• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Terapeuten som en god «forelder»

Skjematerapi handler om å endre negative livsmønstre som har sitt utspring i barndommen. Nå er terapiformen godkjent som fordypningsprogram for psykologer under spesialisering i psykoterapi.

SKJEMATERAPI: Psykolog Erlend Aschehoug stiftet bekjentskap med skjematerapi på begynnelsen av 2000-tallet da Jeffrey Young, den amerikanske psykologen som står bak terapiretningen, holdt flere foredrag i Trondheim. I dag arbeider Aschehoug sammen med Norsk Forum for Skjematerapi for å utbre terapiformen i Norge.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 07.03.18  Publisert: 11.01.18

Nylig ble skjematerapi godkjent av Psykologforeningen som en spesialisering innenfor psykoterapi. Det er Norsk Forum for Skjematerapi i samarbeid med Norsk Forening for Kognitiv Terapi som skal stå for kursingen. Utdanningsprogrammet starter i mars, og påmeldingsfrist er 15. februar.

Kursleder Erlend Aschehoug er godt kjent med skjematerapi og har blant annet virket som terapeut i gruppeskjematerapi i tre år. Han er fornøyd med at terapiformen nå er blitt godkjent som fordypningsprogram for psykologer.

‒ Det viser jo anerkjennelse. Terapien likestilles med andre obligatoriske programmer, sier Aschehoug til Psykologisk.no.

En arkivboks i sinnet

Men hva er egentlig et skjema? Ifølge skjematerapien kan det forklares som selvdestruktive tanke- og adferdsmønstre, som har sitt utspring i at våre kjernebehov ikke ble møtt i barndommen.

‒ Et skjema er et organiserende prinsipp eller mønster for erfaringer og følelser. Man kan tenke på det som at alle har ulike arkivbokser i sinnet, der erfaringer er sortert og lagret. Følelser låser opp disse arkivskuffene, sier Aschehoug.

Jeffrey Young, den amerikanske opphavsmannen bak terapiformen, definerte 18 ulike såkalte skjemaer. Et av dem er for eksempel frykt for å bli forlatt. Denne frykten kan ifølge teorien føre til at man blir svært avhengig av andre personer, eller det kan få motsatt effekt, at man unngår å binde seg til noen. Innenfor skjematerapien snakker man om uhensiktsmessige mestringsstrategier som gir ulik oppførsel: unnvikende, overgivende eller overkompenserende.

‒ Et annet eksempel på et skjema er det vi kaller defekt/skam. Med dette skjemaet har du en overbevisning om at du ikke er like bra som andre og føler skam. Det er ulike måter å leve med denne følelsen. Man kan overkompensere ved å forsøke å være veldig flink og hjelpsom hele tiden, eller bli unnvikende, og gjøre seg selv usynlig, sier Aschehoug.

Skjematerapi er en integrativ psykoterapimodell som kombinerer elementer fra tilknytningsteori, psykodynamisk terapi, gestaltterapi, emosjonsfokusert terapi og kognitiv atferdsterapi, som den opprinnelig har sitt utspring fra.

Godt egnet for relasjonelle problemer

Foreløpig er det en relativt liten gruppe psykologer som praktiserer skjematerapi, og Aschehoug sier at dette er til tross for at det later til å være stadig flere som etterspør denne terapitilnærmingen for sine psykiske utfordringer. Han sier det er for tidlig å si om det nye spesialiseringsprogrammet vil føre til mer interesse.

‒ Dette er ganske ferskt, jeg håper at dette kan vekke mer interesse og føre til at flere har lyst til å bli kjent med behandlingen. Psykologer kan velge mellom å delta i sertifiseringsprogrammet som er toårig, eller i spesialiseringsprogrammet som går over to og et halvt år.

Ingunn Aanderaa Opsahl er med i Psykologforeningens fagutvalg for psykoterapi, og har vært med å godkjenne den nye utdanningen. Hun sier at man ønsker et mangfold av terapiretninger, og dette er utgangspunktet til at det åpnes for nye spesialiteter.

‒ Det som er bra med denne terapiformen er at den har vist seg å fungere godt for relasjonelle problemer. Slike utfordringer kan være vanskelig å behandle, og da er det viktig at terapeuten har en god utdanning.

