Kandidater fra Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn har fått psykologutdanningen sin godkjent i Norge siden 2003, og har kunnet jobbe som psykologer her til lands. Men i 2016 endret Helsedirektoratet praksis. Etter en ny vurdering kom direktoratet fram til at uteksaminerte fra ELTE ikke oppfyller kravene for å få norsk autorisasjon.

Endringen har skapt mye frustrasjon blant ferdigutdannede kandidater og nåværende studenter ved det ungarske toppuniversitetet. Temaet er også blitt heftig debattert i norske psykologi­miljøer og medier de siste to årene.

– Unge mennesker har fått livene sine snudd på hodet helt uten forvarsel, og så satt på vent i snart to år, sier Alexander Lundgreen.

Han var en av de første som fikk avslag da han søkte om arbeidslisens etter endt utdanning ved ELTE. Tidligere har han klaget inn norske myndigheters praksis til det europeiske overvåkningsorganet (ESA), og nå vil de berørte også ta saken til retten.

‒ Måten dette har blitt gjort på, er veldig uheldig. Spesielt når det, etter vår oppfatning, har skjedd på feilaktig grunnlag, sier Lundgreen til Psykologisk.no.

Støttes av en anonym giver

Maria Skarpaas Andersen er en av initiativtakerne bak en innsamlingsaksjon via Spleis.no til støtte for ELTE-studentene. Pengene skal brukes til å finansiere kostnadene ved en rettsak.

‒ Vi hadde ikke nok penger til å gå til søksmål alene, men vi har mottatt overveldende støtte, og det er vi utrolig takknemlige for.

Innsamlingsaksjonen avsluttes etter planen torsdag 26. april, og innen den tid håper studentene å samle inn 1,2 millioner, som er det beløpet man har beregnet at søksmålet vil koste. En anonym giver har lovet å speile inntil 600 000 av det studentene klarer å samle inn.

‒ Det er et lykketreff vi er veldig takknemlige for, og som har skapt mye engasjement for at vi skal klare å nå målet om å samle inn det nødvendige beløpet.

De berørte skal selv dekke 300 000 kroner av beløpet, og de resterende pengene håper de å samle inn via Spleis.no.

‒ Vi ligger godt an. Foreløpig har vi fått inn over 280 000 kroner, og 528 personer har bidratt.

Hvis studentene vinner frem i retten og får dekket saksomkostninger, skal et eventuelt overskudd doneres til Mental Helse, ifølge beskrivelsen på Spleis.no. Mental Helse en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte.

Ønsket å studere utenlands

Skarpaas Andersen hadde nettopp begynt på 2. året av psykologutdanningen ved Eötvös Loránd University da hun fikk kjennskap til at Helsedirektoratet ikke lenger ville godkjenne utdanningen.

‒ Jeg begynte på studiet i Budapest fordi jeg ville bo utenlands og oppleve en annen kultur. Etter å ha gjort en grundig undersøkelse av alternative psykologi­utdanninger i utlandet, kom jeg frem til at studiet i Ungarn var det sikreste jeg kunne velge med tanke på å få utdanningen godkjent i Norge. Velger man å studere i utlandet, står man uten noen garanti, men jeg mente jeg hadde gjort et veldig godt valg. Så endret alt seg over natta.

Skarpaas Andersen sier at det til tider har vært tungt å holde motivasjonen oppe når framtidsutsiktene til å få jobbe som psykolog i Norge er svært usikre.

‒ Vi har vært veldig frustrert over måten vi har blitt behandlet på. Jeg tror at både studenter og andre som har fulgt med, har mistet tillit til den norske forvaltningen. Men denne absurde prosessen har likevel også hatt en samlende effekt på oss.

Ulik regulering av psykologyrket

Tidligere kunne kandidater fra ELTE gjøre opp for forskjellene mellom den norske og den ungarske psykolog­utdanningen ved å jobbe en periode under veiledet klinisk praksis i Norge og deretter søke om autorisasjon. Men siden høsten 2016 har alle kandidater fra ELTE fått avslag på søknader om arbeidslisens, og får dermed ikke gjennomført praksisen.

Om utdanningen gir den uteksaminerte mulighet til å jobbe som psykolog i Ungarn, har vært et sentralt tema. I Ungarn er det lagt opp til at man skal ta en spesialisering innen to år etter å ha fullført mastergrad i psykologi. Helsedirektoratet mener dette viser at utdanningen ikke gjør studentene kvalifiserte til å bli kliniske psykologer.

