En tjenestemann ble skadet i forsøket på å stoppe knivmannen tirsdag, men skal ikke være alvorlig skadet. Politiet avfyrte flere skudd mot gjerningsmannen. Han ble kjørt til Ullevål sykehus og erklært død timer senere.
Politiet har ikke mistanke om terror. Flere medier, inkludert Aftenposten, melder om at mannen er tidligere dømt til tvungent psykisk helsevern. I juni 2019 knivstakk gjerningsmannen en tilfeldig person på Grünerløkka i Oslo, og oppførte seg truende. Han ble siktet for drapsforsøk og dømt til tvungent psykisk helsevern i desember 2020.
Politiinspektør Egil Jørgen Brekke sier under pressekonferansen at de ikke utelukker noen motiver for handlingen, men at de ikke mistenker terror.
– Foreløpig har vi lite kunnskap om hva som skjedde før politiet grep inn, det ble sendt ut en melding om en person som løp etter en annen med kniv, sier han under en pressekonferanse.
Dømt til psykisk helsevern
– Han var psykotisk i gjerningsøyeblikket og kan av denne grunn ikke straffes. Det er tatt ut tiltale med påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern. Min klient er enig i at han har et behov for behandling, sa Andrea Wisløff som var mannens forsvarer til Aftenposten i 2020.
Ifølge dommen fra 2020 har mannen vært gjennom flere rettspsykiatriske utredninger. De sakkyndige slo fast at han var psykotisk på handlingstidspunktet.
Randi Rosenqvist var blant de sakkyndige som konkluderte med at mannen led av schizofreni. Han skal ha hatt en vanskelig og traumatisk barndom og ungdomstid, og led av PSTD etter et opphold i krigsherjede områder.
Viktig å skille mellom psykisk lidelse og alvorlige sinnslidelser
Etter drapene i Kongsberg har debatten om tvang i psykiatrien igjen blitt aktuell, og forblir på dagsorden sett i lys av tirsdagens hendelse. Rettspsykiater Synne Sørheim mener prognosene til mennesker med alvorlige sinnslidelser er dårligere enn de trenger å være på grunn av kortvarig behandling.
– De får god behandling de korte periodene de er innlagt, men jeg tror mange har mer symptomer enn nødvendig fordi behandlingsløpet blir så kort, sier hun til VG.
Hun sier pasientene blir skrevet ut for tidlig, og at dette innebærer mindre stabilitet for pasienten, flere perioder der symptomene forverrer seg og at tilstanden varierer i større grad.
– Det å være i psykose er en stor belastning i seg selv. Dersom man i tillegg pådrar seg straffesaker, straffereaksjoner eller forvolder skade, er dette en tilleggsbelastning man ikke skal undervurdere hos mennesker som allerede er alvorlig syke, sier hun.
– Det betyr mindre stabilitet for pasienten, hyppigere perioder med forverring, og at pasientens tilstand svinger mye mer. Og prognosen blir dårligere.
Sørheim mener det er viktig å huske på at svært få som lider av alvorlige sinnslidelser, begår kriminalitet eller vold. Hun er også opptatt av å skille mellom psykiske lidelser og alvorlige sinnslidelser og psykoselidelser.
– Vi snakker om en veldig liten undergruppe av personer med alvorlige sinnslidelser, sier hun til VG.
Flere dømmes til psykisk helsevern
For å bli dømt til tvungent psykisk helsevern må man ha begått en alvorlig straffbar handling, vært utilregnelig da gjerningen ble begått og det må være fare for at personen begår nye straffbare handlinger.
I 2018, 2019 og 2020 var det totalt 129 personer som ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Lovgivningen ble endret i 2017. De tre årene før loven tredde i kraft ble 71 personer dømt til tvungent psykisk helsevern, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Både Sørheim og Rosenqvist peker på lovendringen som en grunn til økningen i antall dommer.
– Lovendringen hevet terskelen for bruk av tvungent psykisk helsevern. Konsekvensen av det er at det er flere nå enn tidligere som går ubehandlet. Hvis du har en alvorlig psykisk lidelse og er psykotisk, er det på alle mulige måter uheldig å ikke få behandling, sier Sørheim.
Endringen skulle hindre tvangsbruk i psykiatrien og sikre pasientenes rett til frie valg.
Rosenqvist mener at det største problemet for pasienter med alvorlige psykiatriske lidelser er at de ikke blir tvangsbehandlet, og går glipp av hjelpen de trenger.
– Det er omsorg å bli tvangsinnlagt. Det er noen som tar initiativ til å gi helsehjelp når du ikke skjønner selv at du trenger det, sier hun til avisen.