• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Jula hos mormor og morfar er den beste i hele mitt liv

Morfar merket sikkert at jeg lente meg tett inntil ham. Det må ha vært rart for han og mormor å ha to små barnebarn som de aldri fikk lov å besøke, forteller David Selim Dundar i boken «Fanget i Tyrkia».

FARLIG: I mange år trodde jeg at morfar var farlig. Det var slik mor beskrev ham, forteller David Selim Dundar i dette utdraget fra boken Fanget i Tyrkia. Foto: Merethe O. Clausen / Impress Publisering.

David Selim Dundar & Bjørn Arild Ersland

Sist oppdatert: 16.11.19  |  Publisert: 16.12.18

Fanget i Tyrkia
David Selim Dundar & Bjørn Arild Ersland
Hertervig Forlag, 2018
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

David Selim Dundar

David Selim Dundar forteller sin historie i boken Fanget i Tyrkia, som er ført i pennen av forfatter Bjørn Arild Ersland. Sommeren 2006 dro David på ferie med sine fosterforeldre til Tyrkia. Under ferieoppholdet ble han og broren forsøkt kidnappet av sine biologiske foreldre. Stavanger kommune satte i gang en omfattende redningsaksjon hvor de to barna ble smuglet hjem til Norge.

Bjørn Arild Ersland

Bjørn Arild Ersland har skrevet en rekke bøker i alle sjangre, blant annet Fanget i Tyrkia med David Selim Dundar. Han skriver både for barn og voksne. Bøkene hans blir stadig prisnominert, blant annet fire ganger til Brageprisen.

Jeg var livredd for at morfar skulle komme og ta oss. I mange år trodde jeg at han var farlig. Det var slik mor beskrev ham. En gang hadde han forsøkt å drepe henne, sa hun. Far og resten av den tyrkiske familien min trodde på det mor fortalte. Jeg tror at hvis far hadde fått sjansen, ville han banket morfar helseløs.

Men en julaften kom morfar og mormor og hentet oss. Jeg husker ikke hvorfor de kom. Dette var etter at mor og far hadde flytta fra hverandre. Vi hadde bodd på et krisesenter rett før jul.

Jeg tror jeg må ha vært ganske redd. Jeg hadde lært at jeg ikke skulle stole på mormor og morfar. På vei inn fra bilen bar morfar lillebroren min i armene. Jeg gikk alene. Stua var pyntet med juletre, og det luktet pinnekjøtt fra kjøkkenet. Vi kunne drikke så mye brus vi ville, og de hadde småkaker og mandariner vi kunne forsyne oss av. De hadde funnet fram en masse leker som lå strødd på gulvet, og jeg la meg på teppet for å leke.

Mor var 14 eller 15 år gammel da hun kom dit fra Iran. De ble adoptivforeldrene hennes, og hun var der noen få år. Siden har hun brukt utrolig mye krefter på å hate dem.

Morfar gjorde noe helt annet

Jula hos mormor og morfar er den beste jula i hele mitt liv. Jeg husker mormors hender når hun løftet meg opp på fanget og morfar som lot oss leke rundt beina sine. Han satte seg ned på gulvet litt lenger borte. Så lot han meg leke alene der jeg holdt på. Han fant et bankebrett og begynte å hamre med en lekehammer. Han sa ingenting, bare slo på pinnene som stod opp av brettet.

Jeg var ikke vant med at voksne lekte på en slik måte. Sammen med far gjorde jeg helt andre ting. De gangene mor kjøpte leker til oss, var det bare så vidt at hun gadd å hjelpe oss med å åpne pakningen. Hun ga oss beskjed om å gå bort i en krok og leke der. Så ble hun sint om vi ikke var stille. Morfar gjorde noe helt annet. Jeg forstod ikke hva han drev på med. Det var bare en jevn bankelyd og den store mannen som slo på trepinnene.

Jeg slapp det jeg hadde i hendene, og gikk bort til ham.

