• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Frihetens psykologi

Vi må leve med frykt for å velge feil, men vi har alle mulighet til å leve et mer meningsfullt liv, hvis vi anerkjenner vår egen frihet, og griper handlingsrommet vårt, skriver Eirik Hørthe.

DØMT TIL FRIHET: Det kan være vanskelig å godta ideen om at mennesket er dømt til frihet, når du skuer utover den amerikanske kirkegården ved Omaha Beach, skriver Eirik Hørthe. Foto: Andic, Pixabay.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  Publisert: 19.03.20

«Mennesket er dømt til å være fritt.» Den franske filosofen Jean-Paul Sartre er berømt for blant annet dette utsagnet (Sartre & Hambro, 1963, s. 15). Hva mente han egentlig med disse ordene?

Sartres velkjente aforisme kan fremstå som et merkelig utsagn, spesielt med tanke på at den friheten vi nyter i dag og som nå, under COVID-19-pandemien, føles truet, er betalt for med blodet til våre forfedre.

Det er vanskelig å godta ideen om at mennesket er dømt til frihet, hvis du for eksempel skuer utover tusenvis av hvite kors på den amerikanske kirkegården ovenfor Omaha Beach i Normandie: Et minnesmerke til ære for menn og kvinner som ofret livet for å frigjøre Europa fra Hitlers despoti.

Det var ikke politisk frihet Sartre tenkte på da han proklamerte at mennesket er dømt til frihet. Han refererte til individets frihet til å velge sitt eget liv – å være sin egen årsak.

En grenseløs frihet

Sartre opplevde selv å være krigsfange under 2. verdenskrig, og var således klar over hvilken lidelse som følger med frihetsberøvelse (Daigle, 2010).

Kanskje var det derfor friheten ble hevet til en slik sentral posisjon i hans tenkning?

Sartre frontet en radikal, nærmest grenseløs, frihet (Sartre & Hambro, 1963). Han beskriver individets frihet på følgende måte, i romanen Frihetens veier fra 1945:

Han var fri, fri til alt, fri til å oppføre seg som et dyr eller en maskin, fri til å godta eller avslå, fri til å nøle; gifte seg, rømme, (…), han kunne gjøre hva han ville, ingen hadde rett til å råde ham, for ham eksisterte hverken det Gode eller det Onde uten at han selv oppfant det. (…). Han var alene midt i en knugende taushet, fri og ensom. Uten hjelp eller unnskyldning, dømt til å treffe en avgjørelse som han aldri kunne gjøre om igjen (Sartre & Hambro, 1949, s. 290).

Friheten oppleves selvfølgelig ikke like grenseløs for mennesker i den virkelige verden, noe Sartre også var klar over (Daigle, 2010). Det er mange ting vi ikke har valgt her i livet og mange ting vi ikke kan velge. Vi har for eksempel ikke valgt å bli født, eller hvem som føder oss. Ei heller har vi valgt våre gener, eller mange av våre livserfaringer.

Sartre fremholdt derimot at individet har en umistelig frihet til å velge hvordan vi skal forholde oss til de hendelsene vi ikke selv har valgt (Daigle, 2010).

Den jødiske psykiateren Viktor Frankl formulerte denne ideen på følgende måte:

(…) everything can be taken from a man but one thing: the last of the human freedoms—to choose one’s attitude in any given set of circumstances, to choose one’s own way (Frankl & Lasch, 1992, s. 75).

Det var en slik livsanskuelse som holdt Frankl i live, til tross for den umenneskelige behandlingen han måtte gjennomleve som fange i flere tyske konsentrasjonsleirer under 2. verdenskrig (Frankl & Lasch, 1992).

Frihetens ambivalens

Mange mennesker vil hevde at frihet er et ubetinget gode. Det kan derfor være vanskelig å forstå hvorfor Sartre benyttet ordet «dømt», et begrep som er svært negativt ladet, for å beskrive individets forhold til friheten. Sartre kunne tross alt valgt å skrive «mennesket har en umistelig frihet», eller en tilsvarende optimistisk formulering.

Jeg tror Sartere benyttet det negative ordet «dømt» for å tydeliggjøre at mennesket opplever en grunnleggende ambivalens i møte med friheten. Friheten innebærer både gleder og sorger, og vi kan ikke rømme fra noen av dem.

