– Hallo? Ser dere meg nå?

2021 skulle egentlig vært annerledes.

Aller helst skulle dette intervjuet, med Hanne Holme og Marit Bergum Hansen – nyslåtte gründere og henholdsvis daglig leder og fagsjef i Kompetansetjeneste for tidlig innsats AS – ha funnet sted et sted der vi alle tre kunne vært til stede.

Kanskje på Kongsvinger, der Hanne Holme nettopp har koblet seg på fra et kontor på Montessori-skolen der hun til daglig jobber som rektor. Eller kanskje i Nordmarka i Oslo, der Marit Bergum Hansen passer hunder og husdyr på datterens småbruk. Og der hun fortsatt sliter bittelitt med å få teknologien til å fungere.

– Hva med nå, da?

En hvithåret panne kommer til syne over Zoom, før ansiktet til en framoverlent Bergum Hansen fyller nesten hele bildet. Så dukker det opp en snute. En av de firbeinte vil gjerne se hva som foregår, og belønnes med klapp og kos fra fagsjefen.

– De skal egentlig sove på denne tiden, altså. Så dette skal nok gå bra. Vi blir nok ikke så veldig forstyrret, sier hun.

Alt henger sammen med alt

Kompetansetjeneste for tidlig innsats AS har som mål å bidra til økt kompetanse om hvordan voksne kan støtte og fremme barns utvikling og trivsel. Firmaet er selv i sin spede barndom (det ble opprettet i 2018, og fylte altså to år for ikke så lenge siden), men det har allerede rukket å holde flere kurs rettet mot foreldre og voksne som jobber med barn og unge.

Foreløpig har selskapet kun én ansatt, nemlig daglig leder Hanne Holme selv. I tillegg består det av fagsjef Marit Bergum Hansen, og om lag tjue foredragsholdere med ulik fagbakgrunn, som leies inn på timebasis for å holde kurs. De fungerer som et slags fagfellesskap, forteller Holme.

– Skulle vi ha ansatt alle som bidrar, måtte vi ha drevet på en helt annen måte. Denne løsningen gjør at vi kan være fleksible på en måte som jeg tror vi alle setter pris på, sier hun.

I tillegg til kurs tilbyr Holme og Bergum Hansen endringsledelse og prossesstøtte til kommuner, skoler, barnehager og offentlige tjenestetilbud som ønsker å gå litt mer grundig til verks i kompetanseutviklingen. Det er denne typen arbeid som er Holmes hjertebarn.

– Det handler om støtte til ledelse, kommunikasjon, og oppbygging av tverrfaglige og gode bærekraftige satsinger. Det er endringsledelse ved at leder forbereder motiverer velger ut gode rollemodeller og ikke minst også prioriterer grupper, evaluerer og får fram behov, sier hun og legger til:

– Vi ser at mange satsinger til stadighet blir prosjektorganisert og har lett for å bli toppstyrt. Vi har stor tro på at ledere bør hjelpe til å utvikle endringer etter satsinger nedenfra og opp.

Hun forteller engasjert over Zoom om hvordan kursene de tilbyr kan gå sammen i en slags høyere enhet: Kurset «Tuning in to kids», som lærer voksne å møte barn på en bedre måte, kan kombineres med CLASS-kurset, som måler kvaliteten på kontakten mellom barn og voksne i blant annet barnehager.

– Så det går jo an å kjøpe enkeltkurs, hvis man vil det. Men alle kursene henger sammen på et vis, og har noe av det samme verdigrunnlaget. Så de som ønsker en litt større pakke, kan ta kontakt med oss, og så fikser vi det.

Vil fylle et tomrom

Hanne Holme er utdannet helsesykepleier med videreutdanning i folkehelsevitenskap, med fordypning i tverrfaglige og intersektorielle samarbeid. Ideen til selskapet dukket opp etter at hun sluttet i jobben som seksjonsleder i Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse i RBUP Øst og Sør. Der jobbet hun med blant annet med store, interkommunale prosjekter, og bidro med implementering av kartleggingsverktøy i helsestasjoner og barnehager.

