• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hva forteller følelsene oss?

Følelser varsler om at noe viktig kanskje er i ferd med å skje i omgivelsene våre. Men de kan også gjøre situasjonen mer uoversiktlig, skriver Jan Reidar Stiegler og medarbeidere i boken «Klok på følelser».

EMOSJONER: Emosjoner er et slags kroppslig signal som er ment å sette deg i stand til å håndtere det som skjer, skriver Jan-Reidar Stigler og kolleger i dette utdraget fra boken «Klok på følelser» (Gyldendal Norsk Forlag, 2018). Foto: Pixabay.

Jan Reidar Stiegler, Aksel Inge Sinding & Leslie Greenberg

Sist oppdatert: 06.12.19  |  Publisert: 06.12.19

Klok på følelser: Det følelsene prøver å fortelle deg
Jan Reidar Stiegler, Aksel Inge Sinding & Leslie Greenberg
Gyldendal Norsk Forlag
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Jan Reidar Stiegler

Psykologspesialist Jan Reidar Stiegler er terapeut, veileder, forsker og foreleser ved Institutt for Psykologisk rådgivning i Bergen. Han er fagsjef i Norsk Institutt for Emosjonsfokusert Terapi og har blant annet skrevet fagboken Emosjonsfokusert terapi – å forstå og forandre følelser. Stiegler står bak nettsiden folelseskompasset.no.

Aksel Inge Sinding

Aksel Inge Sinding er klinisk psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo, og kjent som «vandrepsykologen». Sinding er en flittig skribent og har blant annet utgitt bøkene Klok på følelser og Selvkritisk. Han medvirker også til nettstedet Følelseskompasset.no.

Leslie Greenberg

Leslie Greenberg er psykoterapeut i Toronto, Canada. Han er en av grunnleggerne av emosjonsfokusert terapi for individer og par.

Alle vet hvordan det er å føle noe. Men hva er egentlig en følelse? De fleste som får dette spørsmålet uten å ha tenkt over det før, kan streve med å gi et godt svar.

På mange måter er følelser for mennesket som vannet for fisken. De er der og preger oss hele tiden, uten at vi aktivt må hente dem frem eller jobbe for det. Det gjør dem også vanskeligere å beskrive.

Du kan skille mellom emosjoner og følelser.

Emosjoner er det innebygde programmet i hjernen og kroppen, som nærmest er kodet inn i genene dine. Kroppen din følger hele tiden med på dine indre og ytre opplevelser. Når noe fremstår som viktig for deg, oppstår emosjoner som et slags kroppslig signal, ment å sette deg i stand til å håndtere det som skjer.

Emosjoner varsler om at noe viktig kanskje er i ferd med å skje i omgivelsene.

Følelser er imidlertid dine subjektive opplevelser av emosjonene, og de inneholder en opplevd mening og betydning av emosjonen du kjenner på. Dermed kan du si at frykt er en emosjon, og hvordan du opplever frykten og gir mening til den, er en følelse.

Slik er en følelse et helhetlig fenomen. Et fenomen som springer ut av hva du sanser, hormoner, hjerneaktivitet, indre organer, muskulær aktivitet og hvordan du igjen forholder deg til alt dette. For enkelhets skyld vil vi bruke ordet følelser i denne teksten.

En følelse består grovt sett av fem ulike bestanddeler:

  1. Et behov: I motsetning til hvordan det noen ganger oppleves, blir ikke følelsene dine tilfeldig aktivert. Som nevnt er alle følelsene dine knyttet til behov som sier noe om hva du trenger for å mestre omgivelsene. Følelsene aktiveres når du opplever at noe er eller kan være av betydning for dine behov. Når du er redd, trenger du trygghet. Når du er trist, trenger du trøst og støtte. Når du er sint, trenger du grenser eller rettigheter.
  2. En kroppslig fornemmelse: Følelser spiller seg ut som fornemmelser i kroppen, som ulike former for behag og ubehag. Dette ser vi også gjennom språket, da det er typisk å beskrive følelser som kroppslige fenomener, for eksempel en klump i magen, et trykk i brystet, en klump i halsen eller sommerfugler i magen. Det gir oss informasjon om hvordan vi har det, og forbereder kroppen på handling.
  3. En handlingsimpuls: Følelsene dine er ment å hjelpe deg med å mestre omgivelsene. De vil altså prøve å få deg til å gjøre noe. Glede kan få deg til å smile og le. Frykt kan få deg til å prøve å komme deg vekk. Sinne kan få deg til å ville angripe. Tristhet kan få deg til å ville gråte. Skam kan få deg til å ville gjemme deg. Slik sender du signaler til dem rundt deg i et forsøk på å påvirke omgivelsene. Samtidig er ikke en handlingsimpuls det samme som å handle. Du kan for eksempel føle frykt og likevel ikke flykte, men du kan ikke velge vekk impulsen.
  4. En oppfatning av verden: Følelsene er ikke bare noe du kjenner på, de påvirker hele din oppfatning av deg selv og omgivelsene dine. De påvirker hvordan du ser, tolker og interagerer med verden. De blir filteret du opplever verden gjennom. Når du er redd, kan du oppfatte nærmest alt rundt deg som noe truende eller skremmende. Når du føler forakt for noen, oppleves de som vemmelige mennesker med dårlige egenskaper.
  5. En mening: Følelsene dine inneholder en opplevelse av mening og retning. Når du ser barnet ditt og fornemmer en varme i brystet, kan du kjenne at barnet er viktig for deg, at du vil være nær det og ta vare på det. Når det går kaldt nedover ryggen og du blir urolig når du ser en som har såret deg, merker du at du bør holde deg unna denne personen. Du kan også sette ord på denne meningen, for å uttrykke den for deg selv eller andre («Jeg er glad i deg, jenta mi» eller «Han er ikke bra for meg, og jeg vil ikke han noe med ham å gjøre»).