Jeg tror deler av frihetens ambivalens kan forklares ved hjelp følgende tre faktorer:

  1. Frihet har et janusansikt. Når vi har frihet til å forme vårt eget liv, har vi også et ansvar for å forme vårt eget liv. Dette ansvaret kan oppleves som ekstremt tyngende, spesielt i møte med kompliserte og smertefulle avgjørelser. Viktor Frankl (1992) har foreslått at Frihetsgudinnen på den amerikanske østkysten burde balanseres med en ansvarsgudinne på vestkysten. På denne måten kan Amerikas mest kjente monument fungere som en påminnelse om at frihet og ansvar er to sider av samme sak, akkurat som hodet til den romerske guden Janus.
  2. Det er en asymmetri mellom valg og bortvalg. Livet vårt er begrenset i tid. Dette står i en skarp kontrast til livets valgmuligheter som er endeløse. Da jeg valgte å utdanne meg til psykolog, måtte jeg også velge bort andre attraktive karriereveier, for eksempel sykepleier, barnehagelærer eller litteraturviter. Vi er altså nødt til å si nei til fryktelig mye, for å være i stand til å si ja til noe. Et valg kan derfor være forbundet med sorg og usikkerhet. På ungdomsspråket blir denne følelsen fanget av uttrykket FOMO, altså «fear of missing out».
  3. Vi lever med frykt for å velge feil. Livet kommer dessverre ikke med en fasit eller bruksanvisning. Vi er velsignet med friheten til å velge, men vi er ikke velsignet med en garanti for å velge riktig. Alt vi kan gjøre er å velge det alternativet som fremstår som mest attraktivt på bakgrunn av den begrensede informasjonen vi har til rådighet. Enkelte ganger kan det oppleves som tryggere å avstå fra å gjøre et valg, fremfor å velge feil. Å la være å velge er imidlertid også et valg.

Friheten kan likeledes være skummel i kraft av sin grenseløse natur. De aller fleste mennesker har stått på kanten av en høyde og skremt seg selv med tanken på sin egen frihet: «Tenk hvis jeg bare hadde hoppet utfor dette stupet nå…». Det er sannsynligvis ikke noe du ønsker å gjøre, og derfor ikke noe du kommer til å gjøre, men du har absolutt friheten til å fatte en slik beslutning. Kanskje tvangstanker, på et nivå, kan bli forstått som et ambivalent forhold til friheten? Nesten som en form for irrasjonell frykt for å misbruke sin egen frihet til å fatte umoralske eller ukloke valg?

Flukten fra friheten

Enkelte ganger kan frihetens ambivalens kjennes så overveldende at vi ønsker å flykte fra alle våre valgmuligheter. På et individuelt nivå kan dette ønsket komme til uttrykk i en form for handlingslammelse. En rekke studier indikerer at mennesket ønsker flest mulig valgmuligheter, men at en slik overflod av alternativer kan ha en negativ påvirkning på vår evne til å velge (f.eks. Berger, Fraganska, Simonson, 2007; Iyengar & Lepper, 2000; Vohs mfl. 2008). Denne effekt er gjerne kjent som Choice overload, eller Overchoice, innenfor psykologien.

En annen variant av flukt fra friheten kommer til syne i vår tendens til ansvarsfraskrivelse. Det er nemlig svært fristende å skylde på andre mennesker eller ytre omstendigheter, når livet ikke går som planlagt (Yalom, 1980). Ingvar Wilhelmsens (2011) har skrevet utfyllende om dette i boken Det er ikke mer synd på deg enn på andre.

På et samfunnsnivå kan flukten fra friheten muligens manifestere seg i form av en dragning mot totalitære ideologier og autoritære styreformer. Det kan være behagelig å løse frihetens problem ved å sverge troskap til en falsk fasit. Dette var i alle fall oppfatningen til den tyske psykologen Erich Fromm (1992). Han gir følgende analyse av nazismens fremvekst i Tyskland på 1930-tallet:

Vi er blitt nødt til å erkjenne at millioner i Tyskland var like ivrig etter å overgi sin frihet som deres fedre til å kjempe for den; at de istedenfor å ønske frihet, søkte etter utveier til å slippe fra den. (…) Kanskje det ved siden av et medfødt behov for frihet også fins et instinktivt ønske om underkastelse? (Fromm & Mowinckel, 1992, s. 16 og s. 17).

Eksistensiell skyldfølelse

Er det kanskje lurt å holde friheten på en armlengdes avstand, hvis det er sant at friheten er så forferdelig vanskelig å forholde seg til? Sannsynligvis ikke.

