• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Nye bøker

Dette kan epilepsi lære oss om hjernen

– Epilepsi er en funksjonsforstyrrelse i et lite område av hjernen. Hvordan anfallene ytrer seg, gir et speilbilde av hjerneområdet som er rammet, sier bokaktuelle Karl Otto Nakken og Mia Tuft.
Karl Otto Nakken og Mia Tuft

EPILEPSI: – Å bore hull i hodet, drikke blod og spise pulverisert hodeskalle, det var noen av behandlingsformene for epilepsi gjennom historien, sier bokaktuelle Karl Otto Nakken og Mia Tuft. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 16.02.20

Epilepsi. Et vindu inn i hjernen
Karl Otto Nakken & Mia Tuft
Universitetsforlaget, 2019

 

– Epilepsiens historie er interessant fordi den speiler medisinens historie, sier Karl Otto Nakken, tidligere medisinsk ansvarlig ved Spesialsykehuset for epilepsi i Sandvika.

Den delvis pensjonerte nevrologen har, sammen med nevropsykolog ved Oslo universitetssykehus, Mia Tuft, nå gitt ut en bok om epilepsi, under tittelen Epilepsi. Et vindu inn i hjernen.

I boken forklarer de to hva epilepsi er, hva den kan lære oss, og hvordan folk har forholdt seg til epilepsi gjennom tidene.

– Selv om man i dag kan si at behandlingene de forsøkte før i tiden, er lattervekkende, så må man se det i lys av kunnskapen de hadde den gangen, sier Nakken til Psykologisk.no.

Og det er mye epilepsi kan fortelle oss om hvordan hjernen fungerer.

Vinduet til hjernen

Boken, som nå er utgitt av Universitetsforlaget, begynte med en fellesinteresse for epilepsiens historie hos Nakken og Tuft.

– Vi har vært opptatt av de sosiale perspektivene rundt epilepsi, som til tider har vært grusomme, forklarer Tuft.

Opp gjennom historien har det vært mye stigma rundt de som er rammet.

– Det var ikke uvanlig at folk med epilepsi ble sperret inne på låven, og at familien rundt ikke snakket om det. Behandlings­formene har tidvis vært skadelige og helt inntil vår nære historie var de også uvirksomme, fortsetter hun.

– Vi ønsket at leseren skulle få et innblikk i dette; et vindu inn i epilepsihistorien.

– Tittelen Epilepsi. Et vindu inn i hjernen viser også til at anfallenes utforming gir informasjon om hvilket område i hjernen som er rammet, sier Nakken, og fortsetter:

– Hos noen kan det være store, motoriske krampeanfall, mens hos andre kan det være rykk i en finger, eller en underlig smak eller lukt som ikke egentlig er der. Måten anfallene ytrer seg på, kan fortelle oss nøyaktig hvilke nettverk i hjernen som er rammet.

Stort behandlingsgap

Epilepsi er en samlebetegnelse på funksjonsforstyrrelser i hjernen, som ytrer seg som tilbakevendende epileptiske anfall av forskjellig type, styrke og varighet.

Med ny teknologi har det blitt vesentlig lettere å behandle epilepsi, forklarer de to.

Blant annet har ny magnetresonanstomografi (MR) ført til vesentlig bedre bildediagnostikk.

– Den nye MR-teknologien, og da spesielt 3-tesla-MR, har vært en nevrologisk revolusjon. Med denne teknikken har to nye epilepsiårsaker dukket opp, som vi ikke fant ved tidligere undersøkelser, sier Nakken.

De to er små misdannelser i hjernebarken, og celletap og arrdannelse i hippocampus, som viser seg å være en hyppig årsak til epilepsi.

– Samtidig er det viktig å understreke at vi er heldige i Norge, fortsetter Tuft.

– Her har pasienter tilgang på medisiner, og man kan prøve forskjellige varianter til man finner noe som fungerer. Men et stort flertall av de som er rammet av epilepsi på verdensbasis, får ikke behandling.

Nakken sier man antar at omtrent 70 millioner mennesker lider av epilepsi verden over, og at omlagt 80 prosent av dem ikke mottar noen form for behandling.

– Blant annet har vi et medikament som heter Fenemal, som er relativt billig å produsere. Det er ikke så mye brukt i vestlige land lenger, men det kunne med fordel vært mer tilgjengelig for store deler av befolkningen.