Disse fem delene skaper til sammen den helhetlige opplevelsen du kjenner som en følelse. I noen tilfeller skjer dette lynraskt og automatisk, som når du spontant tar tak i barnet ditt og hindrer det i å løpe ut på bilveien. Andre ganger virker følelsene mer langsomt, som når kjærligheten til barnet ditt eller partneren din påvirker viktige veivalg i livet. I begge tilfeller kan følelsene dine hjelpe deg til å tilpasse deg omgivelsene i tråd med dine behov.

Primærfølelser – de opprinnelige reaksjonene og behovene dine

Følelser vekkes når det skjer noe viktig med oss – eller det vil si – når vi tror noe viktig skjer med oss. Slike følelser kalles primærfølelser. Primærfølelser er direkte reaksjoner på noe som skjer eller har skjedd. Du blir redd når noe eller noen truer deg. Du blir trist når du har mistet noen. Du blir skamfull når du oppfatter at andre vurderer deg negativt.

Primærfølelser oppleves som oftest som ekte og betydningsfulle. Det er akkurat som om det skjer noe inni deg som sier at dette er riktig, passer eller stemmer, selv om det kan være vondt. Dette er fordi primærfølelsene våre alltid er knyttet til et behov vi kjenner på.

Når du kommer i kontakt med en primærfølelse, er du nærmere en forståelse av hva du trenger. Det betyr ikke nødvendigvis at det er godt.

For eksempel kan det å miste noen du er glad i, føre til følelsesmessig smerte i form av tristhet. Tristheten gir likevel mening ut fra situasjonen, fordi det er vondt å miste noen. Når du kjenner tristheten slå over deg, prøver kroppen din å fortelle deg at du trenger støtte og omsorg.

En primærfølelse i sin reneste form vil motivere til handling og øke sjansen for at du får det du trenger.

Hvis noen ser at du er lei deg, ønsker de å trøste deg. Hvis du blir oppriktig sint på noen, kan den andre få dårlig samvittighet og forsøke å gjenopprette skaden. Hvis du viser noe du skammer deg over, vil den andre nærmest få en trang til å umiddelbart gi deg bekreftelse på at du er god nok i deres øyne.

Alle følelsene kan være primærfølelser, for eksempel glede, tristhet, skam, skyld, avsky, interesse, forakt og sinne.

Sekundærfølelser – dine følelsesmessige reaksjoner på en primærfølelse

Se om du kan finne en følelse som du ofte synes er vanskelig å ha eller vise. Når denne følelsen likevel oppstår, hva er det du opplever eller viser i stedet?

Hvis du for eksempel synes sinne er ubehagelig, hva opplever og viser du i stedet hvis noen tråkker over grensene dine? Hvis du synes redsel føles svakt, hva opplever og viser du da når du er i fare? Hvis tristhet er for sårbart å dele, hva kommer i stedet til uttrykk når viktige ting ikke går som du hadde håpet?

[Bokutdraget fortsetter etter videoen.]

Hvis du kan begynne å svare på disse spørsmålene, har du også begynt å finne ut av hva sekundære følelser er, og hvordan de har en rolle i ditt liv.

Sekundærfølelser er det som gjør at du kan bli sint når andre minner deg om noe du misliker ved deg selv. Eller at du blir bitter og avvisende når du egentlig bare savner den du har mistet. Sekundærfølelser er det som får deg til å bli oppslukt av irrasjonelle katastrofetanker når du egentlig bare trenger at noen skal være der for deg.

De kan gjøre at du kan bli grenseløst irritert på en person du har såret og gjort vondt, eller overdrevent nervøs for å holde en presentasjon når du føler deg dum og skamfull. Sekundærfølelser kan også komme som sterk skyldfølelse overfor foreldrene dine hver gang du tenker på å si hva du egentlig føler.

Følelsene dine kan hjelpe deg til å tilpasse deg omgivelsene i tråd med dine behov.

Følelsene dine står nemlig ikke alltid i stil med hva som skjer eller har skjedd. Det er ikke slik at vi alltid viser hva vi egentlig føler. Det kan være at vi selv ikke vet hva vi føler, at vi ikke forstår det, at det oppleves forbudt, eller at vi ikke ønsker å vedkjenne oss det.

I slike situasjoner kan det komme andre følelser (sekundærfølelser) og dekke over det vi først følte (primærfølelser). Dette kan gjøre situasjonen uoversiktlig og vanskelig å forstå, siden følelsene som blir uttrykt, ikke virker å passe til det som egentlig foregår, og heller ikke gir deg informasjon om behovet ditt.

Du kan med andre ord ikke alltid stole på følelsene som synes på overflaten, verken hos deg selv eller andre.

Redaksjonen anbefaler

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025