NY BOK: Helsepersonelloven: Kommentarutgave (Fagbokforlaget, 2019).
FORFATTERE: Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad.
– Det spesielle med helsetjenesten er at den har en egen lov med individuelle plikter for de som jobber der, sier Bente Ohnstad.
Ohnstad er jurist, og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Hun og Anne Kjersti Befring, forsker ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, er nå klare med en ny kommentarutgave av helsepersonelloven.
– Vanligvis er en ansatt underlagt arbeidsgivers styringsrett, men helsepersonell kommer innunder lovens plikter uavhengig av ansettelsesforhold. Dermed er de selv ansvarlige for å overholde pliktene. Helsepersonell kan altså bli tatt for brudd på loven uten at arbeidsgiver ansvarliggjøres, utdyper Ohnstad.
– Det er et personlig ansvar
Den nye kommentarutgaven av helsepersonelloven legger vekt på å gi konkret veiledning om innholdet i helsepersonellets plikter, og utgaven behandler paragrafene systematisk.
Slik kan den være et nyttig oppslagsverk for helsepersonell og andre som synes loven er vanskelig å tolke.
– Man klarer ikke å lese alt ut i fra en lovtekst, så vi har brukt eksempler, dommer og forvaltningspraksis som utdyper og presiserer lovteksten, og vi håper at loven dermed blir lettere å forstå, fortsetter Ohnstad.
Befring legger til at de har sett flere tilfeller hvor psykologer og annet helsepersonell ikke er godt nok kjent med loven.
– Det er jo en lov som gir adgang til sanksjoner, og der helsepersonell som viser seg å være uegnet kan bli fratatt autorisasjonen. Det er nødvendig å gjøre seg kjent med reglene som gjelder egen yrkesutøvelse før man får en pasientklage eller henvendelse fra helsetilsynet.
Hun sier at de også ser tilfeller hvor arbeidsgiver forsøker å instruere helsepersonell til oppgaver som kan være brudd på loven.
Helsepersonell kan med loven i hånd stille krav om tilrettelegging, for at helsepersonell skal kunne oppfylle sine plikter.
– Det kan for eksempel være at lederen ber en psykolog om å skrive ut en pasient og der psykologen mener dette er uforsvarlig ut fra sin kunnskap om pasienten. Eller at det instrueres om utlevering av en pasientjournal eller pasientopplysninger som politiet ber om, sier Befring, og leggere til:
– Det er viktig å kjenne til forsvarlighetsplikten og taushetsplikten og unntak fra denne, i egen yrkesutøvelse og dialog med ledelsen. Det er et personlig ansvar.
Gjelder også ledelsen
Både Ohnstad og Befring er tydelig på at helsepersonelloven gjelder flere enn de med direkte pasientkontakt.
Også arbeidsgiver og ledelsen bør være klar over innholdet i loven.
– Ofte får arbeidsgivere først informasjon om loven fra helsepersonellet selv, når de påpeker at de pålagt en selvstendig plikt knyttet til arbeidspraksisen, sier Befring.
Ohnstad legger til at de har flere eksempler de siste årene hvor ledelsen heller ikke har tilrettelagt for utøvelse av forsvarlig virksomhet.
– Et eksempel var et selvmord for en tid tilbake, hvor man mente at psykologene ikke hadde gjort nok i utgangspunktet, men så endte man med å si at det var mangelfull tilrettelegging – altså brudd på helsepersonelloven paragraf 16, sier Befring.
§ 16 konstaterer at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.
Både Ohnstad og Befring påpeker at denne paragrafen har blitt brukt ofte den siste tiden.
– Ledelsens plikt til å tilrettelegge retter seg blant annet mot at helsepersonell skal ha nok tid, mulighet til å informere pasienter, og systemer som forsvarlig kan opprettholde taushet, sier Befring.
Ledelsen skal også sikre et forsvarlig journalsystem, og de skal ha internkontroll og rutiner for tilrettelegging, legger Ohnstad til.
De mange pliktene
Den nye kommentarutgaven av loven kan være et nyttig oppslagsverk hvis man er usikker på spesifikke bestemmelser.
For eksempel, når en psykolog er i tvil om plikten til taushet innebærer at opplysninger ikke kan gis, kan vedkommende slå opp de aktuelle bestemmelsene, eksempelvis § 21, og i bestemmelsene om opplysningsrett og opplysningsplikt.
Helsepersonell som starter ny virksomhet, kan orientere seg om hvordan det kan markedsføres, og hvilke meldinger som skal sendes om den nye praksisen.
NY BOK: Helsetjenesten har en egen lov med individuelle plikter for de som jobber der.
Ohnstad sier psykologer må være særlig oppmerksomme på taushetsplikten.
– Og så er det dette med journalhåndtering, både at man fører journaler i samsvar med loven, og at man har plikt til å gi pasienten innsyn. Samtidig er det viktig å begrense andres innsyn i journalene, av hensyn til taushetsplikten, forklarer hun.
– Så er det en del misforståelser knyttet til dette med informasjon, legger Befring til, og avslutter:
– Her er det i utgangspunktet to ting: Pasienten har rett til all informasjon, samtidig som pasienten har rett til å beskyttes mot informasjon. Vi ser en del tilfeller hvor psykologer overprøver om pasienten har godt av informasjonen eller ikke.