Da Norge stengte ned for første gang i mars i år, uttrykte flere en bekymring for hvordan det kom til å gå med de mest sårbare barna. Blant de som kjente på et ekstra ansvar, var organisasjonen Barn av Rusmisbrukere, som blant annet driver samtaletilbudet BaRsnakk.

– Å ha foreldre som sliter med rus blir ekstra krevende når du er hjemme sammen med dem hele tiden, og det er alt du møter i løpet av en dag, sier Peter Mikov.

Han er teamkoordinator i BaRsnakk, og en av forfatterne bak rapporten Barn som pårørende under pandemien, som organisasjonen Barn av rusmisbrukere ga ut tidligere denne måneden.

I rapporten presenteres erfaringer fra 738 chat-henvendelsene BaRsnakk mottok fra 16. mars til 15. mai i år. Statistikken er basert på skjemaer som de frivillige fyller ut etter hver samtale.

Flere og mer konsentrerte samtaler

BaRsnakk er et samtaletilbud som er åpent for alle, men først og fremst rettet mot barn og unge som opplever rus i nære relasjoner.

Tilbudet er gratis og anonymt, og bemannes av voksne frivillige. Mange av disse frivillige har selv erfaringer med å vokse opp med foreldre med et rusproblem.

Mikov forteller at BaRsnakk valgte å utvide åpningstidene da Norge stengte ned, og gikk fra å ha åpnet ni timer i uka til om lag 28 timer.

I løpet av perioden mottok de 215 flere chat-henvendelser enn de gjorde på samme tid i fjor. I to av tre samtaler informerte brukeren om at mor eller far hadde et rusproblem.

De vanligste temaene som ble tatt opp i samtalene var rus, psykisk helse, ensomhet og vold.

– Dette er problemstillinger de frivillige er godt kjent med fra før av. Forskjellen fra tidligere var at det nå var flere av disse samtalene, og mer konsentrert, forteller Mikov.

Vanskelig å ta fri fra hjemmet

Det å skulle ha hjemmeskole var en utfordring for mange. Enkelte slet med det fysiske – de manglet kanskje et eget rom der de kunne jobbe uten å bli forstyrret, eller de hadde ikke godt nok utstyr til å ha hjemmeskole på en god måte. For andre var det konsentrasjonen som var det største problemet.

– Vi opplever at en del av våre brukere er litt for flinke til å ta ansvar for det som skjer hjemme. De rydder, vasker og sørger for at det er ordentlig hjemme i større grad enn det barn skal trenge å ta ansvar for.

– Økte rusmisbruket hos foreldrene?

– Jeg tror nok vi opplevde at det økte noe i starten, men det skal vi være forsiktige med å påstå for sikkert. Mye av det som gjorde det vanskelig, var nok heller det at man alltid var oppi den alkoholbruken som allerede fantes, sier Mikov.

De frivillige oppfordret ofte de som tok kontakt til å gå ut, eller møte venner, for å få litt variasjon og pause fra situasjonen hjemme. Men selv om mange fortalte at de savnet skole eller fritidsaktiviteter, var dette rådet vanskelig å følge for en del.

– For mange veide det tyngst å være hjemme og passe på at det gikk greit for seg der. Det var nok en grunn til at mange ikke oppsøkte fristedene de hadde, sier Mikov.

Økning i samtaler om incest

Et annet tydelig, og bekymringsfullt, funn, var en økning i antall samtaler som handlet om incest og seksuelle tilnærminger fra foreldre. I perioden 15. mars til 16. mai i fjor mottok BaRsnakk til sammen seks samtaler som omhandlet incest og overgrep. I år var tallet 43.

– Det er en betydelig økning, og bekymringsfullt å se. Samtidig har vi grunn til å tro at en del av disse samtalene var med brukere som oppsøkte tjenesten flere ganger, sier Mikov.

Mikov tror mange av brukerne som har fortalt om overgrep nå, også levde med det før pandemien.

– Det er ingen grunn til å tro at problematikken dukket opp nå, og ikke eksisterte fra før av. Kanskje årsaken kan ha vært at alt nå har foregått i en mer konsentrert form, sier han, og legger til:

– På et tidspunkt kan det ha blitt for mye for dem som sto i det. De har fått mye tid med dem det gjelder, og det kan føre til at de har fått et større behov for å si ifra til noen.

Bekymret over mangel på hjelp

I Norge er det om lag 200 000 barn og unge som anses som ekstra sårbare, ifølge Barne,- Ungdoms og familiedirektoratet. Mikov er bekymret for hvordan det skal gå med disse på lang sikt.

– Alle disse barna har vært ekstra sårbare under pandemien, men det er ingen grunn til å tro at problemene de forteller om begrenser seg til kun denne perioden. Og det er skummelt å tenke på at mange barn har vært oppi dette uten å få hjelp, sier han, og fortsetter:

– Flere barn og unge som tidligere har hatt fast tilgang på psykolog, opplevde at denne hjelpen enten forsvant eller gikk over til en digital plattform, som ikke fungerte så godt. Det er veldig uheldig for gruppa som trenger denne hjelpen.

Dette fortalte brukerne:

• «Når pappa er full, blir han veldig opptatt av kropp. En gang spurte han hvor jeg likte å bli tatt på.» Jente, 16–18 år
• «Nå som de har hjemmekontor og ikke trenger å starte på jobb før 12, så er ikke den alkoholen langt unna.» Jente, 16–18 år
• «Nå skal vi liksom sitte å ha skole hjemme, men hjemme så er det jo kaos. Skal man ha skole i kaoset da?» Gutt, 16–18 år