• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Den flinke piken og prestasjons­samfunnet

– Jeg syntes det var ironisk at jeg selv kunne så mye teoretisk rundt utbrenthet, og allikevel møtte veggen, sier politiker og forfatter Unn Therese Omdal under Schizofreni­dagene 2019 i Stavanger.

BLE UTBRENT: – I starten skammet jeg meg over å fortelle at jeg var utbrent, sa Unn Therese Omdal under Schizofrenidagene i dag. Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 08.11.19

Unn Therese Omdal er jobbkonsulent, statsviter, forfatter, styremedlem for Stavanger universitetssjukehus, har sittet som varaordfører i Eigersund kommune, og underviser i yoga og mindfulness. I tillegg er hun firebarnsmor.

I en fullstappet hverdag så hun alltid på seg selv som en flink pike. Så stanset det.

– Jeg pleier å si at jeg møtte lettveggen, forteller Omdal til Psykologisk.no.

Fredag holdt hun foredrag på Schizofrenidagene 2019, Nordens største, faste psykisk helse-konferanse.

Tema for årets konferanse er stress, og Omdal snakket i dag om nettopp dette, under tittelen «Flink pike; et personlig oppgjør med prestasjonssamfunnet».

Å strekke seg for langt

Som jobbkonsulent møtte Omdal mange som var utbrente. Hun kunne derfor mye om faresignalene som oppstår før man møter veggen.

Allikevel så hun dem ikke i seg selv. Og i 2015 skjedde det – Omdal ble selv sykmeldt.

– Jeg sa til legen min at jeg syntes det var ironisk, ettersom jeg selv kunne så mye teoretisk rundt det, sier hun.

Først skyldte hun på at hun var gravid, og dette gjorde henne utmattet og trøtt, men etter hvert skjønte hun at hun muligens strakk seg etter urimelig høye standarder.

– Da jeg fikk mitt fjerde barn, gikk jeg mye tur og tenkte på dette. Hvorfor var det så viktig for meg å hele tiden vise alle for flink jeg var?

Resultatet ble boka Diagnose: Flink pike, hvor Omdal både ser på sine egne erfaringer, og tiden vi lever i. For hvorfor føler så mange at de må leve sitt beste selv, til enhver tid?

Forvetningspress

– Jeg tror mye handler om hva slags forventninger vi har til oss selv, som skapes av glansbilder vi ser hos andre, sier hun.

Omdal tror ikke på individforklaringer. Problemet ligger i større grad i samfunnsstrukturene, mener hun.

– Jeg ser at ungdommen i dag har det tøft, de lever i et stort press det er umulig for voksne å forstå. Men jeg tror også mange voksne damer sammenligner seg med glansbilder; det handler om å ha et fint hus, være en fantastisk kjæreste, og reise mye.

Det er bildene vi viser andre, og i dag synes hun det er latterlig at hun brydde seg så mye om dem.

– Og det er en ganske usjarmerende erkjennelse å komme med i førtiårene, legger hun til.

De normale motbakkene

Som politiker hadde Omdal lenge vært en offentlig person, og etter en stund bestemte hun seg for å være åpen om hva som skjedde med henne.

– I starten skammet jeg meg over å fortelle at jeg var utbrent, men etter hvert møtte jeg flere som var takknemlige for at noen turte å snakke om det, forteller hun, og fortsetter:

– Alle snakker om at vi må være åpne om psykisk helse. Allikevel har jeg mottatt mange henvendelser fra folk som trodde de var de eneste som hadde det sånn. Og flere har delt sine historier med meg. Mange går rundt med mye stress, og for noen blir det dessverre altfor mye.

Hun tror sosiale medier har noe av skylda for at mange i dag føler de må være flinke piker.

– At man hele tiden skal være tilgjengelig, spiller nok inn. Når vi skal fremstille oss som «perfekte», bør vi har et litt humoristisk skråblikk på det, og være ærlige om at livet ikke alltid er sånn.

– Gi deg selv pauser

Hun legger til at motbakker er normale for alle. Og hun har også flere råd til hvordan takle hverdagsstresset.

– Første bør man være bevisst rundt hva som gjør en stresset. Ta en selvransakelse, og se hva du bruker tiden din på, og hva du bør kutte ut, sier Omdal.

Mange ting kan skape stress. Økonomi, jobb, tankekjør, eller relasjoner til andre. Særlig vanskelig blir det om man føler man levere perfekt, hele tiden.

– Så bør man prioritere sine egne verdier, og finne ut hva som man får god energi fra, fortsetter Omdal.

Selv er hun opptatt av mindfulness, og andre øvelser som gir en pause i hverdagen. Sånn kan man redusere stresshormonene i blodet. Men det viktigste er at man finner ut hva som funker for en selv.

– Og tilslutt er det viktig å være åpen og ærlig om hvordan man har det, og omgi seg med gode folk. Så hjelper det å akseptere livet slik som det er. Vi er tross alt bare mennesker, alle sammen, sier Unn Therese Omdal.

Schizofrenidagene 2019 avsluttes i ettermiddag.

Redaksjonen anbefaler

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Mental Helse Ungdom mottar Ærespris

  • Nyheter, Pluss

Her blir du bedt om å beskrive noen nær deg – ved bruk av former

  • Nyheter, Pluss

Sliter du med å høre hva andre sier i bråkete rom? Det kan si noe om IQ-en din

  • Nyheter, Pluss

Kritisk til ny smerteterapi: – Risikerer å miste kontakt med kroppen

  • Nyheter, Pluss

Psykedelisk stoff kan lindre angstlidelse

  • Nyheter, Pluss

I behandlingen av ADHD finnes det et øyeblikk som sjelden blir snakket om

  • Ytringer

Halvparten av unge uføre har en nevroutviklings­forstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Dans kan lindre depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

«Something is growing» i psykologenes land

  • Ytringer

De to forsvarsmekanismene du bør holde deg unna

  • Nyheter, Pluss

FHI justerer opp antall selvmord for 2024

  • Nyheter, Pluss

– Yoga er ikke kun noe du gjør på en yogamatte hver tirsdag

  • Nyheter, Pluss

Gamle sexmyter vi bør legge bak oss

  • Nyheter, Pluss

– Vold i nære relasjoner handler ikke om kjærlighet som gikk galt, men om makt og kontroll

  • Nyheter, Pluss

Psykolog mener hunder kan lære oss mye om ekte robusthet

  • Nyheter, Pluss

Før tappet disse pasientene henne for energi. Nå er det blitt hennes kall å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

Noen tilknytningsstiler er mer redde for døden enn andre

  • Nyheter, Pluss

Sjokkert over møtet med det offentlige helsevesenet

  • Nyheter, Pluss

Triks mot stress: Kombiner musikk og natur, råder forsker

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir ikke alle med depresjon friske igjen?

  • Nyheter, Pluss

– Skam er kanskje den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

«Something is rotten» i psykologenes land

  • Ytringer

Fortellingen om suicidalitet som en form for manipulasjon, står sterkt i helsevesenet, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Du kan spise deg til bedre søvn

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025