• Nyheter
  • Ideer
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
  • Ideer
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Studerer endring i psykoterapi

Det går an å følge utviklingen i terapi ved å identifisere grunntemaer og skifter i samtalen, sier Jan Skjerve og Sissel Reichelt.

GRUNNTEMAER: Klientens fortellinger består av grunntemaer, som kan skifte gjennom et behandlings­forløp, skriver Jan Skjerve og Sissel Reichelt i en ny vitenskapelig artikkel. Illustrasjon: Joan Dragonfly / Flickr.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt
Sist oppdatert: 26.07.19  Publisert: 26.07.19

Psykolognestorene Jan Skjerve og Sissel Reichelt har i en lang karriere forsket på terapeutiske samtaler og endringsprosesser i terapi.

Over tid har de utviklet en unik metode for prosessanalyse av enkeltkasus for å kartlegge emneskifter og endringer i måten emnene blir omtalt på.

Skjerve er professor emeritus ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, og Reichelt er professor emerita ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

I sin nyeste artikkel, som nå er publisert i Scandinavian Psychologist, har de oppsummert funn fra fire kasusstudier som har sett på samspillet mellom terapeut og klient.

Ideen deres fikk støtte

Skjerve forteller at de hadde en idé om at klientens fortellinger består av grunntemaer, og at disse temaene kan skifte gjennom et behandlingsforløp. De så for seg at noen temaer blir borte, mens andre dukker opp på nytt flere ganger. Hvordan utvikler og endrer disse temaene seg i samtalene?

Skjerve og Reichelt lagde så narrativer for hvert enkelt tema, ut ifra hvordan det ble omtalt og behandlet i gjennom terapiforløpet.

– Vi så også på hvordan samtalen påvirker klientens fortellinger. På denne måten kunne vi følge både grunntemaet og samspillet, og få en innfallsvinkel til studere terapiprosessen. Vi så på hva i behandlingen som påvirket endringer i hvordan klienten tenkte om temaene på, sier Jan Skjerve til Psykologisk.no.

Analysen av kasus-studiene tyder på at det går an å identifisere grunntemaer og følge utviklingen.

Nyttig inngang til terapiforskning

Skjerve mener at det er en nyttig inngang til terapiforskning.

– Måten klienter og terapeuter snakker sammen på har et mangfold av utforminger. Tilnærmingen vår gjør det mulig å se hva som er typiske måter å snakke på hos den enkelte klient og behandler, sier Skjerve.

Han forteller videre at man først og fremst får et konkret bilde av hva som skjer i behandlingen og får tak i variasjoner og ulikheter.

– Det hadde vært spennende å se nærmere på hvordan terapeutene varierer måten de snakker på avhengig av hva slags klient de har. Altså hvordan terapeuter kan tilpasse sin væremåte, sier Skjerve.

Klinikere kan bruke tilnærmingsmåten

– Ved å se på flere saker vil man kunne få et bedre bilde av ulike måter som terapien kan ha innflytelse på og påvirke klinetes tenkning og opplevelser, sier Skjerve.

– Terapeuten sin væremåte kan endre seg ut ifra hva slags kommunikasjon som klienten trives med, sier Skjerve.

En terapeut hadde to ulike saker og oppførte seg svært ulikt overfor de to klientene.

Skjerve tror at klinikere kan ta i bruk det nye analyseredskapet Topic Change Process Analysis (TCPA) uten å være fullt så detaljerte som de selv har vært.– Terapeuter kan man gjøre dette ved å velge ut noen temaer som man selv kan følge forløpet til, og få en tilbakemelding fra klienten om hvordan samspillet har fungert, sier Skjerve.

Vil du vite mer? Les artikkelen «Endringer i samtaleemnene i løpet av psykoterapi: En metode for prosessanalyse med funn fra fire kasusstudier» i Scandinavian Psychologist.

Mest lest

Et giftig stikk

    Alle vi foreldre gjør dumme ting som blir vondt for våre barn

      Kvinnen med kosten

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          Hvor mye psykiske plager er for mye?

            Terapi kan gjøre vondt verre for inntil en av ti pasienter

              – Norge er et «verstingland» på psykologiske tester

                Det gode blikket er en kur for usynlighet

                  Hva forteller følelsene oss?

                    Å leve med en overveldende forlatthetsfølelse

                      Flyr du også litt for nærme solen?

                        To måter å gi tilbakemelding på: Enkel og spesifisert feedback


                          Redaksjonen anbefaler

                          Pastor Bayes’ innsikt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av glorie-effekten

                          • Månedens klassiker

                          Blendes vi av nevrobling?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Skolen som depresjons­­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Ungdomsopprøret som forsvant

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Folk og dyr i spagaten

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tankefeil – en røff oversikt

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Fingeravtrykk er ingen eksakt vitenskap

                          • Månedens klassiker

                          Kunsten å ta del i andres glede

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          En studie av falske minner

                          • Månedens klassiker

                          Siste saker

                          Har me utvikla for rigide forventingar til livet?

                          • Ytringer

                          Kvinnen med kosten

                          • Ytringer

                          Hvordan bør vi takle døden?

                          • Pia og psyken

                          Flyr du også litt for nærme solen?

                          • Ytringer

                          Bør vi snu om på undervisningen?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Derfor dreper Joker

                          • Ytringer

                          Hva forteller følelsene oss?

                          • Bokutdrag

                          Han ble redd for alt

                          • Pia og psyken

                          Hva er avspenning?

                          • Bokutdrag

                          Å jul med din glede! Eller?

                          • Psykologisk salong

                          To måter å gi tilbakemelding på: Enkel og spesifisert feedback

                          • Bokutdrag

                          Drømmen om å være trygg hjemme

                          • Pia og psyken

                          Karoline Spanthus Bjørnfeldt

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Elisenbergveien 20
                            0265 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Annonsørkontakt
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f Twitter Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2019