• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Nye bøker

Behandler traumer hos barn og unge

Kan barn heles etter å ha opplevd traumatiske hendelser? Ja, mener forfatterne bak en bok om kognitiv atferdsterapi. Nå har boken kommet ut på norsk.

BARNS TRAUMER: Barn blir bedre, og de kan ha sunne og lykkelige liv også etter at de har opplevd traumatiske hendelser, forteller Anthony P. Mannarino og Judith Cohen, som nylig gjestet Norge. Foto: Ingrid Schou.

Ingrid Schou

Sist oppdatert: 01.12.20  |  Publisert: 10.04.19

Behandling av traumer og traumatisk sorg hos barn og ungdom
Judith A. Cohen, Anthony P. Mannarino og Esther Deblinger
Universitetsforlaget, 2018

 

Det er de tre amerikanske forskerne og klinikerne Judith A. Cohen, Anthony P. Mannarino og Esther Deblinger som har utviklet bruken av traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Metoden brukes i behandling av barn og unge som har blitt utsatt for traumatiske hendelser.

Forskerne regnes som pionerer på sitt felt, og har mange års erfaring med å behandle barn med komplekse traumer i hjemlandet. Metoden de har utviklet kalles TF-CBT og tas nå i bruk i klinikker over hele verden.

Forskerne utga en fagbok om traumatisering hos barn og unge i 2017. Den inneholder også en behandlingsmanual for traumefokusert kognitiv atferdsterapi.

Nå har læreboken og behandlingsmanualen kommet på norsk: Behandling av traumer og traumatisk sorg hos barn og ungdom. Tekstene er oversatt av Ingvill Christina Goveia. De har blitt tilrettelagt til norsk av Tine K. Jensen, professor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), sammen med psykologspesialistene Lene Granly og Else Merete Fagermoen.

Populær metode i Norge

I Barne- og likestillingsdepartementets strategiplan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005–2009) fikk NKVTS i oppdrag å bidra til utvikling av systematisk kunnskap om barn og unge som er utsatt for overgrep, og kunnskap om effektive tiltak og behandlingsmetoder.

Med dette som utgangspunkt startet arbeidet med å studere TF-CBT i Norge i 2006. I 2006 hadde senteret oppsummert de nasjonale hjelpetiltakene etter tsunamien i 2004. NKVTS konkluderte den gang med at det var mye som tydet på at mange berørte nordmenn ikke fikk god nok hjelp. Norske terapeuter manglet kunnskap om traumatisering.

Forskerne ønsket etter hvert å anbefale metoden TF-CBT i Norge. Det ville føre til en endret praksis blant terapeutene, og det var helt nødvendig å kunne dokumentere at metoden var mer hjelpsom enn tidligere behandlinger. Ingen hadde studert metoden utenfor USA, og spørsmålet var om TF-CBT kunne brukes i en norsk kontekst uten store endringer.

Resultatene viste seg å være gode og effektive. Per dags dato har over halvparten av Norges klinikker tatt TF-CBT i bruk, og flere venter på å få opplæring.

Et folkehelseproblem

I forordet til boken skriver Tine K. Jensen blant annet om omfanget av barndomstraumer i samfunnet:

Dessverre opplever barn hver eneste dag hendelser som forårsaker psykologiske vansker. Mange barn vokser opp med vold og seksuelle overgrep, noen opplever plutselig tap av en omsorgsperson eller å bli utsatt for ulykker eller katastrofer. Andre har flyktet til Norge etter å ha opplevd krig i hjemlandet.

Det er anslått at så mange som halvparten av barn og unge som henvises til psykisk helsevern i Norge, har vært utsatt for ett eller flere potensielt traumatiserende hendelser. Cirka seksti prosent av disse har utviklet så alvorlige posttraumatiske plager at de anbefales en traumefokusert behandling.

Jensen skriver at omfanget er så stort at det må anses som et folkehelseproblem, og at det må tas tak i:

Siden så mange barn utsettes for ulike former for traumatisering, trenger vi metoder som favner bredt, og vi trenger metoder som norske terapeuter kan tilegne seg uten for store kostnader.

Jensen skriver at TF-CBT er en slik metode.

Psykologisk.no har møtt to av forfatterne, Cohen og Mannarino. De er fornøyde med å kunne introdusere boken og metoden her til lands.

– Dette gir oss muligheten til å spre traumefokusert kognitiv atferdsterapi utover det som hittil har vært et begrenset antall klinikere og terapeuter. Vi ønsker å nå terapeuter over hele Norge. Feltet er viktig og kan angå et hvilket som helst barn. Vi er veldig takknemlige for at de ønsket å oversette boken, sier Mannarino.

– Mange barn her har opplevd en rekke forskjellige traumatiske situasjoner under flyktningkrisen i Middelhavet, og det kan også gjelde traumatiske situasjoner innad i familien. Vi ser dette gjennom studiene til NKVTS, der de har sett nærmere på de lokale BUP-ene. Boken tar for seg dette, og andre kompliserte nyanser som vi vet at terapeuter ønsker å få en forståelse for. Hva trenger en av behandling? Når bør denne behandlingen tas i bruk? Det er slike spørsmål som kan dukke opp, sier Cohen.

