• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Utfordrer forståelsen av hvordan kunnskap blir til

Seks akademikere ved Universitetet i Sørøst-Norge har tatt i bruk en utradisjonell forsknings­metode. Den dialog­baserte fremgangs­måten har hjulpet dem ikke bare med å utvikle ny kunnskap, men også nye vennskap.

VENNSKAP: Seks fagpersoner tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge har brukt vennskap som forskningsmetode. Det har resultert i en ny vitenskapelig artikkel. Illustrasjon: WavebreakmediaMicro / Adobe Stock.

Ingrid Schou

Sist oppdatert: 26.03.19  Publisert: 26.03.19

Når går vi fra å være kollegaer til å bli venner? Fra å ta en kebab til å bli mer dyptgående? Vi har alle et forhold til venne-begrepet, og det ble raskt tydelig at forfatterne av en ny forskningsartikkel hadde vidt forskjellige meninger om hva vennskap er.

Artikkelen «Fra kebab til intimitet – dialogisk autoetnografisk utforsking av vennskap» er nå publisert i Scandinavian Psychologist.

Studien bygger på muntlige og skriftlige utvekslinger mellom seks akademikere med tilknytning til Universitetet i Sørøst-Norge: Bengt Eirik Karlsson, Trude Klevan, Anna-Sabina Soggiu, Knut Tore Sælør, Linda Villje og Heid Svenkerud Aasgaard.

Vennskap som forskningsmetode

Gruppa startet med månedlige møter for to år siden. Først leste de en artikkel om å bruke vennskap som forskningsmetode. Samtalene i etterkant gjorde det klart: Gruppa ønsket å lage en egen autoetnografisk framstilling av vennskap, der man bruker egne erfaringer, fortellinger og opplevelser i kunnskapsutvekslingen.

Møtene mellom de seks forskerne har ikke bare utfordret forståelsen av hvordan kunnskap utvikles, men også relasjonene dem i mellom.

– Det har vært en god anledning til å bli bedre kjent med seg selv og gode kollegaer, sier Knut Tore Sælør.

– Utforskningen har vært viktig på to plan. Det har skapt en bevisstgjøring rundt selve kunnskapsprosessen, altså hvordan kunnskap blir til. Utforskningen har også vært med å bygge en relasjon mellom oss, sier Linda Villje.

Hva teller som vitenskap?

Forfatterne peker på hvordan artikkelen skiller seg ut fra annen psykologisk forskning med tanke på struktur og tematikk. For noen kan det kanskje virke som en uvanlig metode for å innhente informasjon.

– Er dette egentlig vitenskap?

– Jeg tenker dette dreier seg om en gyldiggjøring av erfaringskunnskap. Erfaringer løftes frem som en viktig kilde til kunnskap. Det er betysningsfullt, sier Anna-Sabina Soggiu.

Bengt Eirik Karlsson fremhever hvordan systematiseringen i prosjektet har betydning.

– Dette er systematisk kunnskapsutvikling. Vi har beskrevet hva vi har gjort, slik at leseren kan følge prosessen. Vitenskap kan være mange ting, men systematikken er viktig. For meg utgjør dette et skille mellom vitenskap og kunnskap i mer generell betydning, sier han.

– Metoden kan bidra til å utfordre og utvide hva vi betrakter som vitenskap og vitenskapelig fremstilling, sier Trude Klevan.

Kunnskap skapes med dialog

Det viktigste verktøyet i den autoetnografiske utforskingen har vært dialogene.

I artikkelen skriver de seks forfatterne om hvordan dialoger fungerer som uendelige spiraler. Dialog forutsetter at man lar seg bevege av andres uttrykk, for så å la disse skape inntrykk. Slik fortsetter det.

– Artikkelen vår viser at kunnskapsutvikling er en dialogisk prosess. Kunnskap skapes i samspill mellom mennesker, gjennom en frem-og-tilbake-prosess, sier Heid Svenkerud Aasgaard.

– Hvem vil dere oppfordre til å ta denne metoden i bruk?

– Dette er en metode for alle som er nysgjerrige på kunnskapsutvikling og hva som teller som kunnskap, sier Trude Klevan.

Vil du lese mer om forfatternes autoetnografiske metode og utvikling av vennskap? Les artikkelen «Fra kebab til intimitet – dialogisk autoetnografisk utforsking av vennskap» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Et nytt blikk på irriterende kolleger

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Organisasjonspsykologi

                          Milgrams autoritetsstudie

                          • Månedens klassiker

                          Småtinget

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Vil du holde det du lover?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Dei uskuldige ytringane

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Frihetens psykologi

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Hvor oppklarende hadde det ikke vært å lytte til et opptak av sitt eget indre liv? Et perspektiv på litteraturen

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Derfor trenger vi teori

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Marshmallow-studien

                          • Månedens klassiker

                          Albert Åberg og fantasiens kraft

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Har du fokus?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Ingrid Schou

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021