Psykiateren Irvin David Yalom (1980) hevder at vi kan oppleve et sterkt ubehag når vi forsøker å flykte fra friheten. Han kaller dette ubehaget for eksistensiell skyldfølelse. Ved å fornekte vår egen frihet begår vi et overtramp mot selvet, fordi vi gir avkall på muligheten til å forme et liv som er i tråd med egne verdier og preferanser. Vi lever altså i «ond tro», som Sartre ville ha sagt (Daigle, 2010).

Yalom (1980) hevder at den eksistensielle skyldfølelsen kan fungere som en slags GPS, som sier ifra når vi beveger oss i feil retning på livets landevei. I slike situasjoner er det nødvendig å gjøre en re-evaluering av hva som er viktig i livet, samt en re-prioritering av tid og ressurser for å skape et liv som er i tråd med egne verdier.

Å gripe ens eget handlingsrom

Det er lett å kritisere Sartre og den eksistensialistiske forståelsen av frihet. Det er et hav av forskning som demonstrerer at mennesket ikke er et blankt ark ­­– en Tabula rasa.

Vi er formet av våre omgivelser, samtidig som vi også former oss selv. Det er heller ikke slik at friheten er et gode som er jevnt fordelt i samfunnet. Det er ikke alle som har mulighet til å si opp jobben sin for å leve autentisk på stranda i Thailand, slik tabloid-versjonen av eksistensialisme oppfordrer til.

En slik kritikk er absolutt relevant. Det er hevet over enhver tvil at mennesker har ulike forutsetninger når det gjelder biologiske, psykologiske, politiske og sosioøkonomiske betingelser. Jeg er likevel overbevist om at det er en fallitterklæring å fornekte sitt individuelle handlingsrom, uansett om dette handlingsrommet er lite eller stort.

Jeg tror det eksistensi­alistiske perspektivet på ansvar og frihet er helse­fremmende og myndig­gjørende.

Jeg tror det eksistensialistiske perspektivet på ansvar og frihet er helsefremmende og myndiggjørende. Min påstand er at alle mennesker har mulighet til å leve et mer meningsfullt liv, hvis vi våger å anerkjenne vår egen frihet og gripe vårt individuelle handlingsrom. Valget å ikke velge kommer aldri å være en tilfredsstillende løsning på frihetens problem. Fluktet fra friheten er ikke er et reelt alternativ for en skapning som er «dømt til å være fritt».
Kilder

Berger, J. Fraganska, M. & Simonson, I. (2007). The influence of product variety on brand perception and choice. Marketing Science, 26(4), 460–472. doi:10.1287/mksc.1060.0253

Daigle, C. (2010). Jean-Paul Sartre. Abingdon: Routledge.

Frankl, V. E. & Lasch, I. (1992). Man’s search for meaning: An introduction to logotherapy (4. utg.). Boston: Beacon Press.

Fromm, E. & Mowinckel, J. L. (1992). Flukten fra friheten. Oslo: Aventura.

Iyengar, S. S. & Lepper, M. R. (2000). When choice is demotivating: Can one desire too much of a good thing? Personality Processes and Individual Differences, 79, 995–1006. doi:10.1037//0022-3514.79.6.995

Sartre, J. P. & Hambro, C. (1949). Frihetens veier. Oslo: Gyldendals Norsk Forlag.

Sartre, J. P. & Hambro, C. (1963). Eksistensialisme er humanisme. Oslo: J. W. Cappelens forlag.

Wilhelmsen, I. (2011). Det er ikke mer synd på deg enn andre: En bok om ansvar og frigjøring. Stavanger: Hertervig.

Vohs, K., Baumeister, R., Schmeichel, B., Twenge, J., Nelson, N. & Tice, D. (2008). Making choices impairs subsequent self-control: A limited-resource account of decision making, self-regulation, and active initiative. Journal of Personality and Social Psychology, 94(5), 883–898.

Yalom, I. D. (1980). Existential psychotherapy. New York: Basic Books.

Siste saker

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Tenk deg en arealforsker

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Passer vi sammen?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          En klassisk studie av hjernen

                          • Månedens klassiker

                          Kan du holde på en hemmelighet?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Kunsten å knytte bånd

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Gjøken og hva den kan lære oss om sex

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av glorie-effekten

                          • Månedens klassiker

                          Zimbardos fengselsstudie

                          • Månedens klassiker

                          Superbrillene som redder nattesøvnen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          En ryggsekk av skyld og anger

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Mindfulness i en kopp te

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Ikke stol fullt på at partneren har tilgitt deg utroskapen din

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Eirik Hørthe

                          Eirik Hørthe er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og har blant annet jobbet i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Han har tidligere studert kunst og litteraturvitenskap.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021