På en pressekonferanse tirsdag 17. mars, oppfordret helseminister Bent Høie på det sterkeste virksomheter som fastlege og psykologer til å benytte videokonsultasjon.
Dette har satt i sving psykologer som vanligvis møter klientene på psykologkontoret.
Mange mennesker er i hjemmekarantene, eller i isolasjon, og bekymringene og stresset er høyt i befolkningen. Kan online-terapi være løsningen for psykologer, når et virus sprer seg i befolkningen?
– Absolutt, sier kommunepsykolog Kyrre Dyregrov til Psyologisk.no.
Like effektivt som fysisk møte
– I den ekstraordinære situasjonen vi nå er i, er det mange grunner til at vi bør benytte oss av terapi over nett, sier Dyregrov.
Han er kommunepsykolog i Øygarden kommune, og har i tillegg vært med å starte tjenesten Onlinepsykologene.no.
Han sier det er dokumentert effekt på at online-terapi er like effektivt som å fysisk møte klienten.
– Det er forsket en god del på terapi over nett, som videokonsultasjoner, og hvis vi sammenligner det med kontorterapi, er effekten like god, forklarer Dyregrov.
– Ikke en nødløsning
Psykolog og leder for Psykologenes forening for digital helse, eller DigPsyk, Kaja Asbjørnsen Betin, er enig i at nettbasert terapi er nyttig.
– Jeg stiller meg bak helseministeren, og oppfordrer flest mulig psykologer til å bruke videoterapi i disse tider, sier hun til Psykologisk.no.
ONLINE-PSYKOLOG: Kaja Betin er psykolog og leder for Psykologenes forening for digital helse, DigPsyk.
– Den viktigste grunnen til å bruke videoterapi akkurat nå, er for å redusere smittefaren. Samtidig er videoterapi et godt format som har god støtte innen forskning. Også før viruset spredte seg har det vært nyttig for mange, så det er ikke en nødløsning, heller, sier hun.
Få hjelp over nett
Både Dyregrov og Betin understreker at både effekten av intervensjonen, og forholdet mellom klienten og terapeuten, for mange grupper er dokumentert like god ved nettbasert terapi som ved et fysisk møte.
– Både norsk og internasjonal forskning viser at man kan få tilsvarende effekt av behandling, og at man kan gjøre gode, akuttpsykiatriske vurderinger gjennom videoterapi, sier Betin.
Dyregrov understreker at online-terapi øker tilgjengeligheten, og at det er en enkel løsning for psykologer som for tiden må jobbe hjemmefra.
– Det gir tilgang på god psykologhjelp for folk som ellers ikke kunne fått det, fordi de for eksempel bor øde til, sier Dyregrov.
Dette inkluderer folk som er i karantene eller isolasjon, og derfor ikke kan forlate hjemme sine.
Dersom du trenger terapi, og av ulike grunner ønsker å få det over nett, er Lifekeys, Overvinne.no og Onlinepsykologene.no (hvor Dyregrov er psykolog) to av alternativene som spesialiserer seg på online-terapi.
Også andre virksomheter, som Institutt for Psykologisk Rådgivning og Favne psykologbistand, tilbyr nå videoterapi. Det samme gjelder en del privatpraktiserende psykologer, så vel som offentlige tjenester.
Isolasjon kan føre til psykiske plager
I disse tider er mange mer hjemme enn hva de ellers ville vært. Det kan skyldes at jobben har innført hjemmekontor, eller at de er satt i karantene eller isolasjon.
Dette kan skape ytterlige psykiske plager. En metaanalyse i det medisinske tidsskriftet The Lancet viser blant annet at karantene kan føre til posttraumatiske stressymptomer, forvirring, og sinne.
Stressfaktorer inkluderer karantenelengden, smittefrykt, frustrasjon, kjedsomhet, utilstrekkelig med husholdningsforsyninger eller informasjon, økonomisk tap, og stigma.
– Det er ikke rart at vi føler oss isolert. Det ligger naturlig at vi ønsker å møte andre, ellers får vi ikke dekket de grunnleggende behovene vi har, sier Dyregrov.
Det er mye psykologer kan gjøre for å hjelpe folk i denne perioden, understreker han.
– Det er ikke nødvendigvis alt av bekymringer som trenger behandling, men vi kan bistå med råd om hvordan man kan ta vare på seg selv i en ukjent situasjon mange av oss ikke har vært i før, sier han.
