Norsk forening for kognitiv terapi har i samarbeid med Olympiatoppen startet opp en 2-årig etterutdanning i kognitiv idrettspsykologi. Utdanningsprogrammet er ganske ferskt, og ble for første gang holdt i 2016 og 2017. Nå er det ikke lenge til neste kull starter opp.
Kognitiv idrettspsykologi kan brukes på flere arenaer der det er nyttig å ha fokus på mestring og optimalisering av prestasjon. I tillegg til å jobbe med idrettsutøvere, kan man også jobbe med personer i kunstneriske yrker, som operasangere og dansere, eller innenfor næringsliv og ledelse.
Psykolog Tom Henning Øvrebø og professor i idrettspsykologi, Anne Marte Pensgaard, er to av initiativtakerne bak utdanningen. De skal også bidra til undervisningen. Øvrebø sier at responsen på forrige program var veldig positiv, så nå går de i gang med en runde til.
– Vi har gjort noen mindre forandringer ut ifra de tilbakemeldingene vi fikk i fjor. Noen av tilbakemeldingene gikk på at det ble for klinisk rettet. Vi har derfor prøvd å spisse utdanningen ytterligere mot utvikling, mestring og prestasjon, blant annet gjennom å introdusere noen nye temaer.
Kurset består av 10 samlinger fordelt over to år. Deltakerne vil blant annet få opplæring i mental trening, stressmestring, spenningsregulering, styrking av selvtillit og oppmerksomhetstrening. I tillegg gir utdanningen fortsatt en innføring i mer kliniske problemstillinger, som forebygging og behandling av spiseforstyrrelser, vedvarende smerter, utmattelse, samt angst og depressive plager.
Utdanningen er åpen for personer med master i psykologi og idrettspsykologi, og leger, psykologer og fysioterapeuter med relevant spesialisering. Personer med annen helsefaglig utdanning kan også vurderes individuelt.
Har blitt mer normalt å ha kontakt med idrettspsykolog
Øvrebø er kanskje best kjent som fotballdommer. Han har vært internasjonal fotballdommer i 17 år og har dømt nesten 300 kamper i Tippeligaen. I tillegg er han psykolog med spesialitet i arbeids- og organisasjonspsykologi. I dag er han blant annet tilknyttet Olympiatoppen som idrettspsykolog.
Er det vanlig at toppidrettsutøvere i dag har kontakt med en idrettspsykolog?
– Det har blitt mer normalt, men fremdeles er det nok en del som tenker at de må ha et spesifikt problem for å ta kontakt med en psykolog eller en idrettspsykologisk rådgiver. En samtalepartner kan være et lite, men viktig supplement i hverdagen til en toppidrettsutøver. I gitte situasjoner kan det utgjøre den lille, avgjørende forskjellen når man skal prestere. Andre ganger handler det om å få hjelp med ting som kan være vanskelig, som angstproblematikk eller det å komme over en depresjon, for eksempel i forbindelse med skade.
Har kunnskapen om psykologi hjulpet deg i din egen karriere som fotballdommer?
– Til en viss grad. Jeg ser det har vært en fordel å kunne mye om stressmestring, kommunikasjon, og det å takle forventninger og press. Jeg har kjent på kroppen en del av de tingene toppidrettsutøvere kan kjenne på, og lært mye om de mentale aspektene ved toppidrett. I tillegg har jeg både lykkes og mislykkes, og kjent på motgang. Også dette er en del av en toppidrettsutøvers hverdag.
I disse dager er Tom Henning Øvrebø i Sør Korea i forbindelse med OL. Der skal han blant annet være tilgjengelig for deltakerne dersom noen skulle ha behov for en idrettspsykolog.
Handler ikke om å blokkere negative tanker
Den kognitive tilnærmingen har fått et godt fotfeste innenfor idrettspsykologien internasjonalt.
– I store idrettsnasjoner som blant andre USA, Tyskland og Canada, har den kognitive idrettspsykologien lenge vært sentral. Aksept- og forpliktelsesterapi har for eksempel blitt veldig populært, i tillegg til den mer tradisjonelle kognitive tilnærmingen.
Øvrebø sier at det ikke nødvendigvis handler om å få idrettsutøvere til å tenke på en bestemt måte, som for eksempel at man skal tenke positivt hele tiden.
– Jeg er faktisk tilhenger av negative tanker. Det er rett og slett umulig å bare ha positive tanker. Det skal være lov å kjenne på stress, ubehagelige følelser og negative tanker. Det handler mer om at man skal utvikle sin evne til å håndtere dette. Det kan man gjøre ved å bygge opp en mental fleksibilitet og se sine egne tanker og følelser i et metaperspektiv.
– For eksempel: En fotballspiller som skal ta et avgjørende straffespark, kan tenke «nå må jeg ikke bomme»!». Hvis man lar denne tanken få mye oppmerksomhet, kan det påvirke utførelsen på en negativ måte. Det avgjørende i situasjoner som dette blir ofte hvordan man klarer å styre fokus og oppmerksomhet.
Øvrebø gir et eksempel på hvordan man jobber som idrettspsykolog:
– La oss si at en utøver sliter mye med stress i forbindelse med konkurranser. Da kan vi blant annet jobbe med å normalisere stresset. Deretter kan vi jobbe med å se på om de holdningene utøveren har til konkurransen er hensiktsmessige. Han eller hun kan også øve seg på teknikker for å håndtere stresset, som for eksempel pusteteknikk og fokusstyring.
– Det handler ofte om å gi utøverne verktøy de kan bruke aktivt i en krevende hverdag. Det er også viktig å utvikle utøvernes forståelse av hvordan mentale aspekter kan påvirke prestasjon.
En verden med vinnere og tapere
Både unge og voksne kan ha utbytte av idrettspsykologi.
– Hos yngre utøvere er det nyttig å jobbe på systemnivå, altså jobbe med trenere og foreldre. Hvordan kan man i best mulig ivareta den unge? Det handler ikke bare om å prestere, sier Øvrebø.
Olympiatoppens avdeling for idrettspsykologi fremhever at de er opptatt av å se hele mennesket. De har som mål at alle i norsk toppidrett skal oppleve idrettsglede på høyeste prestasjonsnivå.
– Da er det viktig at utøveren er trygg på seg selv, føler seg vel og trives i hverdagen, uavhengig av prestasjon, sier Øvrebø. – I en verden der man kårer vinnere og tapere, er det ikke alltid like lett å synliggjøre dette. Men vi er opptatt av å fremme idrettsgleden også på dette nivået.
Han har også erfaring med at teknikkene man lærer i idrettspsykologien kan overføreres til personalutvikling og lederutvikling i arbeidslivet.
– Utdanningen er i hovedsak rettet mot idrett, men en del teknikker har definitivt overføringsverdi og kan tas i bruk i arbeidslivet. Selv har jeg gode erfaringer med dette, sier Øvrebø.
Man kan også jobbe med skuespillere og dansere.
– Ofte må de på auditions for å få jobb, og da gjelder det å prestere på sitt beste. Også i andre situasjoner er det viktig for dem å beholde riktig oppmerksomhet og fokus.
Øvrebø håper at flere vil få øynene opp for kognitiv idrettspsykologi.
– Det toårige programmet er en spennende, interessant og litt annerledes etterutdanning. Hvis man ønsker å jobbe med prestasjonsutvikling, og ivareta hele mennesket og systemet rundt, så kan dette være en god utdanning, mener Tom Henning Øvrebø.
