret nå setter inn konkrete tiltak for å møte utfordringene og legge grunnlaget for å fortsette arbeidet. Det vil være svært skadelig om noen skulle lykkes i å bruke den siste tids offentlige skittentøyvask til å så tvil om dette.
Vi har møtt voksne og unge i fabrikken som har gitt oss velfunderte og velmente faglige råd med en grad av ydmykhet som vi ikke synes gjenspeiles i den harde ordbruken fra deler av barnevernsfeltet den siste tiden.
Vårt ønske er derfor at erkjennelsen av viktigheten ved å innhente kunnskap fra barn og unge fortsatt vil stå ved lag fremover, og at vi alle bidrar til at Forandringsfabrikken og andre som løfter kunnskap fra barn og unge lykkes med dette viktige arbeidet. Vi håper på et styrket samarbeid mellom ulike typer kunnskap innen vårt fagfelt.