Psykologenes rolle i en viruskrise
Stressmestring er noe psykologer kan råde folk om. Det samme gjelder informasjon om hvordan man kan vedlikeholde en stabil hverdagsrutine, så langt det lar seg gjøre, påpeker Dyregrov.
– Så kan vi også veilede folk om hvordan de bør forholde seg til media. Det er mye trøkk i nyhetene for tiden, og ikke mange gladsaker å spore. Det er ikke rart folk blir redde, når de må ta dette innover seg hele tiden.
Han legger til at psykologer også bør oppfordre folk til å møte seg selv med litt forståelse.
– Det er lett å tenke at det er en selv det er noe galt med, når man har mye bekymringer og stress. Da hjelper det å minne folk på at om dette er vanskelig for dem, er det vanskelig for mange andre også, og det er ikke noe galt med dem, sier Dyregrov, og legger til:
– Så må vi hjelpe folk til å snakke med hverandre om hvordan de har det, og hvordan dette påvirker hverdagen deres. Det er lettere å stå i disse utfordringene sammen med andre.
Online-terapi kan også by på utfordringer
Dyregrov understreker at selv om nettbasert terapi er et godt alternativ, særlig i unntakstilstandene som koronaviruset har medført, er det ikke uten utfordringer.
– Når man tenker terapi, tenker man ofte på møter med en psykolog på kontoret deres. Noen føler seg litt utrygge på å snakke med behandler over nett, sier han.
Betin har flere råd til psykologer som ønsker å benytte seg av videoterapi, men ellers ikke har særlig erfaring med det.
– Man må ha god internettforbindelse, sørge for at det tekniske fungerer, og bruke et sikkert og brukervennlig system, sier hun.
Hvor man sitter er også vesentlig, blant annet grunnet personvern.
– Det bør være et rolig sted hvor ingen andre lytter, men som også er fritt for distraksjoner, som forstyrrende lyder, sier Betin.
– Det viktig at man finner et trygt sted i hjemmet, hvor man føler seg avslappet og trygg, og ikke blir overhørt av de andre som er hjemme, sier Dyregrov, og legger til:
– Det gjelder å opprettholde taushetsplikten, også over nett. Så man må få informert samtykke før man for eksempel tar videoopptak til veiledning, men dette gjelder også for praksis på kontoret.
Betin har videre skrevet en artikkel om hvordan tilrettelegge for online-terapi på DigPsyk sine hjemmesider.
Hvordan gjennomfører man god videoterapi?
Betin sier det er forståelig at mange psykologer synes videoterapi er uvant, og at det er en overgang for de som aldri har brukt det tidligere.
– Det er forståelig og naturlig at man ikke fikser alt perfekt fra dag én, men det er viktig at man tør å prøve. De fleste får dreisen på det når man kommer i gang.
Videre understreker hun at det er viktig å finne en løsning som er god for klienten, samtidig som man ivaretar sikkerhet og personvern.
DigPsyk har en egen liste over sikre, digitale løsninger man kan benytte seg av som psykolog.
– Man bør også ha en tydelig plan, blant annet for hvem man bør kontakte dersom forbindelsen brytes, klienten forsvinner fra rommet, eller om det oppstår en akutt situasjon, sir Betin, og fortsetter:
– Så gjelder det å betrygge pasienten, og si at dette er en kontaktform som fungerer fint for mange, og som det er forsket mye på.
– Psykologer har et samfunnsansvar
Selv om nettbasert terapi er en fin måte å nå ut til folk på, understreker Dyregrov at det ikke gjelder i alle tilfeller.
– For eksempel innenfor psykiatrien vil det i mange tilfeller fortsatt være nødvendig å være fysisk til stede. Det samme gjelder akutte tilfeller, blant annet rundt selvmordsproblematikk.
Hans råd til folk flest, er å ta seg tid til å gjøre ting man ellers ikke ville gjort i hverdagen.
– Nå er tiden inne for å gjøre det man har satt på vent. Det kan være å plukke opp en gammel hobby, eller fikse noe i hjemmet. Denne perioden gir oss muligheter, selv om den også begrenser hvor mye vi kan være ute, sier han.
Betin oppfordrer alle psykologer til å prøve videoterapi.
– Nå er vi i en situasjon hvor vi må ta hensyn til smitteverntiltak, og det begrenser den fysiske kontakten vi kan ha med andre. Da er det vårt ansvar å tilby klientene best mulig alternativ, og video er det nærmeste vi kommer et fysisk møte, sier hun, og avslutter:
– Vi skylder klientene å gi dem en så god helsetjeneste som de vil ha.