Det er Ole André Solbakken, førsteamanuensis i psykologi, og kollegaer ved Universitetet i Oslo, som står bak det nye verktøyet for å måle affektbevissthet hos pasienter. Affektbevissthet, eller affektintegrasjon, er evnen til å bruke informasjonen som ligger i følelser, til å tilpasse seg omgivelsene på en hensiktsmessig måte.
– Noen har god tilgang til de sunne og hensiktsmessige kvalitetene ved ulike følelser, mens andre har dårlig tilgang til dette. Hver følelse, for eksempel sinne og glede, inneholder informasjon og motiverer oss til ulike handlinger. Vi mener at det finnes gode og mindre gode måter å ha forskjellige følelser på.
– For eksempel kan enkelte mennesker raskt gå inn i en tilnærmet depressiv tilstand i situasjoner der de i utgangspunktet opplever sterkt sinne. Andre i samme situasjon kan bli styrket av denne følelsen. De representerer seg selv tydelig og setter sunne grenser, forklarer Ole André Solbakken til Psykologisk.no.
Til nå har psykologer vurdert affektbevissthet hos pasienter ved å intervjue dem. Et slikt semistrukturert intervju tar 1–2 timer, i tillegg til flere timers bearbeiding i etterkant. Nå har Solbakken og kollegaene utviklet et eget spørreskjema for å måle det samme. Det kommer fram i en studie UiO-forskerne publiserer i Scandinavian Psychologist i dag.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
– Pasienten fyller ut skjemaet selv, uten en kliniker til stede, sier Solbakken.
Stort bruksområde
Intervjuet for å vurdere affektbevissthet blir brukt mye både i forskning og klinisk behandling, særlig innenfor psykisk helsevern. Solbakken mener det kliniske intervjuet fortsatt er gullstandarden for å vurdere affektbevissthet, men peker på at det er tidkrevende og krever lang opplæring.
– Det slipper man med det nye spørreskjemaet. Det er kjærkomment i settinger der man for eksempel har begrenset med tid til utredning og intervjuing. Skjemaet gjør at vi kan vurdere affektbevissthet mye bredere enn vi har gjort til nå, sier han.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Derfor kan det nye selvutfyllingsskjemaet få et bredt nedslagsfelt.
– Skjemaet er relevant for en rekke problemstillinger knyttet til folks psykiske helse og fungering. Problemer med å ta i bruk de sunne og hensiktsmessige kvalitetene i følelser har sammenheng med et bredt spekter av psykiske lidelser, for eksempel personlighetsforstyrrelser. Affektbevissthet kan også si mye om generell psykologisk fungering. Skjemaet skåres på en skala som viser i hvor stor grad man er bevisst sine egne følelser, sier Solbakken.
Forskeren mener dette er lovende særlig i forskning, der gjerne store datagrunnlag behandles.
– Flere miljøer både i Norge og utlandet har allerede meldt sin interesse og skal ta i bruk skjemaet.
Kan bli en test på nettet
Solbakken ser ikke bort fra at spørreskjemaet over tid vil bli offentlig tilgjengelig, for eksempel som en test over nettet. På den måten kan folk for eksempel finne ut hvor godt de fungerer i hverdagen med henblikk på følelsene sine.
– Jeg mener skjemaet er relevant også om man fungerer relativt godt psykisk, for eksempel med tanke på parforhold. Det kan være en kilde til informasjon om utfordringer knyttet til egne følelser. Forskningen vår viser for eksempel at de som har lav toleranse for sjalusi, oppgir at de generelt er mer fiendtlige overfor andre, forklarer Solbakken.
Han tror det nye måleverktøyet kan bidra til å bedre situasjonen for mange med psykiske lidelser og plager:
– Ved bruk av skjemaet kan disse personene få økt kunnskap og bevissthet om de emosjonelle utfordringene sine, og om hvilke følelser de må jobbe med for å få det bedre.
Solbakken håper skjemaet kan bidra til å øke den generelle bevisstheten om betydningen forholdet til ulike følelser har for psykisk helse. Det nye spørreskjemaet skiller mellom ni forskjellige følelser.
– Det er et viktig aspekt ved skjemaet, for det betyr at man kan få en mye mer presis beskrivelse av hvilke følelser en gitt person strever med. Dette er betydningsfullt fordi det har vist seg at det ofte er stor variasjon i fungeringen på tvers av ulike følelser hos den enkelte. Det er slett ikke slik at om du strever med én følelse, strever du med alle de andre, sier han.
Vil du vite mer? Les den vitenskapelige artikkelen «Tell me how you feel and I will tell you who you are: First validation of the affect integration inventory» i Scandinavian Psychologist.
