• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk

– Noen lever hele livet med komplisert sorg

For de fleste vil sorgen etter å miste en kjær person avta etter en tid. Men for noen kan sorgen være så intens, og vare så lenge, at livet stanser. Da snakker vi om komplisert sorg. Og for disse personene kan en spesiell terapiform hjelpe, sier medisin­professor Lars Mehlum.

KOMPLISERT SORG: Flere kan gå hele livet med komplisert sorg uten å få den hjelpen de trenger, sa medisin­professor Lars Mehlum under 10. nasjonale konferanse om selvmords­forskning og -forebygging i Stavanger. Foto: Mari Bevanger / NSSF.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 03.04.19

– Vi har etter hvert fått en god del fine støttetiltak for etterlatte som strever etter et dødsfall. Men for folk med komplisert sorg, er ikke støttegrupper nok, sier Lars Mehlum.

Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSSF).

Under den 10. nasjonale konferansen om selvmords­forskning og selvmords­forebygging i Stavanger denne uken snakket han om komplisert sorg hos etterlatte etter et dødsfall.

Som en infeksjon i et beinbrudd

Mehlum påpeker det å knytte nære relasjoner til andre mennesker er noe av det mest naturlige vi kan tenke oss. Samtidig vil disse relasjonene på et tidspunkt opphøre, på grunn av dødsfall.

– Dette er en sorg de fleste av oss opplever, forteller han, og fortsetter:

– De fleste vil kjenne på en akutt sorg etter dødsfallet, og denne sorgen går gradvis over og blir det vi kan kalle integrert sorg. Det betyr at man fortsatt vil kjenne tristhet eller vemod ved tanke på den avdøde, men at det også er rom for positive følelser og man kan fortsette med å leve et liv med god kvalitet.

De som opplever komplisert sorg, derimot, blir ofte låst i den akutte sorgtilstanden.

– Komplisert sorg er en form for sorg der reaksjonene og følelsene fortsetter med uforminsket styrke, og lengselen og tristheten ikke går over av seg selv.

Mehlum forklarer at komplisert sorg kan oppstå som følge av såkalte kompliserende faktorer, et begrep lånt fra helsevesenet.

– Når vi får infeksjon i et beinbrudd, kaller vi det et komplisert brudd hvor helbredelsen forsinkes, eller aldri kommer. På samme måte kan kompliserende faktorer oppstå i sorgprosessen og forsinke den naturlige tilhelingen.

– Det trenger ikke være slik

Flere faktorer kan føre til komplisert sorg, forklarer Mehlum.

– Grubling er et vanlig eksempel. Det kan være at den etterlatte tenker de skulle gjort noe for den avdøde før det var sent, eller at dersom de hadde gjort noe annerledes, ville ikke personen dødd.

Massivt unnvikende adferd kan også komplisere sorgprosessen. Det kan være at den etterlatte rett og slett er ute av stand til å tenke på eller erkjenne at vedkommende er død.

– Kanskje unngår den etterlatte gjenstander, klesplagg, rom i huset, merkedager eller årstider som minner om den avdøde, sier Mehlum.

Noen blir så satt ut av de ekstreme følelsene at de trekker seg unna andre eller aktiviteter de vanligvis liker. De kan også kjenne følelsesmessig nummenhet.

– Noen lever resten av livet med redusert livskvalitet på grunn av komplisert sorg. Men dette er en tilstand som kan diagnostiseres og behandles, så det trenger ikke være slik.

Behandling finnes

Mehlum understreker at komplisert sorg regnes som en egen diagnose i den nye diagnosemanualen ICD-11, og at det eksisterer en egen behandlingsform – den såkalte Complicated Grief Treatment, utviklet av Kathrine Shear ved Columbia University.

Behandlingsformen ble importert til Norge for noen år siden, og Mehlum har de siste fem årene utdannet norske terapeuter på området.

Complicated Grief Treatment – behandling av komplisert sorg – har vist seg å være en effektiv behandlingsform, understreker han.

– Målet for oss som driver utdanning i denne metoden er at de som sliter med komplisert sorg kan få den behandlingen og hjelpen de trenger.

Behandlingen er som regel delt opp i 16 sesjoner over fire-fem måneder.

Den innebærer flere eksponeringsformer. Blant annet blir pasienten stimulert til å gjenfortelle øyeblikket de fikk høre om dødsfallet, eller var vitne til det, om de selv var til stede.

Pasienten vil så skildre minnet i nåtid (eksempelvis «jeg ser han ligge der, pusten hans er svak»), og det blir gjort lydopptak av skildringen.

Så vil pasienten bli bedt om å høre på lydfilen en gang daglig, frem til neste behandlingstime.

– Slike lytteøvelser er et kraftig redskap for å hjelpe folk til å forholde seg til at dødsfallet faktisk skjedde og bearbeide det endelige og virkelige i tapet og dermed bryte unnvikelsen. Den øvelsen gjentar vi under flere sesjoner, og stadig nye ting kommer ofte frem slik at pasienten får et mye klarere og mer realistisk erfaringsbilde, forklarer Mehlum.

Flere etterlatte etter et selvmord kan oppleve komplisert sorg, som i visse tilfeller gjør at de selv blir suicidale. Dermed kan denne behandlingsformen være et nyttig verktøy for å drive selvmordsforebygging, mener han.

– I løpet av månedene med behandling er det mange som sier de føler de har fått livet tilbake. Min erfaring med behandlingen er at den fungerer, noe som også er vist i flere vitenskapelige undersøkelser avslutter Lars Mehlum.

Siste saker

Da psykologien kom til Norge

  • Pluss, Ukas klassiker

Mistet legeautorisasjonen: – Vil med garanti føre til mer depresjon, rus og illegale hormoner

  • Nyheter, Pluss

Frustrert sykepleier: – Jobber for å leve, lever ikke for å jobbe

  • Nyheter, Pluss

Helse- og omsorgsministeren: – Det vil bli færre ansatte

  • Nyheter, Pluss

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

  • Bokutdrag, Nyheter

Unge samer opplever trakassering og hets. Bunner fordommene i uvitenhet?

  • Nyheter, Pluss

Narsissismens ABC

  • Nyheter, Ytringer

Psykologforeningen: – Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem

  • Nyheter, Pluss

Foreslår å kutte behandlinger uten «god nok» dokumentert effekt

  • Nyheter, Pluss

Hva er «den magiske sko-illusjonen»? Og hvorfor fungerer den annerledes for personer med spiseforstyrrelser?

  • Nyheter, Pluss

Studenter som opplever mening i livet, drikker mindre

  • Nyheter, Pluss

Julianne kjemper for mødrene: – Våre behov blir redusert til fordel for grønne tall i budsjettet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

        Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

          Sinte voksne barn

            Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

              Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                  – Psykisk vold dreper kjærlighet

                    Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Derfor trenger vi teori

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Klar for litt selvmedfølelse i høstmørket?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Harlows apestudier: Psykologiens mest hjerteskjærende eksperiment?

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Kjærleik og svin

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Hjerneorgasmen

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Takknemlige mennesker er lykkeligere

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hva forteller egentlig «Piken med svovelstikkene» oss?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Livet ved Walden Pond: Et eksperiment i livskunst

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Gjøken og hva den kan lære oss om sex

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Tør du å hverdags­våge? Nasse Nøff og motet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Ikke alt må være så forbannet komplekst. Her er tre enkle setninger om vanskelige følelser

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Jonas Sundquist

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023