Epilepsi er heller ikke helt ufarlig, selv om mange kanskje tenker det. Derfor er behandling viktig.

– Selv om det heldigvis er sjelden, hender det at folk dør av anfallene. Det kan være gjennom status epilepticus, altså at man får stadig gjentatte anfall, eller såkalt SUDEP, altså sudden death in epilepsy, hvor man gjerne finner personen død i senga om morgenen.

Boret hodeskaller og drakk blod

Men selv om de fleste i Norge i dag lever relativt normale liv med epilepsi, har ikke det alltid vært tilfellet.

Tuft forklarer at epilepsi gjennom historien har vært forbundet med en rekke forskjellige fenomener.

– I middelalderen tenkte man at både epilepsi og en rekke andre sykdommer var et resultat av onde ånder. Epileptiske anfall ble sett på som kroppens kamp mot disse åndene.

For å drive ut slike ånder, hendte det at folk boret hull i skallen på den som var rammet.

– Utover 1500- og 1600-tallet ble andre behandlingsformer brukt. Det var blant annet å drikke blod fra alvorlig kriminelle etter halshugging, eller å spise hodeskallene deres, etter at de var blitt pulverisert og blandet ut med andre midler, som urter, sier Tuft.

Angivelig skal både kong Frederik I og kong Christian III ha fått slik behandling.

Nektet ekteskap

Utover 1800-tallet ble epilepsi feilaktig forbundet med psykiatrien, og mange epilepsipasienter ble innlagt på asyl, uten tilgjengelig og virkningsfull behandling.

– Først rundt midten av 1800-tallet oppdaget man at brom hadde en anti-epileptisk effekt, selv om det hadde alvorlige bivirkninger som ustøhet og byller, sier Nakken, og legger til:

– Bromsalter, særlig bromkalium, ble bakt inn i brød – såkalt brombrød – og bakeren sto for doseringen. Mange ble nok overdosert, og flere døde.

Epilepsirammede har gjennom historien også blitt nektet å få barn. På 1600-tallet var det forbudt ved lov, men dette har man gradvis gått tilbake på. Men helt opp til 1969 eksisterte det lover som regulerte ekteskap for epilepsirammede.

– Da måtte man møte opp hos en lege, og den som ville gifte seg måtte forklare at de visste om epilepsien, men fremdeles ønsket ekteskap. Og om det viste seg at en i ekteskapet holdt tilbake informasjon om at de hadde epilepsi, kunne ekteskapet opphøres ved lov, sier Tuft.

Vil belyse mytene

Nakken og Tuft forteller at en del av hensikten med boken, var å belyse myter rundt epilepsi som fremdeles eksisterer i dag.

– En vanlig forestilling mange har om epilepsi, er at den kun dreier seg om de store, motoriske krampeanfallene, selv om det er mange andre anfallsformer. Men disse store anfallene er skremmende, og gjør nok at noen arbeidsgivere kvier seg for å ansette personer som opplyser at de har epilepsi, sier Nakken.

Informasjonsspredning om hva epilepsi er, er derfor viktig, legger han til.

– En annen myte er at epilepsi er arvelig. Riktignok finnes det noen små, arvelige komponenter, men det er mer sjeldent enn det som er reelt. Dette har også ødelagt mye opp gjennom historien for epilepsirammede, sier Tuft.

Stadig bedre forståelse

I andre deler av verden finnes det også en forestilling om at epileptiske anfall er smittsomme. For eksempel i Afrika er brannskader blant de største komplikasjonene knyttet til epileptiske anfall, ettersom folk ikke tør fjerne dem som på grunn av anfall har falt inn i bålet.

Men flere av feiloppfatningene rundt epilepsi har òg vært knyttet til sosiale forhold, noe som har lagt et misvisende stigma over de rammede.

– Det har vært myter om at epilepsi er forbundet med utviklingshemning, eller at mange med epilepsi er kriminelle, sier Nakken.

– Men heldigvis, vil jeg si, er synet på epilepsi vesentlig bedre i dag enn hva det var for bare femti år siden. Selv om det nok henger igjen mange vrangforestillinger og stigma, er det ikke så skambelagt som det var, avslutter han.

Universitetsforlaget har laget en egen podkast om boken:

https://soundcloud.com/universitetsforlaget/mia-tuft-og-karl-otto-nakken

Redaksjonen anbefaler

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025