«Testretningslinjer blir ikke fulgt opp tilstrekkelig, og det er vanskelig å finne informasjon om testenes psykometriske egenskaper.»
Det er ordlyden i en ny rapport, som er bestilt av Psykologforeningen og publisert i januar-utgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Over 1400 norske psykologer har deltatt i undersøkelsen, som oppgis å være et samarbeidsprosjekt mellom Psykologforeningen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Norsk psykologforening har lenge vært bekymret for det norske testfeltet, og ment at norske aktører må heve kvaliteten på et testlandskap som ikke lever opp til internasjonale standarder og retningslinjer, står det i rapporten.
Tar mindre selvstendig ansvar for testbruk enn tidligere
– Testfeltet er til dels uoversiktlig, sier psykologspesialist og ansvarlig for kartleggingen, Tanya Ryder, i et intervju med Psykologtidsskriftet.
Hun er leder for Testpolitisk utvalg i Psykologforeningen.
– Kvaliteten på testene varierer, fra tester man kan stole på, til andre som er ganske tvilsomme, sier Ryder til Psykologtidsskriftet.
Ryder forklarer videre at hvilke tester psykologer bruker, ofte er tilfeldig, og at feltet er lite regulert. Det benyttes tester fra andre land som ikke er tilstrekkelig tilpasset norsk kontekst, grunnet mangelfull oversettelse eller lite kulturell tilpasning.
Det brukes også tester hvor distribusjonsrettighetene ikke er avklarte.
I rapporten kommer det frem at deltagerne blant annet fikk spørsmålet «Hvordan forsikrer du deg om at testene/kartleggingsverktøyene du bruker er kvalitetssikret i forhold til opphavsrettigheter, normering, reliabilitet og validitet?».
33 prosent svarte at de selv tok ansvaret for å sjekke testkvaliteten, mens 30 prosent sa at de stolte på arbeidsgiveren.
«[Dette] indikerer at psykologer tar mindre selvstendig ansvar enn for ti år siden og lener seg mer på arbeidsgivers vurderinger eller bestemmelser», står det i rapporten.
Etterlyser bedre koordinering fra helsemyndighetene
Også faglig rådgiver for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Tore Willy Lie, er bekymret.
– Både usikkerheten knyttet til den faglige kvaliteten på de enkelte verktøyene og brudd på åndsverkloven er problematiske forhold. Det er imidlertid bedring å spore. Jeg har inntrykk av at flere klinikere i Norge, og forhåpentligvis også forskere, har blitt mer bevisst på betydningen av juridiske aspekter knyttet til bruk av kartleggingsverktøy, sier Lie på kompetansetjenestens hjemmesider.
Både Ryder og Lie etterlyser en koordinering og kvalitetssikring fra helsemyndighetenes side. Per dags dato har verken Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet noe overordnet ansvar for kvalitetssikringen av ulike tester.
Tidsskrift for Norsk psykologforening melder at Helsedirektoratet legger ansvaret på de enkelte helseforetakene.
«Helseforetakene og den enkelte helsearbeider som anvender et verktøy, må selv sørge for at bruken av verktøyet er innen rammen for «god klinisk praksis» og innenfor de rettighetsrammene som finnes», skriver direktoratet i et brev til de regionale helseforetakene i 2016.