Andre forhold som legges til grunn er at det ungarske studieløpet er ett år kortere enn det norske, og at studiet ikke har tilstrekkelig med integrert praksis. Studentene mener på sin side at det ungarske studiet gir et like solid grunnlag som det norske, men at det handler om ulik regulering av profesjonen mellom landene.

Alexander Lundgreen mener at saksbehandlingen ikke har vært god nok. Avslagene fra Helsedirektoratet er tidligere blitt klaget inn til Helseklage, nasjonalt organ for helsetjenesten, men de avviste klagen fra studentene.

‒ I Helseklages vedtak finnes det en rekke faktafeil, spesielt når det gjelder hvordan utdanningen er organisert og hvor mye undervisning som gis i klinisk psykologi. Dette blir viktig å få belyst i en rettssak. I tillegg mener vi at norske myndigheter forstår EØS-forskriften feil når de mener den ikke gjelder i vår sak. EØS-forskriften og lisensperioden er til nettopp for å gjøre opp for den typen forskjeller og på den måte sikre fri bevegelighet av arbeidskraft i EØS-området, sier Lundgreen.

Mener vedtakene må behandles på nytt

Per Andreas Bjørgan, tidligere konkurransedirektør i ESA, er ELTE-studentenes advokat. Han tror de berørte har en sterk sak.

‒ Norske myndigheter har lagt til grunn en uriktig forståelse av EØS-reglementet. De mener at EØS-reglene overhodet ikke kommer til anvendelse i disse sakene. Denne forståelsen har vært helt avgjørende for alle vedtakene. Om regelverket gjelder, er det ikke grunnlag for å se helt bort fra studentenes kvalifikasjoner. Da er norske myndigheter istedenfor forpliktet til å iverksette nødvendige og forholdsmessige kompenserende tiltak, slik de også gjorde i mange år frem til praksisendringen i 2016.

Bjørgan sier at dersom studentene vinner fram med søksmålet, må alle vedtakene behandles på nytt.

‒ Vi mener at saksbehandlingen bryter med norske forvaltningsprinsipper. Vurderingene har tatt altfor lang tid, og det er heller ikke grunnlag for bare å sette en strek over tidligere lisensvedtak, slik Helsedirektoratet har gjort. Hele prosessen har skapt store problemer for ferdigutdannede og mye usikkerhet blant studenter.

‒ Synd at det har måttet gå så langt

Helse- og omsorgsdepartementet meldte i februar at det skal utarbeides en løsning for kandidater som startet på masterutdanning ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjennings­praksis i 2016. Disse skal få tilbudet om et veiledet opplegg som skal gjøre at de kan søke om autorisasjon.

Maria Skarpaas Andersen og hennes norske medstudenter er glade for at det ser ut til å kunne løse seg for mange, men er ikke helt fornøyd med tiltaket.

‒ Helseminister Bent Høies løsning utelukker 84 studenter som var inkludert i det politiske vedtaket i Stortinget i 2017 om å finne en løsning for ELTE-studentene. Dette strider mot Stortingsvedtakets intensjon, og har satt de studentene det gjelder i en svært krevende situasjon. Vi mener alle de direkte berørte av praksisendringen må bli inkludert.

Advokat Per Andreas Bjørgan fremhever også at studentene må få anerkjennelse for sin kompetanse.

‒ Selv om helseministeren nå sørger for at flere får en vei videre, så anerkjenner ikke helsemyndighetene at studentene har rettigheter og at de dermed har krav på at deres kvalifikasjoner skal tas i betraktning. Med søksmålet ønsker studentene å få dette konstatert av en nøytral domstol.

Maria Skarpaas Andersen sier at det å gå til rettsak ikke er noe de ønsker, men at de ikke ser noen annen løsning.

‒ Det er synd at det har måttet gå så langt. Utestengelsen av de 84 berørte og faktafeilene i vedtakene gjør at vi ikke ser noe annet valg enn å gå til rettssak. Dersom vedtakene hadde vært godt begrunnet, kunne vi tatt dette til oss og tenkt «fillern, her har vi visst ikke tenkt oss godt nok om», men vi har ikke fått noen god begrunnelse og mener vi har rett på en ordentlig saksgjennomgang.