• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Rekordmange single i Norge: – Flere og flere strever med å finne kjærligheten

En grundig kartlegging, utført av NRK, viser at det finnes over 1,4 millioner single i Norge. Hva kan være grunnen til at det er flere single enn noen gang?

FLERE SINGLE: Parterapeut Bjørk Matheasdatter tror frykten for avvisning, behovet for selvrealisering og tidligere opplevelser kan være tre av grunnene til at det er flere single i Norge i dag. Foto: Hans Otto Tangen.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 27.10.22  |  Publisert: 22.11.21

Samliv og singelliv er evig aktuelt, men de siste ukene har det vært en ekstra aktuelt i den offentlige samtalen i Norge. NRK melder om at vi har rekordmange single i landet. Psykologene Frode Thuen og Peder Kjøs gir i Aftenposten råd om hvordan man enklere kan møte noen i voksen alder.

Psykologisk.no gjør her et forsøk på å nøste opp det kompliserte datingmarkedet og hvorfor det er flere single enn noen sinne. Stiller folk for høye krav til en partner? Er problemet at folk egentlig stiller for høye krav til seg selv? Er det flere som foretrekker singellivet fremfor parforhold i dag?

Selvrealisering før kjærlighet

Ifølge NRKs kartlegging, er det omtrent 1,4 millioner single i Norge. Dette inkluderer fraskilte, aleneboende, enker, enkemenn og aleneforeldre.

Relasjonspedagog, parterapeut og forfatter Bjørk Matheasdatter mener vi preges av tiden vi lever i, og peker på at individualisering og selvrealisering settes høyt i dagens samfunn.

– Flere og flere i den vestlige verden er single, og flere og flere strever med å finne kjærligheten. En del lever greit som single og leter ikke etter noen. Samtidig er det svært mange som ønsker noen å dele livet sitt med, men som strever med å finne hverandre, sier hun til Psykologisk.no.

Skal man ta dating-apper i betraktning, er det klart at det ikke er ønsket om en partner som er fraværende. Fra 2015 til 2020 økte antallet brukere på ulike de datingapper fra 185 millioner til 270 millioner brukere.

Om det er ønsket om å finne en langvarig partner som er hovedmotivasjonen til brukerne, kan imidlertid diskuteres. Men det får bli i en annen artikkel.

Kjærlighet må prioriteres

Det er ikke bare-bare å finne kjærligheten. Å beholde den kan også være en utfordring. Matheasdatter peker på den populære serien Normal People, som er basert på en roman av Sally Rooney.

– Den boken og serien er et veldig godt bilde på vår tid. Den handler om to unge mennesker som virkelig finner kjærligheten. De har noe helt spesielt sammen, noe som ikke alltid er enkelt å finne.

– Likevel klarer de gang på gang å fjerne seg fra hverandre. De roter seg bort, mister taket, lytter for mye til tidens puls og det andre vil med dem. De sliter med å forstå seg på kjærligheten og uttrykke hva de egentlig føler og tenker.

– Som mange andre i vår tid, ønsker de å virke selvstendige og er redde for å virke klengete og needy. De skiller mellom sex og kjærlighet. De prioriterer studier langt borte fra hverandre fremfor kjærligheten de har sammen. Alt dette gjør dem usynkrone, og driver dem fra hverandre.

– De lærer om sex, men ikke om kjærlighet

Matheasdatter er også foredragsholder, og reiser blant annet rundt på folkehøyskoler for å snakke om kjærlighet. Erfaringene hun har tatt med seg fra den yngre garden, er at voksengenerasjonen og samfunnet undervurderer viktigheten av kjærlighet.

– De unge føler at det er store forventninger til å bli det du har lyst til å bli og bruke de evnene du har. Hvis man ikke gjør det, får man en skamfølelse.

– Men de tenker mye på kjærligheten. De aller fleste har et stort ønske om å finne en som elsker dem som de er, en å få barn med og leve livet med. Mange sier de har lært mye om sex, men ingen har lært dem om kjærlighet.

Hun sirkler tilbake til litteratur og populærkultur, og trekker frem Norges nye filmsuksess – Verdens verste menneske.

– Jeg synes jeg har sett varianter av denne historien i mange filmer og bøker de siste 20 åra. Det viktigste blir å selvrealisere, følge drømmene sine og etterhvert tjene penger på det. De føler de burde gjøre noe mer, noe kulere, eller noe som gir mer status, ikke «bare» jobbe i butikk. Også Verdens verste menneske viser dette.

– Man undervurderer hvor viktig tilknytning og kjærlighet er for oss, og kanskje derfor blir det flere single, fordi man ikke prioriterer forholdene godt nok. Særlig når man er ung og utvalget større, sier Matheasdatter og legger til:

– Folk har også mindre bagasje som unge, og det kan gjøre det mye lettere å bygge et forhold sammen. Men tidsånden sier man skal vente med å etablere seg i faste forhold. Utfordringen er at jo lenger man venter, jo vanskeligere kan det være å treffe noen man virkelig liker og som liker deg tilbake. Dette problemet møter også de som blir single i voksen alder.

Mister vi gradvis forståelsen av kjærlighet?