Jobben krevde at hun reiste over hele landet for å besøke kommuner som trengte bistand – i tillegg til pendling mellom Kongsvinger og Oslo. Med to små barn ble dette etter hvert for krevende. Samtidig klarte hun ikke helt å legge fra seg feltet som hun hadde jobbet med i mange år.

– Vi så at vi hadde kompetanse og erfaring på et fagområdet der det vokste fram et slags tomrom som ingen fylte lenger, sier hun.

– Hvordan da?

– Det skjer for eksempel når hjelpeprogrammer iverksettes uten tilstrekkelig støtte i strukturene omkring. Jeg satt på Kongsvinger, og hadde gått over i en liten, kommunal stilling for å jobbe med tverrfaglig samarbeid. Da kjente jeg at det var umulig å sitte på alle denne kompetansen uten at den skal bli brukt til å gjøre tjenestene for barn og unge bedre, sier hun.

Kort tid etter, som et heldig sammentreff, skulle hennes tidligere sjef i RBUP, Marit Bergum Hansen, gå av med pensjon. Da var det naturlig å spørre henne om hjelp til å videreutvikle firmaet, forteller Holme. Hansen har bakgrunn som familieterapeut, var sentral i oppbyggingen av Aline spedbarnssenter, som hjelper barn som befinner seg i en belastende livssituasjon, og har i mange år jobbet tett med kommuner for å bedre tidlig innsats for gravide og for sped- og småbarn. I 2019 fikk hun Kongens fortjenstmedalje for sin innsats.

– Jeg tror de fleste nyslått pensjonister synes overgangen mellom pensjonisttilværelsen og jobbtilværelsen er veldig bratt. Jeg er fortsatt interessert i hva slags forskning som foregår, hvilke kommuner som får til ting, og om det er noen nye løsninger. Det har vært en del av identiteten min i mange år. Å skulle legge vekk det var nesten umulig, forteller hun.

– Så da Hanne spurte om jeg ville være med på dette, var det veldig naturlig å bli med.

Følelsesbasert tilnærming i bunn

Et av målene med firmaet er å bedre voksnes kompetanse i møte med barn – enten det er snakk foreldre eller andre voksne omsorgspersoner. Kurset som fokuserer tydeligst på dette, «Tuning in to kids», skal trene den voksne opp til å møte barnets følelsesuttrykk med nærhet og forståelse. Slik skal man kunne støtte både sin egen og barnets evne til selvregulering.

Det er flere grunner til at det er viktig å jobbe emosjonsfokusert, forteller Bergum Hansen. Den viktigste er barnets språk først og fremst er et følelsesspråk.

– Små barn opplever verden gjennom følelsesapparatet og sanseapparatet. Ikke gjennom det kognitive. Så når voksne skal snakke med barn, er det viktig at de møter barna på følelsesspråket, forteller hun, og legger til:

– Når barn er sinte, eller frustrerte, eller lei seg, er det veldig mange voksne i barnehager som velger å overse, kompensere, eller tøyse med barnet. Det kan dels være fordi de ikke har tid til å gå inn i det, men også fordi det kan føles litt personlig krevende å gå vekk fra komfort-sonen, og gå inn i hvorfor et barn er frustrert. Resultatet blir at de ikke tar barnet på alvor. Mens barnet trenger å bli møtt der det er.

– Hvordan gjør man det i praksis?

– Det er en veldig enkel måte å gjøre det på, hvis man skal være kort, sier Bergum Hansen.

– Det ene er å være støttende – vær fysisk nær og ha empatisk holdning. Vis med kroppspråk og ansiktsuttrykk at du er til stede for barnet som er fortvilet, og at du ser at barnet reagerer. Og så må du vente, sier hun.

– Vente?

– Ja. Du kan gjerne gi en empatisk lyd…

Her skakker Marit Bergum Hansen på hodet og slipper ut et medfølende «åå», på en måte som gjør at intervjueren i et forvirrende øyeblikk føler seg både sett og trøstet, selv om hun verken har slått kneet eller blitt plaget av noen i barnehagen.

