• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Kunnskapens forbannelse

Har du lyst til at flere skal få innsikt i det du kan mye om og brenner for? Hvis du vil spre kunnskap og drive folkeopplysning, må du være obs på kunnskapsforbannelsen, skriver Aage Rognsaa i boken «Kunsten å formidle forskning».

FORMIDLING: Det kan virke vanskelig å formidle fag til dem som ikke kan noe om temaet fra før. Sett deg inn i mottakernes sted og ta utgangspunkt i deres kunnskapsnivå, skriver Aage Rognsaa i boken «Kunsten å formidle forskning – en skriveguide for fagfolk» (Universitetsforlaget). Foto: Aaron Burden, Unsplash.

Aage Rognsaa

Sist oppdatert: 12.11.20  |  Publisert: 12.11.20

Kunsten å formidle forskning – en skriveguide for fagfolk
Aage Rognsaa
Universitetsforlaget, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Aage Rognsaa

Aage Rognsaa er språkkonsulent og tidligere førstelektor i norsk. Han har holdt utallige skrivekurs om formidling og godt språk for studenter, organisasjoner, folk i næringslivet, for de som jobber i offentlige etater og for akademikere. Han har blant annet skrevet bøkene Bacheloroppgaven og Kunsten å formidle forskning.

Kunnskapsforbannelsen er trolig den beste forklaringen på at flinke fagfolk skriver dårlig sakprosa. Hva er kunnskapsforbannelsen for noe? Her er en definisjon: «Kunnskapsforbannelsen er en kognitiv skjevhet (bias) som oppstår når et individ som kommuniserer med andre individer, ubevisst antar at de andre har den samme bakgrunnen til å forstå» (Usertesting, 2019).  Det vil si at man har et såkalt innenfra-perspektiv.

På mine skrivekurs der mange av deltakerne har vært eksperter, har vi ofte diskutert problemet med å skrive for innforstått. Da har det gjerne vist seg at fagfolkene ville beholde fagord eller sjargong og ikke skjønte at disse ordene var ubegripelige for leserne.

Vanskelig å forutse hva mottakerne vet

Dette fenomenet har psykologiprofessor ved Harvard, Steven Pinker (2014), skrevet utførlig om. Pinker beskriver kunnskapsforbannelsen slik: en vanskelighet med å forestille seg hva det vil si for noen andre å ikke forstå noe du vet. Som lærer har jeg gang på gang erfart at det jeg trodde jeg hadde forklart godt, ikke ble forstått av studentene. Hvis du har skrevet lærebokstoff for elever eller studenter, har du sikkert vært borti problemstillingen. Det kan være vanskelig å vite hvor mye du kan forutsette at mottakerne vet. Men husk at studentenes forutforståelse er mye dårligere enn din.

Selv når fagfolk skriver for andre fagfolk, kan de bomme på lesernes kunnskapsnivå. Tidligere redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, professor Magne Nylenna, har undersøkt hvordan legene leser fagtekster. Han sier blant annet dette om den utbredte praksisen med å skrive forkortelser på tre bokstaver i fagtekster: «Jeg har faktisk gjort en undersøkelse av norske legers forståelse av trebokstavsforkortelser. […] forståelsen var desidert lavere enn man skulle tro» (Tønnesson, 2008).

Ikke overvurder lesernes kunnskap

Lærere og journalister er de to gruppene som burde være best til å kommunisere på lesernes nivå. Men selv ikke de klarer det alltid, ikke engang når de skriver noe som de er sikre på at kollegaen deres forstår. Det følgende er en erfaring jeg selv gjorde for mange år siden da jeg skrev en lærebok for videregående skole sammen med en god kollega, som også var norsklærer. Jeg hadde skrevet et utkast til et kapittel om et tema som var nokså nytt for oss begge, og hadde derfor lest meg opp på en del bakgrunnslitteratur. Da jeg hadde lest høyt et par avsnitt for henne, stoppet hun meg og sa: «Aage, hva mente du med det avsnittet?» Jeg forklarte da med litt andre ord hva jeg hadde ment, hvorpå hun svarte: «Fint, skriv det.»

Så hvis du vil være sikker på at du ikke overvurderer lesernes kunnskaper, les i det minste det du har skrevet for en kollega som du tror kan det samme som deg (men som sannsynligvis ikke kan det). Be ham eller henne stoppe deg med en gang det er noe de ikke forstår.

