– Vi har etter hvert fått en god del fine støttetiltak for etterlatte som strever etter et dødsfall. Men for folk med komplisert sorg, er ikke støttegrupper nok, sier Lars Mehlum.
Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSSF).
Under den 10. nasjonale konferansen om selvmordsforskning og selvmordsforebygging i Stavanger denne uken snakket han om komplisert sorg hos etterlatte etter et dødsfall.
Som en infeksjon i et beinbrudd
Mehlum påpeker det å knytte nære relasjoner til andre mennesker er noe av det mest naturlige vi kan tenke oss. Samtidig vil disse relasjonene på et tidspunkt opphøre, på grunn av dødsfall.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
– Dette er en sorg de fleste av oss opplever, forteller han, og fortsetter:
– De fleste vil kjenne på en akutt sorg etter dødsfallet, og denne sorgen går gradvis over og blir det vi kan kalle integrert sorg. Det betyr at man fortsatt vil kjenne tristhet eller vemod ved tanke på den avdøde, men at det også er rom for positive følelser og man kan fortsette med å leve et liv med god kvalitet.
De som opplever komplisert sorg, derimot, blir ofte låst i den akutte sorgtilstanden.
– Komplisert sorg er en form for sorg der reaksjonene og følelsene fortsetter med uforminsket styrke, og lengselen og tristheten ikke går over av seg selv.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Mehlum forklarer at komplisert sorg kan oppstå som følge av såkalte kompliserende faktorer, et begrep lånt fra helsevesenet.
– Når vi får infeksjon i et beinbrudd, kaller vi det et komplisert brudd hvor helbredelsen forsinkes, eller aldri kommer. På samme måte kan kompliserende faktorer oppstå i sorgprosessen og forsinke den naturlige tilhelingen.
– Det trenger ikke være slik
Flere faktorer kan føre til komplisert sorg, forklarer Mehlum.
– Grubling er et vanlig eksempel. Det kan være at den etterlatte tenker de skulle gjort noe for den avdøde før det var sent, eller at dersom de hadde gjort noe annerledes, ville ikke personen dødd.
Massivt unnvikende adferd kan også komplisere sorgprosessen. Det kan være at den etterlatte rett og slett er ute av stand til å tenke på eller erkjenne at vedkommende er død.
– Kanskje unngår den etterlatte gjenstander, klesplagg, rom i huset, merkedager eller årstider som minner om den avdøde, sier Mehlum.
Noen blir så satt ut av de ekstreme følelsene at de trekker seg unna andre eller aktiviteter de vanligvis liker. De kan også kjenne følelsesmessig nummenhet.
– Noen lever resten av livet med redusert livskvalitet på grunn av komplisert sorg. Men dette er en tilstand som kan diagnostiseres og behandles, så det trenger ikke være slik.
Behandling finnes
Mehlum understreker at komplisert sorg regnes som en egen diagnose i den nye diagnosemanualen ICD-11, og at det eksisterer en egen behandlingsform – den såkalte Complicated Grief Treatment, utviklet av Kathrine Shear ved Columbia University.
Behandlingsformen ble importert til Norge for noen år siden, og Mehlum har de siste fem årene utdannet norske terapeuter på området.
Complicated Grief Treatment – behandling av komplisert sorg – har vist seg å være en effektiv behandlingsform, understreker han.
– Målet for oss som driver utdanning i denne metoden er at de som sliter med komplisert sorg kan få den behandlingen og hjelpen de trenger.
Behandlingen er som regel delt opp i 16 sesjoner over fire-fem måneder.
Den innebærer flere eksponeringsformer. Blant annet blir pasienten stimulert til å gjenfortelle øyeblikket de fikk høre om dødsfallet, eller var vitne til det, om de selv var til stede.
Pasienten vil så skildre minnet i nåtid (eksempelvis «jeg ser han ligge der, pusten hans er svak»), og det blir gjort lydopptak av skildringen.
Så vil pasienten bli bedt om å høre på lydfilen en gang daglig, frem til neste behandlingstime.
– Slike lytteøvelser er et kraftig redskap for å hjelpe folk til å forholde seg til at dødsfallet faktisk skjedde og bearbeide det endelige og virkelige i tapet og dermed bryte unnvikelsen. Den øvelsen gjentar vi under flere sesjoner, og stadig nye ting kommer ofte frem slik at pasienten får et mye klarere og mer realistisk erfaringsbilde, forklarer Mehlum.
Flere etterlatte etter et selvmord kan oppleve komplisert sorg, som i visse tilfeller gjør at de selv blir suicidale. Dermed kan denne behandlingsformen være et nyttig verktøy for å drive selvmordsforebygging, mener han.
– I løpet av månedene med behandling er det mange som sier de føler de har fått livet tilbake. Min erfaring med behandlingen er at den fungerer, noe som også er vist i flere vitenskapelige undersøkelser avslutter Lars Mehlum.
