• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

– Noen lever hele livet med komplisert sorg

For de fleste vil sorgen etter å miste en kjær person avta etter en tid. Men for noen kan sorgen være så intens, og vare så lenge, at livet stanser. Da snakker vi om komplisert sorg. Og for disse personene kan en spesiell terapiform hjelpe, sier medisin­professor Lars Mehlum.

KOMPLISERT SORG: Flere kan gå hele livet med komplisert sorg uten å få den hjelpen de trenger, sa medisin­professor Lars Mehlum under 10. nasjonale konferanse om selvmords­forskning og -forebygging i Stavanger. Foto: Mari Bevanger / NSSF.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 03.04.19

– Vi har etter hvert fått en god del fine støttetiltak for etterlatte som strever etter et dødsfall. Men for folk med komplisert sorg, er ikke støttegrupper nok, sier Lars Mehlum.

Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSSF).

Under den 10. nasjonale konferansen om selvmords­forskning og selvmords­forebygging i Stavanger denne uken snakket han om komplisert sorg hos etterlatte etter et dødsfall.

Som en infeksjon i et beinbrudd

Mehlum påpeker det å knytte nære relasjoner til andre mennesker er noe av det mest naturlige vi kan tenke oss. Samtidig vil disse relasjonene på et tidspunkt opphøre, på grunn av dødsfall.

– Dette er en sorg de fleste av oss opplever, forteller han, og fortsetter:

– De fleste vil kjenne på en akutt sorg etter dødsfallet, og denne sorgen går gradvis over og blir det vi kan kalle integrert sorg. Det betyr at man fortsatt vil kjenne tristhet eller vemod ved tanke på den avdøde, men at det også er rom for positive følelser og man kan fortsette med å leve et liv med god kvalitet.

De som opplever komplisert sorg, derimot, blir ofte låst i den akutte sorgtilstanden.

– Komplisert sorg er en form for sorg der reaksjonene og følelsene fortsetter med uforminsket styrke, og lengselen og tristheten ikke går over av seg selv.

Mehlum forklarer at komplisert sorg kan oppstå som følge av såkalte kompliserende faktorer, et begrep lånt fra helsevesenet.

– Når vi får infeksjon i et beinbrudd, kaller vi det et komplisert brudd hvor helbredelsen forsinkes, eller aldri kommer. På samme måte kan kompliserende faktorer oppstå i sorgprosessen og forsinke den naturlige tilhelingen.

– Det trenger ikke være slik

Flere faktorer kan føre til komplisert sorg, forklarer Mehlum.

– Grubling er et vanlig eksempel. Det kan være at den etterlatte tenker de skulle gjort noe for den avdøde før det var sent, eller at dersom de hadde gjort noe annerledes, ville ikke personen dødd.

Massivt unnvikende adferd kan også komplisere sorgprosessen. Det kan være at den etterlatte rett og slett er ute av stand til å tenke på eller erkjenne at vedkommende er død.

– Kanskje unngår den etterlatte gjenstander, klesplagg, rom i huset, merkedager eller årstider som minner om den avdøde, sier Mehlum.

Noen blir så satt ut av de ekstreme følelsene at de trekker seg unna andre eller aktiviteter de vanligvis liker. De kan også kjenne følelsesmessig nummenhet.

– Noen lever resten av livet med redusert livskvalitet på grunn av komplisert sorg. Men dette er en tilstand som kan diagnostiseres og behandles, så det trenger ikke være slik.

Behandling finnes

Mehlum understreker at komplisert sorg regnes som en egen diagnose i den nye diagnosemanualen ICD-11, og at det eksisterer en egen behandlingsform – den såkalte Complicated Grief Treatment, utviklet av Kathrine Shear ved Columbia University.

Behandlingsformen ble importert til Norge for noen år siden, og Mehlum har de siste fem årene utdannet norske terapeuter på området.

Complicated Grief Treatment – behandling av komplisert sorg – har vist seg å være en effektiv behandlingsform, understreker han.

– Målet for oss som driver utdanning i denne metoden er at de som sliter med komplisert sorg kan få den behandlingen og hjelpen de trenger.

Behandlingen er som regel delt opp i 16 sesjoner over fire-fem måneder.

Den innebærer flere eksponeringsformer. Blant annet blir pasienten stimulert til å gjenfortelle øyeblikket de fikk høre om dødsfallet, eller var vitne til det, om de selv var til stede.

Pasienten vil så skildre minnet i nåtid (eksempelvis «jeg ser han ligge der, pusten hans er svak»), og det blir gjort lydopptak av skildringen.

Så vil pasienten bli bedt om å høre på lydfilen en gang daglig, frem til neste behandlingstime.

– Slike lytteøvelser er et kraftig redskap for å hjelpe folk til å forholde seg til at dødsfallet faktisk skjedde og bearbeide det endelige og virkelige i tapet og dermed bryte unnvikelsen. Den øvelsen gjentar vi under flere sesjoner, og stadig nye ting kommer ofte frem slik at pasienten får et mye klarere og mer realistisk erfaringsbilde, forklarer Mehlum.

Flere etterlatte etter et selvmord kan oppleve komplisert sorg, som i visse tilfeller gjør at de selv blir suicidale. Dermed kan denne behandlingsformen være et nyttig verktøy for å drive selvmordsforebygging, mener han.

– I løpet av månedene med behandling er det mange som sier de føler de har fått livet tilbake. Min erfaring med behandlingen er at den fungerer, noe som også er vist i flere vitenskapelige undersøkelser avslutter Lars Mehlum.

Siste saker

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Når du minst ventar det

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Effektive tiltak mot psykiske helse­plager som følge av husholdnings­gjeld – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Skolen som depresjons­­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Hjerneorgasmen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Ei ulik hand å halde i

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Bobo-eksperimentet

                          • Månedens klassiker

                          Mirakla si tid er ikkje over

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Bondeanger

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Vinterdepresjon, kan det forebygges?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021