Unngå å skrive for vanskelig

Hva med journalistene? De klarer vel alltid å skrive på leserens nivå? Vi går til et eksempel fra en artikkel i Klassekampen av vitenskapsjournalisen Bjørn Vassnes (2019). Artikkelen handler om byggematerialene til inkabyen Machu Picchu i Peru, der man brukte store, regelmessige steinblokker som forskerne ikke tidligere hadde kunnet forklare opprinnelsen til. Et stykke ut i artikkelen forekommer denne setningen: «Machu Picchu er nemlig anlagt rett på toppen av geologiske forkastninger, der tektoniske plater i jordskorpa støter sammen.»

Noe her er nok forståelig for folk uten særlige forkunnskaper. Kanskje vet leserne hva forkastninger er. Men hva med tektoniske plater? Her er vi langt inne i geologiens verden, og det er tvilsomt om selv leserne av Klassekampen – en avis som henvender seg til en forholdsvis opplyst lesergruppe – vet hva tektoniske plater er.

Nå kan det godt hende at Bjørn Vassnes ikke syntes det var bryet verdt å forklare akkurat den fagtermen, det framgår jo av sammenhengen omtrent hva det er. Men både journalister og fagforfattere skriver for vanskelig uten å være klar over at de kommuniserer over hodet på sine lesere. Hvorfor gjør de det, enda de strengt tatt burde vite bedre?

Kunnskapsforbannelsen kan forklares

Fagfolk kommuniserer ikke over hodet på leserne fordi de er onde, arrogante eller egoistiske. De gjør det fordi det nesten er umulig for dem å unngå kunnskapsforbannelsen. Jo mer de vet om et emne, desto vanskeligere er det for dem å tilpasse seg lesernes nivå. Fenomenet kan forklares med noen sterke mekanismer ved vår hjerne som psykologene har avdekket de senere år.

Den viktigste mekanismen bak kunnskapsforbannelsen er tankeblindhet («mind blindness»). Fenomenet går ut på at vi har problemer med å forstå hva andre mennesker ikke kan eller vet. Et psykologisk eksperiment illustrerer fenomenet: Erfarne mobilbrukere ble spurt hvor lang tid de trodde det ville ta for en nybegynner å lære å bruke en mobiltelefon. De gjettet 13 minutter. En noe mindre erfaren gruppe mobilbrukere fikk samme spørsmål og anslo at det ville ta 20 minutter. Begge gruppene tok feil, for den tiden det faktisk tok for nybegynneren, var 32 minutter. Og kanskje mest interessant – de beste ekspertene tok mest feil. Konklusjonen er at jo mer du vet om noe, desto dårligere husker du hvor lang tid det tok å lære det (Pinker, 2014, s. 60–61).

En annen psykologisk mekanisme er falsk konsensus. Vi har en tendens til å tro at våre egne meninger, antagelser og preferanser er mer fremherskende i befolkningen enn de er i virkeligheten (Wikipedia, 2020). Denne forutinntatte meningen opptrer typisk i gruppemiljøer, der det utvikles en form for gruppetenkning. Falsk konsensus rammer derfor lett fagfolk som omgås andre fagfolk.

Jo mer du vet om et emne, desto vanskeligere er det å tilpasse seg lesernes nivå.

For eksempel kan mange akademikere innenfor et fagfelt bedømme sitt eget fag som mer betydningsfullt enn det er dekning for.  Eller de antar uten videre at de fleste andre i samfunnet vet hvordan deres fag er inndelt i deldisipliner.

De forutsetter kanskje at alle har den samme forståelsen av økonomisk teori, drivhuseffekt, lovverk eller annet som de selv har – alle fagfolkene er jo enige om denne forståelsen.

Men den deles ikke av oss andre, fordi vi mangler mye av den konteksten fagfolkene kjenner: fagets historie, hva slags forskning som er gjort og gjøres, hvilke forskningsmetoder som er vanlige, hvem som er fagfeltets «stjerner», og mange andre forhold som er ukjente for de fleste legfolk.

Kilder

Pinker, S. (2014). The Sense of style. The thinking person’s guide to writing in the 21st century. London: Penguin Books.

Tønnesson, J. (2008). Hva er sakprosa. Oslo: Universitetsforlaget.

Usertesting (2019, 17. juli). The curse of knowledge: how it imapacts you, and what to do about it. Hentet fra https://www.usertesting.com/blog/curse-of-knowledge/

Vassnes, B. (2019, 3. september). Machu Picchu-mysteriet løst! Klassekampen.

Wikipedia (2020, 14. juni). False consensus effect. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/False_consensus_effect

Redaksjonen anbefaler

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025