– Og så må du vente til barnet selv sier hva som er vondt. «Jeg har slått meg», for eksempel. Og da kan den voksne gjerne gjenta akkurat dette. Og så vente igjen. Barn bruker lenger tid enn oss, og de trenger både tid og empatisk støtte for at de skal klare å sette ord på hvordan de har det. Og da lærer de på en måten å få heisen i gang mellom det følelsesmessige og det kognitive.

– Heisen?

– Når det bare er vondt, er det hjerte-smerte. Når du setter ord på hvordan du har det, går signalene opp til hodet. Det at du får satt ord på det som gjør vondt, og hva som skjedde, er det som skaper følelsesmessig kompetanse. Når barn lærer seg dette, og får øvd på det, får de utviklet vennskap, de klarer å bevare vennskap, og de utvikler tiknytning til de voksne. Her er det mengdetrening som skal til, sier Bergum Hansen, og legger til:

– Barn må lære følelsesmessig kompetanse av voksne. Det må de ha voksenstøtte til. Derfor er foreldre viktige, derfor er barnehageansatte også fryktelig viktige. Og ansatte i skole og BUP og hjelpetjenester. Alle disse er kjempeviktige, særlig når det er snakk om barn som ikke har fått den mengdetreningen i egen familie.

Har trua

At måten foreldre møter barnet på, er viktig, vil de fleste være enige om. Men Marit Bergum Hansen mener de ansatte i barnehager, skoler, i barnevern og PP-tjeneste – nær sagt alle voksne som jobber med barn – kan ha større betydning for barnets utvikling enn de fleste tror.

– Alle disse er kjempeviktige. De er på en måte komplementære omsorgspersoner for de som trenger det, sier hun, og legger til:

– Barn som har ryggsekken full hjemmefra, kan være i en barnehage som ikke har spesielt god relasjonskvalitet, og likevel ta det beste ut av det. Men mange barn som har det vanskelig på hjemmebane, vil trenge litt ekstra støtte, sier Bergum Hansen, og utdyper:

– Det er mange barn som lever marginalt, uten at det er grunnlag for at barnevernet skal gå inn å ta omsorgen. Da er samfunnsarenaer som barnehagen helt avgjørende for å holde barnet oppe, gi det framtidshåp og reparere relasjonskompetansen og reguleringen til barnet.

Det siste oppdraget de avsluttet, startet nettopp som et kompetanseutviklingsprosjekt i en barnehage. Nå har det blitt er stort forskningsprosjekt hvor totalt 860 barnehageansatte og flere enn 3500 barnehagebarn er involvert.

– Hele studien startet med at vi fikk en henvendelse fra en barnehagekjede som hadde lyst til å se nærmere på hvordan de kunne få til kompetanseheving som gjorde en forskjell i hverdagen sier Holme.

– Så la vi på det vi hadde av kompetanse og erfaring, vi snakket med fagpersoner i barnehagen om hvilke samarbeidsstrukturer og møtepunkter som kunne utnyttes, og vi så på tidligere prosjekter som var gjennomført. Vi kom fram til at Tuning in to Kids var en metode som ville kunne gi det første, viktige løftet i alle barnehagene. Så fikk vi i tillegg på forskning – vi snakker jo forskningens sak, og kjente til gode forskere som kunne være med på prosjektet, sier Hanne Holme.

Studien ledes av den new zealandske barnepsykologen og professoren Sophie Havighurst, som har fått med seg flere forskere fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Melbourne. Den har fått navnet «Barnet først» og undersøker hvilken effekt det hadde å lære opp barnehageansatte i Tuning in to Kids. De første resultatene har kommet – resten er under analyse og bearbeiding.

– Vi har fått lese de foreløpige rapportene. Vi kan ikke gå ut med detaljer fra det. Men det er bra, sier Hansen.

Holme smiler.

– Vi har stor tro på det vi driver med, da.