Da merket jeg den sterkeste formen for kjærlighet jeg har kjent i mitt liv. Han sa ingenting. Bare viste at han var glad i meg. Jeg kan fortsatt høre lydene av bankebrettet. Morfar merket sikkert at jeg lente meg tett inntil ham. Han lot meg få låne hammeren, og så banket vi sammen. Jeg slo, og han snudde brettet når alle pinnene var slått ned, og vi kunne starte på nytt fra den andre siden.

Det må ha vært rart for morfar og mormor å ha to barnebarn de aldri fikk lov å besøke. De så jo hvor ille vi hadde det, men de slapp ikke til. Mormor skrev meldinger til barnevernet om hvordan det var hos oss, men i mange år lurte mor barnevernet, og de lot oss bli værende.

Hvor var fars muskler?

Jeg har brukt så utrolig mye tid på å tenke gjennom livet mitt. Jeg klarer ikke å skille mellom hva som kan regnes for normalt, og hva som er helt sykt.

Jeg var nettopp fylt åtte år den dagen barnevernet kom og hentet oss. Hele den tyrkiske familien min satt hjemme i stua. Onkler og tanter. Sofaen var full da det ringte på døra.

Jeg fikk beskjed om å følge med de to som kom. Jeg tenker på hvor forvirret jeg må ha vært denne dagen. Hvordan blikket mitt må ha lett i rommet etter noen som kunne forklare meg hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg virkelig bli med disse to fremmede ut i bilen og så bare forsvinne? Er det ingen av dere som skal være med meg? Så hadde jeg ikke noe valg. Jeg tok ranselen min i den ene hånda og hadde en hånd ledig så jeg kunne leie den fremmede mannen ut til bilen. Far ropte, og mor gråt. Mannen og damen brukte ord og setninger som ikke var ment at jeg skulle forstå.

Hvor var fars muskler denne dagen? Jeg kjente hvor våt jeg var på kinnet av klemmen fra mor. Hun hadde gjort et siste forsøk på å redde oss. Hun brukte de knepene som hadde virket tidligere.

«Skal jeg finne noe til dere? Vil dere ha kaffe? Et glass vann? Kan vi sette oss ned og snakke om det?»

Så ryddet hun rotet som lå på gulvet. Mor snakket og gråt og smilte og ørtet. Far ropte og diskuterte. Mannen og damen lot være å ta av seg skoene. De ventet i yttergangen. Papirene holdt de i hånda. Lillebroren min og jeg stod ved døra til kjøkkenet. Vi kunne sneket oss inn på rommet og gjemt oss under dyna, så fikk vi beskjed om å kle på oss ytterklærne, og så kjørte de oss bort.

«Barn elsker dyr»

Den fremmede mannen og damen fulgte oss fra bilen og bort til det nye huset vi skulle bo i. Hun som skulle bli fostermora, åpnet døra, og hundene kom veltende mot oss. Å være redd hunder er som å være redd edderkopper. Hundene var bitte små, men størrelsen har ingen betydning. Dette kan en hundeeier aldri forstå, hvordan det er for et barn som er livredd hund, å ta på pelsen til slike dyr. Det kunne vært slanger. Slanger og hunder er omtrent like farlige. Så kunne de tvunget fosterbarna til å ta på slangene og la dem lukte barna i ansiktet.

De ville at hundene skulle bli kjent med oss. Jeg måtte lære meg hvordan vi taklet dem. De beit når jeg håndterte dem feil. De glefset i ansiktet og hånda. Ikke livsfarlig, men jeg lærte å leve med hund, og senere ble den ene hunden en av min beste venner.

Hvem kan du snakke til når du ligger om kvelden og gruer deg til neste skoledag? Hvem var de folkene som mannen og damen hadde kjørt oss til? Hva var de lydene jeg hørte inne fra stua? Skulle de ha fest? Ville det komme fremmede? Jeg hørte at hundene tasset utenfor rommet vårt. Hundene var sikkert noe de hadde brukte som argument den gangen disse folkene ble valgt til fosterhjem.

