Når går vi fra å være kollegaer til å bli venner? Fra å ta en kebab til å bli mer dyptgående? Vi har alle et forhold til venne-begrepet, og det ble raskt tydelig at forfatterne av en ny forskningsartikkel hadde vidt forskjellige meninger om hva vennskap er.

Artikkelen «Fra kebab til intimitet – dialogisk autoetnografisk utforsking av vennskap» er nå publisert i Scandinavian Psychologist.

Studien bygger på muntlige og skriftlige utvekslinger mellom seks akademikere med tilknytning til Universitetet i Sørøst-Norge: Bengt Eirik Karlsson, Trude Klevan, Anna-Sabina Soggiu, Knut Tore Sælør, Linda Villje og Heid Svenkerud Aasgaard.

Vennskap som forskningsmetode

Gruppa startet med månedlige møter for to år siden. Først leste de en artikkel om å bruke vennskap som forskningsmetode. Samtalene i etterkant gjorde det klart: Gruppa ønsket å lage en egen autoetnografisk framstilling av vennskap, der man bruker egne erfaringer, fortellinger og opplevelser i kunnskapsutvekslingen.

Møtene mellom de seks forskerne har ikke bare utfordret forståelsen av hvordan kunnskap utvikles, men også relasjonene dem i mellom.

– Det har vært en god anledning til å bli bedre kjent med seg selv og gode kollegaer, sier Knut Tore Sælør.

– Utforskningen har vært viktig på to plan. Det har skapt en bevisstgjøring rundt selve kunnskapsprosessen, altså hvordan kunnskap blir til. Utforskningen har også vært med å bygge en relasjon mellom oss, sier Linda Villje.

Hva teller som vitenskap?

Forfatterne peker på hvordan artikkelen skiller seg ut fra annen psykologisk forskning med tanke på struktur og tematikk. For noen kan det kanskje virke som en uvanlig metode for å innhente informasjon.

– Er dette egentlig vitenskap?

– Jeg tenker dette dreier seg om en gyldiggjøring av erfaringskunnskap. Erfaringer løftes frem som en viktig kilde til kunnskap. Det er betysningsfullt, sier Anna-Sabina Soggiu.

Bengt Eirik Karlsson fremhever hvordan systematiseringen i prosjektet har betydning.

– Dette er systematisk kunnskapsutvikling. Vi har beskrevet hva vi har gjort, slik at leseren kan følge prosessen. Vitenskap kan være mange ting, men systematikken er viktig. For meg utgjør dette et skille mellom vitenskap og kunnskap i mer generell betydning, sier han.

– Metoden kan bidra til å utfordre og utvide hva vi betrakter som vitenskap og vitenskapelig fremstilling, sier Trude Klevan.

Kunnskap skapes med dialog

Det viktigste verktøyet i den autoetnografiske utforskingen har vært dialogene.

I artikkelen skriver de seks forfatterne om hvordan dialoger fungerer som uendelige spiraler. Dialog forutsetter at man lar seg bevege av andres uttrykk, for så å la disse skape inntrykk. Slik fortsetter det.

– Artikkelen vår viser at kunnskapsutvikling er en dialogisk prosess. Kunnskap skapes i samspill mellom mennesker, gjennom en frem-og-tilbake-prosess, sier Heid Svenkerud Aasgaard.

– Hvem vil dere oppfordre til å ta denne metoden i bruk?

– Dette er en metode for alle som er nysgjerrige på kunnskapsutvikling og hva som teller som kunnskap, sier Trude Klevan.

Vil du lese mer om forfatternes autoetnografiske metode og utvikling av vennskap? Les artikkelen «Fra kebab til intimitet – dialogisk autoetnografisk utforsking av vennskap» i Scandinavian Psychologist.