Psykolognestorene Jan Skjerve og Sissel Reichelt har i en lang karriere forsket på terapeutiske samtaler og endringsprosesser i terapi.

Over tid har de utviklet en unik metode for prosessanalyse av enkeltkasus for å kartlegge emneskifter og endringer i måten emnene blir omtalt på.

Skjerve er professor emeritus ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, og Reichelt er professor emerita ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

I sin nyeste artikkel, som nå er publisert i Scandinavian Psychologist, har de oppsummert funn fra fire kasusstudier som har sett på samspillet mellom terapeut og klient.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Ideen deres fikk støtte

Skjerve forteller at de hadde en idé om at klientens fortellinger består av grunntemaer, og at disse temaene kan skifte gjennom et behandlingsforløp. De så for seg at noen temaer blir borte, mens andre dukker opp på nytt flere ganger. Hvordan utvikler og endrer disse temaene seg i samtalene?

Skjerve og Reichelt lagde så narrativer for hvert enkelt tema, ut ifra hvordan det ble omtalt og behandlet i gjennom terapiforløpet.

– Vi så også på hvordan samtalen påvirker klientens fortellinger. På denne måten kunne vi følge både grunntemaet og samspillet, og få en innfallsvinkel til studere terapiprosessen. Vi så på hva i behandlingen som påvirket endringer i hvordan klienten tenkte om temaene på, sier Jan Skjerve til Psykologisk.no.

Analysen av kasus-studiene tyder på at det går an å identifisere grunntemaer og følge utviklingen.

Nyttig inngang til terapiforskning

Skjerve mener at det er en nyttig inngang til terapiforskning.

– Måten klienter og terapeuter snakker sammen på har et mangfold av utforminger. Tilnærmingen vår gjør det mulig å se hva som er typiske måter å snakke på hos den enkelte klient og behandler, sier Skjerve.

Han forteller videre at man først og fremst får et konkret bilde av hva som skjer i behandlingen og får tak i variasjoner og ulikheter.

– Det hadde vært spennende å se nærmere på hvordan terapeutene varierer måten de snakker på avhengig av hva slags klient de har. Altså hvordan terapeuter kan tilpasse sin væremåte, sier Skjerve.

Klinikere kan bruke tilnærmingsmåten

– Ved å se på flere saker vil man kunne få et bedre bilde av ulike måter som terapien kan ha innflytelse på og påvirke klinetes tenkning og opplevelser, sier Skjerve.

– Terapeuten sin væremåte kan endre seg ut ifra hva slags kommunikasjon som klienten trives med, sier Skjerve.

En terapeut hadde to ulike saker og oppførte seg svært ulikt overfor de to klientene.

Skjerve tror at klinikere kan ta i bruk det nye analyseredskapet Topic Change Process Analysis (TCPA) uten å være fullt så detaljerte som de selv har vært.– Terapeuter kan man gjøre dette ved å velge ut noen temaer som man selv kan følge forløpet til, og få en tilbakemelding fra klienten om hvordan samspillet har fungert, sier Skjerve.

Vil du vite mer? Les artikkelen «Endringer i samtaleemnene i løpet av psykoterapi: En metode for prosessanalyse med funn fra fire kasusstudier» i Scandinavian Psychologist.