• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Kroppen er sinnrik

Den som tenker mye på kroppen, kan være den samme som kjenner den dårlig, skriver Finn Skårderud i et kapittel i boken «Kroppen i psykoterapi».

ÅRVÅKEN KROPP: Psykoterapeutens oppgave er å være årvåken for hvordan følelser manifesterer seg i kroppen, skriver Finn Skårderud i dette utdraget fra boken Kroppen i psykoterapi (Gyldendal Akademisk, 2016). Foto: Aurora Nordnes.

Finn Skårderud

Sist oppdatert: 28.08.20  |  Publisert: 06.03.18

Kroppen i psykoterapi
Anne Kristine Bergem (red.)
Gyldendal Akademisk, 2016
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Finn Skårderud

Finn Skårderud er forfatter, psykiater, professor, direktør og stifter av Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser.

Sinnet er kropp, og kroppen er sinnrik. Vi vil ofte skjule våre følelser, men de trer gjerne frem i ansiktet, som kortpustethet, eller i våre bevegelser.

De forskjellige følelsene har sine forskjellige kroppslige uttrykk. Dette er temaet i Charles Darwins bok The Expression of the Emotions in Man and Animals (1872/1999). Ikke minst inspirert av Darwin reiste den amerikanske psykologen og affektforskeren Paul Ekman (2004) verden rundt og konstaterte at ansiktet er universelt når det gjelder å vise de forskjellige følelsene. Skam er slik, tristhet er slik, og lyst er slik, enten man er kineser eller østerdøl. Terapeutens oppgave er altså å være årvåken for slike kroppslige manifestasjoner.

Utover dette allmenne poenget vil jeg her presentere noen eksempler på hvordan det kroppslige kan tre frem i det terapeutiske rommet.

Skamkroppen 

La meg blant de grunnleggende følelsene velge skam. Kroppen kan bære skammens tegn på mange forskjellige vis (Skårderud, 2006). Det kan være det unnvikende blikket og den unnvikende manøveren, den bøyde nakken eller den tilbakeholdte skamstemmen. I en periode møtte jeg en ung og svært skamfull mann. Vi var like høye inne på kontoret mitt. Når vi sammen gikk ut på gaten, ble han lavere enn meg. Intuitivt bøyde han rygg og nakke, så ned i bakken, som om han skulle skjule seg for de fantaserte fordømmende blikkene fra andre. Skammen er kalt «blikkets sykdom», fordi det handler om følelsen av å være avslørt, enten det er reelt eller innbilt.

Skammens kroppslige tegn kan også være at man sulter seg selv, fordi man ikke synes man fortjener den nødvendige næringen. Eller det kan dreie seg om at man i skammen over å være den man er, forsøker å reparere skaden og anstrenger seg for å skulptere sin egen perfekte kropp. Det kan også være at man forsøker å komme vekk fra seg selv og sin skam gjennom rusens glemsel og midlertidige time out. En plagsomt aktuell problemstilling i dag er den skamferte kroppen. Det finnes mange unge mennesker som, ofte drevet av skam, går løs på seg selv med barberblader, sakser eller lighter.

Den traumatiserte kroppen

Minner er kroppslige. Anekdoter er ofte bare overbygninger over kroppens gjenkjennelser av behag eller ubehag. I kroppshukommelsens litteratur finnes det særlig én eksemplarisk scene: Marcel Prousts Madeleine-kake i første bind av På sporet av den tapte tid (1985). Dette stykket kake dyppet i lindete kan nærmest betraktes som den psykoanalytiske ur-kaken. Jeg-fortelleren lar føden møte ganen og fortiden flyter fra det skjulte og opp i nåtidens klarhet. Den britiske psykologen Susie Orbach (2016), som har skrevet sentrale tekster om kvinner, kropp og mat, minner om at vår biografi også er en «bodiography».

En særegen form for kroppsminner, som nettopp viser oss hukommelsens kroppslige side, er traumene. Som ren erindring kan det være slik at den traumatiserte både husker for lite og for mye. Det kan være uklart hva som skjedde, samtidig som gjenopplevelser av traumet, eksempelvis et seksuelt overgrep, melder seg ukontrollert. Kroppen kan huske gjennom en generell uro, nervøs alarmberedskap, «korte lunter», muskulær anspenthet eller søvnløshet. Men det kan også være konkretiserte minner. En berøring eller en lyd kan utløse traumets tilbakekomst i form av flashbacks, som kan erfares via mange sanser. De kan spille hverandre opp, som syn, lukt, lyd og taktilitet. Det kan være en pasient som må i full narkose i forbindelse med tannbehandling. Noen har vært der før, og romstert på voldelige vis.

Den selvregulerende kroppen

Som beskrevet ovenfor, sier kroppslige uttrykk noe om følelser og om personlig historie. Men kroppen er ikke bare som en tekst som forteller. Kroppen er også et psykologisk redskap. Kroppen i terapeutiske rom vil ofte fremstå som noe vi tyr til for å regulere følelser.

Svært mye psykisk lidelse kan forstås som sviktende følelsesregulering. Mange tyr til kroppen som et forsøk på å regulere, gjennom unngåelse og avledning, det som kjennes vondt og overveldende. Opplevelsene av ikke å holde ut vanskelige følelser, kan lede til forsøk på å ruse, sulte, spise, trene eller skjære dem vekk. Vi søker tilflukt i våre egne kropper. Livet er komplisert, og vi trenger å gjøre det enklere.