Matheasdatter trekker frem flere positive sider ved samfunnsutviklingen de siste 50 årene. Blant annet har flere blitt økonomisk uavhengige, noe som gjør det enklere å være alene. Det er også lettere å gå ut av et dårlig og skadelig parforhold. Samtidig kan den individuelle friheten ha gjort noe med måten vi møter hverandre på.

– Vi er i stand til å klare oss selv økonomisk, og det er bra, men det kan også føre til at vi tror vi ikke trenger noen andre, men så er det kanskje nettopp det vi trenger. Dype indre mekanismer spiller sammen med samfunnet og hvordan vi tenker og organiserer oss.

Selvrealiseringen og individualismen vokste fram med nyliberalismen på 80-tallet, og har sammenheng med hvilke verdier vi har i kulturen. Matheasdatter mener at forbrukersamfunnet kan føre til at flere ting blir sett på som en vare, eller transaksjon, og at dette påvirker hvordan vi ser på kjærligheten.

– Om vi ser på mennesker som om de er en vare, og snakker om kjærlighet i et business-språk, kan vi miste noe av forståelsen av hva kjærlighet egentlig er. Og mister vi forståelsen av hva kjærlighet er kan det bli vanskeligere å både finne kjærligheten og ta vare på den.

Hun ser likevel noen noen tegn til at vi kan være på vei inn i en motkultur nå. Å forklare kjærlighet med økonomiske begreper får reaksjoner, og flere virker mer opptatt av familie, mener hun.

– De siste tiårene har det ikke vært like åpent for å snakke om ensomhet. Men kanskje vi har nådd en grense, og derfor snakker vi om og tenker mer på ensomhet. Koronatiden har nok også bidratt til at vi blir mer bevisste på viktigheten av sosiale relasjoner.

– Det er morsomt å utvikle seg og gjøre spennende ting på jobb, det er bra å tjene penger, men som en singel, voksen mann sa til meg: «Hva er vitsen med å tjene masse hvis man ikke har en familie å bruke dem på?» Vi trenger en trygg havn å komme hjem til, sier hun.

Alt kan ta slutt

Frykten for å bli såret kan også være en grunn til at færre tør å satse på kjærligheten, mener Matheasdatter.

– Mange går rundt med sår, arr og skader fra nære relasjoner. Det kan gjøre relasjoner vanskeligere å få til og det kan også ta fra en troen på kjærligheten. Opplever man at foreldrene skiller seg, eller at den man er sammen med plutselig går, kan man miste troen på at forhold kan vare.

– Dette er også tiden vi lever i, alt kan byttes ut og alt kan ta slutt. Vi er heldige som lever i en tid der vi har mulighet til å flytte, bytte jobb og gjøre endringer i livet. Men at ting ikke er fast og sikkert preger også kjærlighetslivet. Mange er redde for å lene seg helt inn i et forhold fordi man vet så altfor godt at det kan ta slutt.

– Mange velger å være alene, eller slutter å tro på kjærligheten. Det kan de gjøre for å beskytte seg selv, og det forstår jeg kjempegodt.

Også frykten for avvisning kan spille en rolle for hvorvidt man tør eller ikke tør å satse på kjærlighet. Tidligere forskning har også vist at avvisning kan påvirke hjernen og psyken vår i større grad enn fysisk smerte.

– De scannet hjernen når testpersonen tenkte på en tidligere fysisk smerte, og ingenting skjedde. Når testpersonen tenkte på en situasjon for lenge siden, der han ble avvist, ble hjernen aktivert som om det nettopp hadde hendt, sier Mathasdatter.

– Avvisning er noe av det vondeste vi kan oppleve. Når det gjør så vondt er det ikke så rart om man slutter å prøve og trekker seg unna.

Bør se på samfunn, ikke individ

Matheasdatter påpeker at det er mulig å leve et godt liv uten en kjæreste, men at nære relasjoner er svært viktige for oss.

– Hvis ingen hadde tatt vare på oss som spedbarn, hadde vi ikke overlevd. Behovet for nær og trygg tilknytning bærer vi med oss hele livet. Men det kan vi også ha til nære venner og familie.

– Alle har behov for å bli sett, men vi er så redde for å ikke bli sett at vi kan glemme å se hverandre. Vi er en del av et samfunn der dette begynner å bli problematisk, og jeg mener det er på tide å løfte samtalen fra individnivå til samfunnsnivå.

– Kjærlighet er et av våre viktigste behov, like viktig som mat og varme, og det synes jeg vi skal ta mer på alvor, sier hun.

Kort oppsummert er det mange og sammensatte grunner til at det er flere single i dag enn det har vært tidligere, men én ting er sikkert, det er lite som tyder på at det er fordi vi ikke trenger kjærlighet lenger.

Har du innspill til flere perspektiver eller synspunkt i denne saken? Send oss gjerne en e-post på ans@psykologisk.no.

Redaksjonen anbefaler

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Hva trenger vi egentlig? Kunsten å skille mellom våre behov og ønsker

  • Ytringer

– Tillit er vedlikeholdsarbeid

  • Nyheter, Pluss

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026