‒ Noe vi synes er fint med denne utdanningen er at den vektlegger utvikling hos kandidatene. De må bli kjent med seg selv og hvordan deres egne reaksjoner kan spille inn på pasienten. Dette er viktig blant annet når man skal behandle pasienter som har relasjonelle problemer, sier Aanderaa Opsahl.

For de som bærer på en gnagende følelse

Forskning har vist at skjematerapi kan ha spesielt god virkning for personer med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse, og personlighets­forstyrrelser generelt.

‒ Vi har sett på forskningsgrunnlaget, og terapiformen er tilstrekkelig evidensbasert. Det er flere studier som bekrefter effekt, sier Ingunn Aanderaa Opsahl.

Erlend Aschehoug har gode erfaringer med skjematerapi og mener den også er anvendelig for mange ulike typer psykiske problemer.

‒ Det er en god terapi for alle som bærer med seg en gnagende følelse som har vært der lenge. Denne følelsen kan fungere som et ekko gjennom livet, som for eksempel at man ikke er bra nok, at ingen bryr seg, eller at man ikke mestrer noe. De som har mellommenneskelige problemer, kronisk depresjon eller angst vil kunne ha stor nytte av skjematerapi.

Det er nok mange som kan kjenne seg litt igjen i noen av de såkalte skjemaene eller tankemønstrene som skjematerapien presenterer. Spørsmålet er i hvor stor grad disse tankene preger og hemmer en i hverdagen.

Vektlegger pasientens følelsesmessige behov

Når Aschehoug jobber med gruppeterapi, får klientene først lære om de ulike skjemaene, grunnleggende følelsesmessige behov, og ulike moduser man gjerne trer inn i. I tillegg til de overnevnte mestringsstrategiene, er det for eksempel noe som heter «sint barn-modus», og «sårbart barn-modus».

‒ Vi bruker gjerne et halvt års tid på at pasientene skal få lære om ulike sider ved seg selv, samtidig lærer de ulike verktøy som kan brukes når de kjenner at de blir «kidnappet» av et modus. I terapien bruker vi opplevelsesbaserte øvelser, det kan være visualiseringsøvelser eller rollespill som trigger en følelse, og de får selv kjenne hvordan det for eksempel vekker «det sinte barnet» i dem.

Andre terapeutiske verktøy som tas i bruk, er kognitive intervensjoner og empatisk konfrontasjon, hvor terapeutens rolle er viktig.

‒ Jeg synes noe av de fineste med skjematerapi er at den har oppmerksomhet på pasientens følelsesmessige behov. Terapeuten forsøker å være som en god forelder, og skal ivareta behovet pasienten har, det kan være et behov for empati, oppmerksomhet, eller å bli speilet. Dette kalles avgrenset nyomsorg. Studier har også vist at dette er en tilnærming som har noe for seg.

Passer i mange terapisettinger

Tanken er at pasientene skal lære å styrke sitt «sunne voksen-modus». Dette er vanligvis svakt hos mange pasienter, spesielt hos de med personlighets­problematikk. Til slutt jobber man sammen i gruppen for en langsiktig endring. Personene blir bedt om å tenke gjennom hva de selv kan gjøre annerledes og hva de kan gjøre for å få sine behov møtt i større grad.

‒ En person kan vokse følelsesmessig. Selv om man er voksen kan man føle seg liten og sårbar. Man kan vokse når man blir bedre kjent med ulike sider av seg selv, føler seg tryggere og lærer seg nye verktøy å bruke i hverdagen.

Skjematerapi kan foregå i grupper eller individuelt, og kan også anvendes innenfor parterapi og familieterapi. Erlend Aschehoug tror at pasienter i skjematerapi opplever at det er noen som står opp for dem og taler deres sak.

‒ Selv om ingen terapiforløp er like, har jeg inntrykk av at folk føler seg sett. Man går dypere inn i ting, og man kan merke at det skjer en følelsesmessig forandring.

‒ Man kan sammenligne et skjema med et åpent sår, og gjennom terapien kan de kjenne at det faktisk gror.

Siste saker

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Når du minst ventar det

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Samlivsmot

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Fire lytteteknikker som alle gode lyttere burde kjenne til

                          • HR, Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          En klassisk studie av læring

                          • Månedens klassiker

                          Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Ungdomsopprøret som forsvant

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          «Ikke vær så kritisk ‘a!»

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          En studie av lært hjelpeløshet

                          • Månedens klassiker

                          Passer vi sammen?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Elise Kjørstad

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021