Noe av det interessante og problematiske med mentale erfaringer er at de er like grunnleggende som fysiske erfaringer. Men de følelsesmessige erfaringene har ikke noe klart kroppslig mønster. De har ikke form, farge eller konsistens. Det hele er mer vagt og flytende. Det tilhører menneskets grunnleggende væremåter at vi knytter det følelsesmessige – ikke minst det følelsesmessig vanskelige og utydelige – opp mot det konkret sansbare og tydelige. Gjennom en rekke kroppslige ritualer, bevisste og ubevisste, private som kollektive, om rent og urent, smerte og forsakelse, rus og glemsel, vold og ødeleggelse, sult og metthet, om å bli større eller mindre – søker vi oversikt og kontroll.

En grunnleggende kroppsmetafor er å forsøke å skape følelsesmessig orden gjennom å holde kroppslig orden – å motvirke indre rot gjennom ytre orden. Den sansbare erfaringen kan gi opplevelsen av det ordentlige i stedet for det kaotiske. Det kan være banalt enkelt: Når det roter seg skikkelig til i følelsene, kan vi begynne å rydde på pulten og ordne tingene i rette vinkler og linjer. Slike kroppsmetaforer er ofte uhyggelig presise for det de skal uttrykke. De er hva antropologen Gregory Bateson kalte «metaforer som er ment» (1972). Det er som en pantomime, en stum liknelse, hvor de kroppslige ritualene demonstrerer en eksistensiell og mental tilstand samt et forsøk på løsning på denne.

Når løsningen blir problemet

Selvskaderen kan føle at hun eller han får forløst og uttrykt indre smerte ved å påføre seg selv fysisk smerte og sår. Den spiseforstyrrede forsøker å oppnå indre kontroll over følelser ved å kontrollere hva som spises. Det er som om tvangstreneren forsøker å løpe vekk fra ubehaget. Den som har vansker med å erfare seg selv «innenfra», forsøker å erfare seg selv «utenfra» via kroppen som et samlende redskap for det psykologiske selvet. Problemet med slike følelsesregulerende kroppspraksiser er at det er lett å miste kontrollen over det som skulle bidra til kontroll. Løsningen blir selv problemet. Spiseforstyrrelser er et høyaktuelt eksempel.

Det er lett å miste kontrollen over det som skulle bidra til kontroll.

Spiseforstyrrelser er også et meget presist eksempel for å vise frem aspekter av kroppsliggjøring. Å ha en spiseforstyrrelse vil for de fleste bety å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. En spiseforstyrrelse er kroppens tankekjør store deler av døgnet. Den samme personen kan ha vansker med å kjenne sin egen kropp. Dette kan virke som et paradoks. Den tysk-amerikanske psykiateren og psykoanalytikeren Hilde Bruch var den store pioneren i beskrivelser og forståelser av alvorlige spiseforstyrrelser. Hennes banebrytende innsats på 1960-tallet var beskrivelsene av hvordan pasientene hennes hadde problemer med å sanse og tolke signaler fra egen kropp, som sult og metthet, men også tretthet og smerte. Dette er blitt gjentakende dokumentert i forskning: at den spiseforstyrrede for eksempel kan ha høyere terskler for å kjenne smerte.

Dette poenget er sentralt: Den som tenker mye på kroppen, kan være den samme som kjenner den dårlig. Dette er relevant for våre samtaler om kroppslige normer for skjønnhet og sunnhet. Gjennom spiseforstyrrelsene kommer også samtidskulturen inn i terapirommene. At vi har en kroppsopptatt kultur, betyr ikke at folk har det godt med sine kropper. Og for å minne om Merleau-Ponty: Instrumentalisering av kroppen gjennom streng rasjonalitet kan redusere den sanselige åpenheten mot verden og andre.

Kilder

Bateson, G. (1972). Steps to an ecology of mind. New York: Ballantine Books.

Bruch, H. (1973). Eating disorders. Obesity, anorexia nervosa, and the person within. New York: Basic Books.

Ekman, P. (2004). Emotions revealed. Recognizing faces and feelings to improve communication and emotional life. New York: Owl Books.

Orbach, S. (2016). Foreword. I A.R. Ben-Shahar, L. Lipkies & N. Oster (red.), Speaking of bodies. Embodied therapeutic dialogues. London: Karnac.

Skårderud, F. (2006). Flukten til kroppen. Senmoderne skamfortellinger. I P. Gulbrandsen, P. Fugelli, G. H. Stang & B. Wilmar (red.), Skam i det medisinske rom (s. 45–64). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Redaksjonen anbefaler

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Personligheten din avslører om du er i fare for psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Tror ikke en samtykkelov vil løse overgrepsproblematikken

  • Ytringer

Du blir god på det du driver med. Så, hva driver du med?

  • Nyheter, Pluss

Dårlig søvn ødelegger for hjernen din

  • Nyheter, Pluss

Psykologisk ivaretakelse gir god beredskap

  • Ytringer

– Det farligste for en autist, er å gå rundt og hate seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fysisk straff av barn kobles til kun negative utfall

  • Nyheter, Pluss

MBTI og psykologrollen: En test uten faglig feste

  • Ytringer

Vi er alle en miks av «lyse» og «mørke» egenskaper, selv om det eksakte blandingsforholdet varierer

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Autisme i voksen alder: – Mange kjenner på en sorg over tapt tid

  • Nyheter, Pluss

Stiftelsen Dam drysser 57 millioner på nye forskningsprosjekter

  • Nyheter

– Mange lærer aldri å leke. Det kan prege dem for livet

  • Nyheter, Pluss

Krever at den nye barneloven stanses

  • Nyheter, Pluss

Sa fra seg psykologtittelen i protest: – Vanskelig for folk å forstå hvorfor

  • Nyheter, Pluss

Psykisk lidelse – en nyliberal myte

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025