• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

– Mer kontroll og trygghet i hverdagen med personlig kriseplan

En personlig kriseplan skal gi pasienter i psykisk helsevern et verktøy for å hjelpe seg selv, men hvor godt fungerer det? Helmer Engen, psykiatrisk sykepleier i Helse Nord-Trøndelag, intervjuet seks pasienter om opplevelsene deres med å ha en kriseplan.

PERSONLIG KRISEPLAN: Deltakere i en ny intervjustudie hadde mye positivt å si om det å ha en personlig kriseplan etter et opphold i psykisk helsevern. Flere opplevde at planen ga dem noe konkret å følge og mer kontroll når symptomene viser seg, ifølge studien til Siv Grav ved Nord universitet og Helmer Engen ved Helse Nord-Trøndelag.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 25.11.18  Publisert: 02.08.18

En personlig kriseplan er som en huskelapp for hva man kan gjøre når symptomene på psykisk sykdom bygger seg opp.

Planen skal fortelle deg hvilke varselsignaler som pleier å vise seg og hva som kan hjelpe deg å flytte fokuset vekk fra en negativ tankespiral. Gjøremålene som er listet opp, kan være enkle ting som å ta klesvasken eller ringe en fortrolig venn. Planen inneholder også en liste med kontaktinformasjon til fagpersoner som kan hjelpe.

Rådet for psykisk helse anbefaler at pasienter i psykisk helsevern utskrives med en slik plan.

– Formålet med en kriseplan er at brukeren skal klare seg selv med egne ressurser og føle mestring over sin situasjon, sier Helmer Engen, psykiatrisk sykepleier i Helse Nord-Trøndelag, til Psykologisk.no.

– Mestringsstrategiene er individuelle, det viktigste er å finne ut hva som hjelper. De fleste ønsker å klare seg på egen hånd så langt de kan, innleggelse er det siste leddet. En kriseplan skal hjelpe brukeren når situasjonen begynner å føles uhåndterlig og uoverkommelig.

Skrev vitenskapelig artikkel

Til daglig jobber Helmer Engen som psykiatrisk sykepleier på Klinikk for psykisk helsevern og rus ved Sykehuset i Levanger, som er en del av Helse Nord-Trøndelag. Nå er han aktuell med en vitenskapelig artikkel basert på hans masteroppgave i psykisk helsearbeid, hvor han intervjuet seks pasienter om opplevelsene deres med å ha en kriseplan. Artikkelen har han skrevet i samarbeid med Siv Grav, som er førsteamanuensis ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet.

Arbeidet er publisert i Scandinavian Psychologist og har fått tittelen «Ingen andre kan fly det helikopteret bortsett fra deg selv».

– Dette er en metafor som en av informantene brukte. Ingen kjenner deg bedre enn deg selv. Det å komme dit man vil kan være som å fly et helikopter fullt av spaker. Det er ikke så lett å vite hvilke spaker man skal trekke i, men når man får rettledning og en plan, blir det lettere å få det til. Ingen andre kan fly helikopteret for deg, sier Engen.

Intervjuet seks personer

De seks informantene i studien ble rekruttert fra en døgnavdeling ved en seksjon i psykisk helsevern og rus i Midt-Norge. Brukerne ved denne avdelingen har diagnoser som ruslidelse, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, angstlidelse og depresjonslidelse. Kriteriene var at personene skulle ha vært skrevet ut av en avdeling for psykisk helsevern og rus med en kriseplan.

Deltakerne i studien ble kontaktet to måneder etter utskrivelse og intervjuet, og i ettertid har Engen og Grav analysert intervjuene ved å systematisere uttalelser i hovedtemaer og undertemaer.

Informantene hadde mye positivt å si om det å ha en personlig kriseplan. Noen hadde arket med seg overalt. Andre hadde det hengende som en påminner på kjøleskapsdøra. Flere av informantene opplevde at planen ga dem noe konkret å følge og mer kontroll når symptomene viser seg.

– Det å ha en kriseplan ga deltakerne mer kontroll og trygghet i hverdagen. Et av hovedtrekkene i studien vår er at kriseplanen hjalp informantene til å skifte fokus når det har vært vanskelig å tenke klart, sier Engen.

Noe konkret å følge

En av informantene forteller om hvordan det kan hjelpe å gjennomføre konkrete gjøremål som er listet opp i planen, istedenfor å handle på impuls:

Det å utsette ting for meg og ikke styre på impulsene, det har mye å si. En time kan ha veldig mye å si. Så, da tok jeg avgjørelsen om å utsette det en time, før jeg tok noen valg og handlet på det. Så, etter en time var jeg ut av det verste.

Flere av informantene trakk frem at de hadde blitt mer observante på sin egen symptomutvikling:

Jeg er jo veldig obs på slike tegn og symptom nå da. I forhold til før da, så kunne det jo komme som ei bombe liksom. Uten at jeg merket noen ting».

Engen forteller at pårørende også kan ha god nytte av planen.

– Pårørende har en kopi av kriseplanen og er viktige samarbeidspartnere i psykisk helseomsorg. Det er ikke alltid at brukeren selv har oversikten. En av informantene våre fortalte at samboeren pleide å se varselsignalene før han selv. I planen står det hvem som kan kontaktes og hva som kan gjøres, og det gir de pårørende mer trygghet.

– Det å ha planen lett tilgjengelig har en forbyggende effekt. Likevel er ikke dette universelt, en kriseplan kan ikke hjelpe alle, sier Engen.

Planen må være godt implementert

Flere av informantene fortalte at planen hadde gjort dem mer bevisste på at de selv må gjøre jobben for å bli bedre. Men de trakk også frem at planen må utformes på en måte som de selv er enige i.

– Dersom det står ting i planen som pasienten vet at ikke fungerer, kan det i verste fall forverre situasjonen. Brukermedvirkning er veldig viktig her som med mye annet.

Noen av informantene påpekte at arbeidet med kriseplan kan være vanskelig, og at den ikke alltid har hjulpet.

Hva kan være årsaker når kriseplanen ikke fungerer slik den er tenkt?

– En av årsakene er manglende implementering. Det er ikke alltid at planen er tilgjengelig i pasientens journal, da oppdager ikke helsepersonell engang at personen har en kriseplan. Man må komme i gang med utarbeidelsen av en slik plan tidligst mulig i behandlings­forløpet, og planen må evalueres kontinuerlig, for det kan ta lang tid å finne de beste strategiene.

Studien er basert på et lite utvalg, og forfatterne påpeker at man ikke kan generalisere ut fra de seks intervjuene.

– Men jeg tror at andre som har en kriseplan, kan kjenne seg igjen. Studien gir noen nyttige pekepinner for oss som jobber på feltet, sier Helmer Engen.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen ««Ingen andre kan fly det helikopteret bortsett fra deg selv»: En kvalitativ studie av opplevelser med bruk av kriseplan» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Tre grunner til å se bort fra «impact factor» når vi vurderer kvaliteten på forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Gjeldsrådgivning for psykiske helse­problemer kan være ekstremt lønnsomt – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Mas, mas, mas!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Søsterkjærlighet

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hva om pasienten ikke snakker sant?

                          • Psykobabbel

                          Det vanskelige båndet mellom forelder og barn

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Småtinget

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          En ny type nyttårsforsett

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Hva gikk galt for
                          sosialpsykologien?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Finn din indre journalist

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Elise Kjørstad

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021