En bok for terapeuter

Utgivelsen er aktuell for profesjonelle som arbeider med barn og familier, og som lærebok på profesjonsstudiet i psykologi og andre helsefag.

– Boken er i utgangspunktet for terapeuter og andre i feltet. De som jobber med barn som har opplevd traumatiske hendelser. Barna kan ha opplevd seksuelt misbruk eller vold i familien. Kanskje har de vært vitne til plutselig og dramatisk død, for eksempel i en bilulykke. Barna kan da lide av posttraumatisk stress eller ha andre traumesymptomer. Vi ønsket å komme med en behandling som baseres på gode studier, sier Mannarino.

– Vi har også hørt fra undervisere, lærere og foreldre som har brukt boken. «Denne hjelper meg med å forstå barnet mitt», «jeg vet nå hvordan jeg kan være der for vennen min». Selv om den er ment for profesjonelle, kan den gi en generell forståelse av hvordan det er å leve med traumer og hvordan en behandling kan fungere, sier Cohen.

De søker også å finne ut av hvem som trenger behandling.

– Mange barn opplever traumer, men mange viser ikke de typiske symptomene. Noen blir bedre av seg selv, noen ikke. En del av jobben er da å finne ut av hvem som faktisk har behov for en behandling, sier Mannarino.

Rammer hele familien

Cohen mener at metoden er fleksibel. Det er barnets helhetlige symptombilde og familiesituasjonen som skal styre hvordan terapien går for seg. Terapeuter skal ikke føle seg bundet av metoden, men den skal hjelpe dem med å holde fokus.

– En av de største utfordringene er å se individualiteten hos barna, og det forsøker vi å møte i behandlingsmetoden, sier hun.

Cohen og Mannarino forteller at både foreldre og terapeuter kan kvie seg for å ta tak i det vonde og såre hos barna.

– Det er mange som mener at vi bør la barna være i fred. Etter seksuelt misbruk, etter Utøya-terroren. De sier at barna allerede har vært igjennom så mye – at det holder nå, sier Mannarino.

Men når disse forferdelige hendelsene skjer, rammer de hele familien. Mannarino forklarer at en dermed ønsker å involvere foreldrene. Både så de skjønner hvordan barnet har blitt påvirket, men òg så de kan få hjelp til å håndtere sine egne reaksjoner. Det vil igjen lede til at de kan følge opp barnet på best mulig måte.

– Vi forteller familiene at de blir en del av prosjektet, og at vi håper at de også vil føle seg bedre etter behandlingen. Vi ser ofte at det er tilfelle, sier Mannarino.

Barn blir bedre

Begge er enige om at den viktigste beskjeden en kan gi, er at barna blir bedre. Med hjelp fra familie og med en effektiv behandling.

– Vi ser det etter å ha brukt og studert metoden her i Norge. Barn blir bedre, og de kan ha sunne og lykkelige liv også etter at de har opplevd noe traumatisk, sier Cohen.

Hun mener at dette er viktig å få frem, for ofte tror foreldre, lærere og terapeuter at det ikke er mulig.

– «De er ødelagte og kan ikke bli de samme igjen». Det blir sagt gjentatte ganger, også av profesjonelle. Etter Utøya, etter skolemassakren på Sandy Hook, etter terrorangrepet 11. september 2001. Men det er slettes ikke sant. Barn heles hvis de får den hjelpen de trenger. Det er viktig at foreldre og andre er klar over dette, sier Cohen.

– Disse barna blir ofte sterkere enn før, ved at de finner måter å komme seg igjen på. Du skader kneet, og får vondt. Etter oppbyggingen er kneet sterkere enn tidligere. Det kan bli samme resultat med barn som får god traumeterapi. «Wow, se hva jeg klarte. Jeg var i stand til å gjøre jobben», sier Mannarino.

Lærer å imøtegå frykten

– Vi forteller familier at barnet aldri er ødelagt. Det skjedde noe forferdelig med barnet, og vår jobb er å hjelpe barnet igjennom det. En kan ikke definere barnet ut ifra det som har skjedd, sier Cohen.

Hun siterer et dikt skrevet av et av barna som hadde vært i behandling, «Bruised, not broken».

– From this noise these words were woken. Bruised – not broken. Ja, hun kan ha blitt skadet, men hun ble ikke ødelagt.

Hun forteller at mange familier og terapeuter er redde for å re-traumatisere barnet ved å ta tak i problemet. De spør: «Vil det føre til større påkjennelser for barna, dersom jeg spør om hendelsen?».

– Dette gjør de selv om vi har evidens for at barn blir bedre av å møte det de er redde for. Det er en utfordring å få folk til å forstå hvor viktig det er å imøtegå frykten. En må ofte det for å overvinne den, avslutter Judith Cohen.

Redaksjonen anbefaler

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025