• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Skjemaet som kan si hvor godt du mestrer følelsene dine 

Norske forskere har utviklet et nytt måleverktøy for å måle affektbevissthet, evnen vi har til å bruke følelsene våre til personlig tilpasning. I fremtiden kan dette verktøyet trolig bli tilgjengelig for folk flest via en test på nettet.

HAR UTVIKLET TEST: Her ser vi tre av forskerne som har utviklet og kvalitetssikret et nytt spørreskjema for å måle affektbevissthet. Fra venstre Jon Trygve Monsen, Ole André Solbakken og Anders Solem, alle tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: Svein Harald Milde.

Mathilde Torsøe

Sist oppdatert: 21.01.17  Publisert: 21.01.17

Det er Ole André Solbakken, førsteamanuensis i psykologi, og kollegaer ved Universitetet i Oslo, som står bak det nye verktøyet for å måle affektbevissthet hos pasienter. Affektbevissthet, eller affektintegrasjon, er evnen til å bruke informasjonen som ligger i følelser, til å tilpasse seg omgivelsene på en hensiktsmessig måte.

– Noen har god tilgang til de sunne og hensiktsmessige kvalitetene ved ulike følelser, mens andre har dårlig tilgang til dette. Hver følelse, for eksempel sinne og glede, inneholder informasjon og motiverer oss til ulike handlinger. Vi mener at det finnes gode og mindre gode måter å ha forskjellige følelser på.

– For eksempel kan enkelte mennesker raskt gå inn i en tilnærmet depressiv tilstand i situasjoner der de i utgangspunktet opplever sterkt sinne. Andre i samme situasjon kan bli styrket av denne følelsen. De representerer seg selv tydelig og setter sunne grenser, forklarer Ole André Solbakken til Psykologisk.no.

Til nå har psykologer vurdert affektbevissthet hos pasienter ved å intervjue dem. Et slikt semistrukturert intervju tar 1–2 timer, i tillegg til flere timers bearbeiding i etterkant. Nå har Solbakken og kollegaene utviklet et eget spørreskjema for å måle det samme. Det kommer fram i en studie UiO-forskerne publiserer i Scandinavian Psychologist i dag.

– Pasienten fyller ut skjemaet selv, uten en kliniker til stede, sier Solbakken.

Stort bruksområde

Intervjuet for å vurdere affektbevissthet blir brukt mye både i forskning og klinisk behandling, særlig innenfor psykisk helsevern. Solbakken mener det kliniske intervjuet fortsatt er gullstandarden for å vurdere affektbevissthet, men peker på at det er tidkrevende og krever lang opplæring.

– Det slipper man med det nye spørreskjemaet. Det er kjærkomment i settinger der man for eksempel har begrenset med tid til utredning og intervjuing. Skjemaet gjør at vi kan vurdere affektbevissthet mye bredere enn vi har gjort til nå, sier han.

Derfor kan det nye selvutfyllingsskjemaet få et bredt nedslagsfelt.

– Skjemaet er relevant for en rekke problemstillinger knyttet til folks psykiske helse og fungering. Problemer med å ta i bruk de sunne og hensiktsmessige kvalitetene i følelser har sammenheng med et bredt spekter av psykiske lidelser, for eksempel personlighetsforstyrrelser. Affektbevissthet kan også si mye om generell psykologisk fungering. Skjemaet skåres på en skala som viser i hvor stor grad man er bevisst sine egne følelser, sier Solbakken.

Forskeren mener dette er lovende særlig i forskning, der gjerne store datagrunnlag behandles.

– Flere miljøer både i Norge og utlandet har allerede meldt sin interesse og skal ta i bruk skjemaet.

Kan bli en test på nettet

Solbakken ser ikke bort fra at spørreskjemaet over tid vil bli offentlig tilgjengelig, for eksempel som en test over nettet. På den måten kan folk for eksempel finne ut hvor godt de fungerer i hverdagen med henblikk på følelsene sine.

– Jeg mener skjemaet er relevant også om man fungerer relativt godt psykisk, for eksempel med tanke på parforhold. Det kan være en kilde til informasjon om utfordringer knyttet til egne følelser. Forskningen vår viser for eksempel at de som har lav toleranse for sjalusi, oppgir at de generelt er mer fiendtlige overfor andre, forklarer Solbakken.

Han tror det nye måleverktøyet kan bidra til å bedre situasjonen for mange med psykiske lidelser og plager:

– Ved bruk av skjemaet kan disse personene få økt kunnskap og bevissthet om de emosjonelle utfordringene sine, og om hvilke følelser de må jobbe med for å få det bedre.

Solbakken håper skjemaet kan bidra til å øke den generelle bevisstheten om betydningen forholdet til ulike følelser har for psykisk helse. Det nye spørreskjemaet skiller mellom ni forskjellige følelser.

– Det er et viktig aspekt ved skjemaet, for det betyr at man kan få en mye mer presis beskrivelse av hvilke følelser en gitt person strever med. Dette er betydningsfullt fordi det har vist seg at det ofte er stor variasjon i fungeringen på tvers av ulike følelser hos den enkelte. Det er slett ikke slik at om du strever med én følelse, strever du med alle de andre, sier han.

Vil du vite mer? Les den vitenskapelige artikkelen «Tell me how you feel and I will tell you who you are: First validation of the affect integration inventory» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Konflikt mellom skilte foreldre er forbundet med økt risiko for psykiske plager hos barn

  • Nyheter, Pluss

Arrangerer digitale sjakk-kurs for å bekjempe korona-ensomhet – gratis

  • Nyheter

De første tegnene på schizofreni

  • Nyheter, Pluss

Religiøse personer bruker samme strategier som psykologer for å dempe stress

  • Nyheter, Pluss

Besatt av å spise sunt

  • Nyheter, Pluss

Mentalisering: Å se seg selv utenfra, og andre innenfra

  • Pia og psyken, Podkaster

For stolt til å gi seg?

  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Hvorfor drømmer vi?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

      De første tegnene på at du er utbrent

        Sinte voksne barn

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Et giftig stikk

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Folk og dyr i spagaten

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Er keiseren naken eller ikke?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av diagnosers kraft

                          • Månedens klassiker

                          En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Tenkje det, ynskje det, ville det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Et julemysterium

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Mathilde Torsøe

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021