Nylig ble skjematerapi godkjent av Psykologforeningen som en spesialisering innenfor psykoterapi. Det er Norsk Forum for Skjematerapi i samarbeid med Norsk Forening for Kognitiv Terapi som skal stå for kursingen. Utdanningsprogrammet starter i mars, og påmeldingsfrist er 15. februar.
Kursleder Erlend Aschehoug er godt kjent med skjematerapi og har blant annet virket som terapeut i gruppeskjematerapi i tre år. Han er fornøyd med at terapiformen nå er blitt godkjent som fordypningsprogram for psykologer.
‒ Det viser jo anerkjennelse. Terapien likestilles med andre obligatoriske programmer, sier Aschehoug til Psykologisk.no.
En arkivboks i sinnet
Men hva er egentlig et skjema? Ifølge skjematerapien kan det forklares som selvdestruktive tanke- og adferdsmønstre, som har sitt utspring i at våre kjernebehov ikke ble møtt i barndommen.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
‒ Et skjema er et organiserende prinsipp eller mønster for erfaringer og følelser. Man kan tenke på det som at alle har ulike arkivbokser i sinnet, der erfaringer er sortert og lagret. Følelser låser opp disse arkivskuffene, sier Aschehoug.
Jeffrey Young, den amerikanske opphavsmannen bak terapiformen, definerte 18 ulike såkalte skjemaer. Et av dem er for eksempel frykt for å bli forlatt. Denne frykten kan ifølge teorien føre til at man blir svært avhengig av andre personer, eller det kan få motsatt effekt, at man unngår å binde seg til noen. Innenfor skjematerapien snakker man om uhensiktsmessige mestringsstrategier som gir ulik oppførsel: unnvikende, overgivende eller overkompenserende.
‒ Et annet eksempel på et skjema er det vi kaller defekt/skam. Med dette skjemaet har du en overbevisning om at du ikke er like bra som andre og føler skam. Det er ulike måter å leve med denne følelsen. Man kan overkompensere ved å forsøke å være veldig flink og hjelpsom hele tiden, eller bli unnvikende, og gjøre seg selv usynlig, sier Aschehoug.
Skjematerapi er en integrativ psykoterapimodell som kombinerer elementer fra tilknytningsteori, psykodynamisk terapi, gestaltterapi, emosjonsfokusert terapi og kognitiv atferdsterapi, som den opprinnelig har sitt utspring fra.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Godt egnet for relasjonelle problemer
Foreløpig er det en relativt liten gruppe psykologer som praktiserer skjematerapi, og Aschehoug sier at dette er til tross for at det later til å være stadig flere som etterspør denne terapitilnærmingen for sine psykiske utfordringer. Han sier det er for tidlig å si om det nye spesialiseringsprogrammet vil føre til mer interesse.
‒ Dette er ganske ferskt, jeg håper at dette kan vekke mer interesse og føre til at flere har lyst til å bli kjent med behandlingen. Psykologer kan velge mellom å delta i sertifiseringsprogrammet som er toårig, eller i spesialiseringsprogrammet som går over to og et halvt år.
Ingunn Aanderaa Opsahl er med i Psykologforeningens fagutvalg for psykoterapi, og har vært med å godkjenne den nye utdanningen. Hun sier at man ønsker et mangfold av terapiretninger, og dette er utgangspunktet til at det åpnes for nye spesialiteter.
‒ Det som er bra med denne terapiformen er at den har vist seg å fungere godt for relasjonelle problemer. Slike utfordringer kan være vanskelig å behandle, og da er det viktig at terapeuten har en god utdanning.
‒ Noe vi synes er fint med denne utdanningen er at den vektlegger utvikling hos kandidatene. De må bli kjent med seg selv og hvordan deres egne reaksjoner kan spille inn på pasienten. Dette er viktig blant annet når man skal behandle pasienter som har relasjonelle problemer, sier Aanderaa Opsahl.
For de som bærer på en gnagende følelse
Forskning har vist at skjematerapi kan ha spesielt god virkning for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og personlighetsforstyrrelser generelt.
‒ Vi har sett på forskningsgrunnlaget, og terapiformen er tilstrekkelig evidensbasert. Det er flere studier som bekrefter effekt, sier Ingunn Aanderaa Opsahl.
Erlend Aschehoug har gode erfaringer med skjematerapi og mener den også er anvendelig for mange ulike typer psykiske problemer.
‒ Det er en god terapi for alle som bærer med seg en gnagende følelse som har vært der lenge. Denne følelsen kan fungere som et ekko gjennom livet, som for eksempel at man ikke er bra nok, at ingen bryr seg, eller at man ikke mestrer noe. De som har mellommenneskelige problemer, kronisk depresjon eller angst vil kunne ha stor nytte av skjematerapi.
Det er nok mange som kan kjenne seg litt igjen i noen av de såkalte skjemaene eller tankemønstrene som skjematerapien presenterer. Spørsmålet er i hvor stor grad disse tankene preger og hemmer en i hverdagen.
Vektlegger pasientens følelsesmessige behov
Når Aschehoug jobber med gruppeterapi, får klientene først lære om de ulike skjemaene, grunnleggende følelsesmessige behov, og ulike moduser man gjerne trer inn i. I tillegg til de overnevnte mestringsstrategiene, er det for eksempel noe som heter «sint barn-modus», og «sårbart barn-modus».
‒ Vi bruker gjerne et halvt års tid på at pasientene skal få lære om ulike sider ved seg selv, samtidig lærer de ulike verktøy som kan brukes når de kjenner at de blir «kidnappet» av et modus. I terapien bruker vi opplevelsesbaserte øvelser, det kan være visualiseringsøvelser eller rollespill som trigger en følelse, og de får selv kjenne hvordan det for eksempel vekker «det sinte barnet» i dem.
Andre terapeutiske verktøy som tas i bruk, er kognitive intervensjoner og empatisk konfrontasjon, hvor terapeutens rolle er viktig.
‒ Jeg synes noe av de fineste med skjematerapi er at den har oppmerksomhet på pasientens følelsesmessige behov. Terapeuten forsøker å være som en god forelder, og skal ivareta behovet pasienten har, det kan være et behov for empati, oppmerksomhet, eller å bli speilet. Dette kalles avgrenset nyomsorg. Studier har også vist at dette er en tilnærming som har noe for seg.
Passer i mange terapisettinger
Tanken er at pasientene skal lære å styrke sitt «sunne voksen-modus». Dette er vanligvis svakt hos mange pasienter, spesielt hos de med personlighetsproblematikk. Til slutt jobber man sammen i gruppen for en langsiktig endring. Personene blir bedt om å tenke gjennom hva de selv kan gjøre annerledes og hva de kan gjøre for å få sine behov møtt i større grad.
‒ En person kan vokse følelsesmessig. Selv om man er voksen kan man føle seg liten og sårbar. Man kan vokse når man blir bedre kjent med ulike sider av seg selv, føler seg tryggere og lærer seg nye verktøy å bruke i hverdagen.
Skjematerapi kan foregå i grupper eller individuelt, og kan også anvendes innenfor parterapi og familieterapi. Erlend Aschehoug tror at pasienter i skjematerapi opplever at det er noen som står opp for dem og taler deres sak.
‒ Selv om ingen terapiforløp er like, har jeg inntrykk av at folk føler seg sett. Man går dypere inn i ting, og man kan merke at det skjer en følelsesmessig forandring.
‒ Man kan sammenligne et skjema med et åpent sår, og gjennom terapien kan de kjenne at det faktisk gror.
