• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Skjemaet som kan si hvor godt du mestrer følelsene dine 

Norske forskere har utviklet et nytt måleverktøy for å måle affektbevissthet, evnen vi har til å bruke følelsene våre til personlig tilpasning. I fremtiden kan dette verktøyet trolig bli tilgjengelig for folk flest via en test på nettet.

HAR UTVIKLET TEST: Her ser vi tre av forskerne som har utviklet og kvalitetssikret et nytt spørreskjema for å måle affektbevissthet. Fra venstre Jon Trygve Monsen, Ole André Solbakken og Anders Solem, alle tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: Svein Harald Milde.

Mathilde Torsøe

Sist oppdatert: 21.01.17  |  Publisert: 21.01.17

Det er Ole André Solbakken, førsteamanuensis i psykologi, og kollegaer ved Universitetet i Oslo, som står bak det nye verktøyet for å måle affektbevissthet hos pasienter. Affektbevissthet, eller affektintegrasjon, er evnen til å bruke informasjonen som ligger i følelser, til å tilpasse seg omgivelsene på en hensiktsmessig måte.

– Noen har god tilgang til de sunne og hensiktsmessige kvalitetene ved ulike følelser, mens andre har dårlig tilgang til dette. Hver følelse, for eksempel sinne og glede, inneholder informasjon og motiverer oss til ulike handlinger. Vi mener at det finnes gode og mindre gode måter å ha forskjellige følelser på.

– For eksempel kan enkelte mennesker raskt gå inn i en tilnærmet depressiv tilstand i situasjoner der de i utgangspunktet opplever sterkt sinne. Andre i samme situasjon kan bli styrket av denne følelsen. De representerer seg selv tydelig og setter sunne grenser, forklarer Ole André Solbakken til Psykologisk.no.

Til nå har psykologer vurdert affektbevissthet hos pasienter ved å intervjue dem. Et slikt semistrukturert intervju tar 1–2 timer, i tillegg til flere timers bearbeiding i etterkant. Nå har Solbakken og kollegaene utviklet et eget spørreskjema for å måle det samme. Det kommer fram i en studie UiO-forskerne publiserer i Scandinavian Psychologist i dag.

– Pasienten fyller ut skjemaet selv, uten en kliniker til stede, sier Solbakken.

Stort bruksområde

Intervjuet for å vurdere affektbevissthet blir brukt mye både i forskning og klinisk behandling, særlig innenfor psykisk helsevern. Solbakken mener det kliniske intervjuet fortsatt er gullstandarden for å vurdere affektbevissthet, men peker på at det er tidkrevende og krever lang opplæring.

– Det slipper man med det nye spørreskjemaet. Det er kjærkomment i settinger der man for eksempel har begrenset med tid til utredning og intervjuing. Skjemaet gjør at vi kan vurdere affektbevissthet mye bredere enn vi har gjort til nå, sier han.

Derfor kan det nye selvutfyllingsskjemaet få et bredt nedslagsfelt.

– Skjemaet er relevant for en rekke problemstillinger knyttet til folks psykiske helse og fungering. Problemer med å ta i bruk de sunne og hensiktsmessige kvalitetene i følelser har sammenheng med et bredt spekter av psykiske lidelser, for eksempel personlighetsforstyrrelser. Affektbevissthet kan også si mye om generell psykologisk fungering. Skjemaet skåres på en skala som viser i hvor stor grad man er bevisst sine egne følelser, sier Solbakken.

Forskeren mener dette er lovende særlig i forskning, der gjerne store datagrunnlag behandles.

– Flere miljøer både i Norge og utlandet har allerede meldt sin interesse og skal ta i bruk skjemaet.

Kan bli en test på nettet

Solbakken ser ikke bort fra at spørreskjemaet over tid vil bli offentlig tilgjengelig, for eksempel som en test over nettet. På den måten kan folk for eksempel finne ut hvor godt de fungerer i hverdagen med henblikk på følelsene sine.

– Jeg mener skjemaet er relevant også om man fungerer relativt godt psykisk, for eksempel med tanke på parforhold. Det kan være en kilde til informasjon om utfordringer knyttet til egne følelser. Forskningen vår viser for eksempel at de som har lav toleranse for sjalusi, oppgir at de generelt er mer fiendtlige overfor andre, forklarer Solbakken.

Han tror det nye måleverktøyet kan bidra til å bedre situasjonen for mange med psykiske lidelser og plager:

– Ved bruk av skjemaet kan disse personene få økt kunnskap og bevissthet om de emosjonelle utfordringene sine, og om hvilke følelser de må jobbe med for å få det bedre.

Solbakken håper skjemaet kan bidra til å øke den generelle bevisstheten om betydningen forholdet til ulike følelser har for psykisk helse. Det nye spørreskjemaet skiller mellom ni forskjellige følelser.

– Det er et viktig aspekt ved skjemaet, for det betyr at man kan få en mye mer presis beskrivelse av hvilke følelser en gitt person strever med. Dette er betydningsfullt fordi det har vist seg at det ofte er stor variasjon i fungeringen på tvers av ulike følelser hos den enkelte. Det er slett ikke slik at om du strever med én følelse, strever du med alle de andre, sier han.

Vil du vite mer? Les den vitenskapelige artikkelen «Tell me how you feel and I will tell you who you are: First validation of the affect integration inventory» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025