«Barn elsker dyr», hadde de sikkert sagt. «Tenk hvor flott det er å vokse opp i en familie med seks hunder.»

Den nye skolen

Jeg lente meg over kanten på køyesenga. Lillebroren min lå under meg. Han sov allerede.

Første dagen på den nye skolen gruet jeg meg helt sinnssykt. Jeg hadde så ekstremt vondt i magen. Fostermora hadde lagt fram nye klær. Men jeg tok på meg de klærne jeg hadde gått med dagen før. Det var klær mor hadde kjøpt for lenge siden, som jeg hadde vokst ut av. Da jeg kom inn på kjøkkenet, ville fostermora at jeg skulle gå tilbake på rommet og skifte. Men hun forstod at det kom jeg aldri til å gjøre. Ved frokosten spurte jeg etter far.

«Kommer far for å være med oss på skolen?» spurte jeg.

«Nei, det er jeg som skal følge dere», svarte hun. «Vet lærerne at vi skal komme?»


«Selvfølgelig, de gleder seg til å se dere. Det er ikke hver dag de får nye barn i klassen.»


«Tenk om de andre ikke vil være med oss?»


«Dere kommer til å like den nye skolen. Det er en skole hvor alle er snille, og jeg vet at læreren gleder seg til å se dere.»

Nesten normal

Vi tok på oss ytterklærne, og jeg fant ranselen som var helt tom, med bare et pennal i bunnen. Fostermora hadde smurt mat som hun la i sekken min. Jeg holdt min bror i hånda og var helt alene.

Hva kom de til å spørre om på skolen? Hvem er faren din, hvem er hun damen? Hvorfor har du flyttet hit? Hvor bodde du før?

«Du kan fortelle om hundene våre», foreslo fostermora. «Det er sikkert ikke mange i klassen som har seks hunder.»

«Så hyggelig at du vil begynne hos oss, Selim», sa rektor.

Jeg brukte mest tid på å tulle. De andre lo.

Hver dag det neste året ringte de fra skolen for å fortelle om noe jeg hadde gjort. Jeg fyrte av brannalarmer, lurte meg unna leksene og sloss med alle utenom de andre i klassen min. Det gjorde ingenting om jeg fikk juling. Skolen krevde en måte å oppføre seg på som jeg aldri hadde lært. Hvordan vi jobbet i gruppe, holdt presentasjoner for klassen, leste høyt fra leksa eller spiste niste uten å kaste papiret i hodet på jentene som satt foran i klasserommet.

Jeg brukte mest tid på å tulle. De andre lo. Lærerne forsøkte å roe klassen, og når det ble stille og vi skulle i gang med det lærerne hadde tenkt, fant jeg på noe nytt tull. De eneste timene jeg satt stille, var i musikk- og historietimene. Da var jeg nesten normal.

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Personligheten din avslører om du er i fare for psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Tror ikke en samtykkelov vil løse overgrepsproblematikken

  • Ytringer

Du blir god på det du driver med. Så, hva driver du med?

  • Nyheter, Pluss

Dårlig søvn ødelegger for hjernen din

  • Nyheter, Pluss

Psykologisk ivaretakelse gir god beredskap

  • Ytringer

– Det farligste for en autist, er å gå rundt og hate seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fysisk straff av barn kobles til kun negative utfall

  • Nyheter, Pluss

MBTI og psykologrollen: En test uten faglig feste

  • Ytringer

Vi er alle en miks av «lyse» og «mørke» egenskaper, selv om det eksakte blandingsforholdet varierer

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Autisme i voksen alder: – Mange kjenner på en sorg over tapt tid

  • Nyheter, Pluss

Stiftelsen Dam drysser 57 millioner på nye forskningsprosjekter

  • Nyheter

– Mange lærer aldri å leke. Det kan prege dem for livet

  • Nyheter, Pluss

Krever at den nye barneloven stanses

  • Nyheter, Pluss

Sa fra seg psykologtittelen i protest: – Vanskelig for folk å forstå hvorfor

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025