For en person med psykiske helseproblemer kan det by på ekstra store utfordringer å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det kan være vanskelig å orientere seg i arbeidslivets jungel og de ulike hjelpetiltakene som finnes. Da blir det ekstra viktig med et hjelpeapparat som både er villig og kompetent til å bistå med relevant hjelp.

Siden 1990-tallet, både internasjonalt og nasjonalt, har den såkalte arbeidslinja vært en sentral helsepolitisk føring. Arbeidslinja legger vekt på at det er en positiv sammenheng mellom arbeid og psykisk helse. Likevel viser ferske undersøkelser at mennesker med alvorlig psykiske helseproblemer fortsatt har ni ganger så stor risiko for å ikke være i jobb, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Hvordan kan denne gruppen hjelpes inn i arbeidslivet? Liv Grethe Kinn, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, og hennes forskningsteam satte sammen tre fokusgrupper med 21 ansatte i kommunalt psykisk helsearbeid. Målet var å utforske helsearbeidernes syn på tjenestebrukeres muligheter for å klare seg i arbeidslivet, og helsearbeidernes kjennskap til lokale arbeidsrettede tiltak. Forskerne presenterer noen tankevekkende funn i en vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist. 

Vurderes som for sårbare

Et av hovedfunnene er at informantene vurderte at mange av tjenestebrukene var for sårbare til å komme seg i jobb. Ifølge forskerne samsvarer denne tenkningen med tiltaksapparatets tradisjonelle biomedisinske tilnærming, som vektlegger gradvis opptrening i kliniske settinger, før tiltak rettes inn mot deltagelse i samfunns- og arbeidsliv. De profesjonelle hjelperne spør i liten grad om brukeres jobbønsker og arbeidserfaring. Ofte utelates arbeidsdeltagelse som målformulering i individuelle planer.

Som motvekt til dette perspektivet fremhever forskerne recovery-orienterte praksiser som har et mer optimistisk syn på bedring. Forenklet sagt oppmuntres brukere til å forlate «sykerollen», og innta andre roller – som for eksempel venn, frivillig eller arbeidstaker. En rekke studier har vist at tjenestebrukere opplever arbeidsdeltagelse nøkkelen til «recovery», og at mange ønsker og kan jobbe i i alle stadier av sin bedringsprosess.

– Sykdomsfokus, stigma, lave forventninger og mangelfull jobbstøtte gjør at mange personer med alvorlige psykiske helseproblemer blir stående utenfor arbeidslivet. Ved krevende livserfaringer trenger de fleste omsorg og tid til å komme seg. Men de trenger også empatiske og løsningsorienterte støttespillere som ser personens ressurser og som viser vei til en aktiv og meningsfylt hverdag, inkludert arbeidsdeltakelse, sier Liv Grethe Kinn til Psykologisk.no.

De fleste ønsker seg jobb

Hun mener fagpersoner må ta utgangspunkt i individets ønsker og livsmål, og forstå at de fleste tjenestebrukere ønsker seg en jobb. Men de må også forstå at dette ikke gjelder alle. Derfor mener hun man som hjelper bør rette oppmerksomheten mot personens aktivitetshistorie og fritidsinteresser, ikke bare mot problemer i hverdagen og utfordringer i arbeidslivet.

Hva slags type støtte etterlyser dere?

– Arbeidstakere med alvorlige psykiske helseproblemer trenger oppmuntring, støtte og forutsigbarhet, men også fleksibilitet med hensyn til arbeidstid, arbeidsoppgaver, og sosialt engasjement. Og naturlig nok er det viktig at arbeidsmiljøet preges av medbestemmelse og respekt, og at det er inkluderende, sier Liv Grethe Kinn.

Kinn påpeker at folk kan jobbe selv om de sliter med psykiske helseproblemer, men de fleste har behov for individualisert tilrettelegging og opplæring i å takle arbeidslivets stress og gleder.

Hvilke arbeidsrettede tiltak finnes det for personer med alvorlige psykiske helseproblemer?

– Vi må ta utgangspunkt i at folk er forskjellige, man har ulike ønsker og behov, og det er mange veier inn i arbeidslivet og ulike hjelpetiltak. En del ordner seg jobb selv. For noen fungerer det med psykososiale rehabiliteringstiltak, som f.eks. arbeidsrettede, ulønnede aktiviteter på et lokalt Fontenehus, som i dag finnes i 10 kommuner, eller andre typer aktivitetshus. I tillegg har NAV en rekke arbeidsrettede tiltak, som for eksempel «avklaring», «oppfølgingstiltak», «arbeidsrettet helsetilbud», «arbeidsutprøving», «tilskudd til lønnsutgifter», «kvalifisering», «tilrettelegging», og «tilrettelagt arbeid», sier Liv Grethe Kinn. Det evidensbaserte tiltaket «Individual Placement and Support» – på norsk individuell jobbstøtte – er et satsningsområde.

Vil du lese mer om hvordan helsepersonell vurderer jobbutsiktene til personer med alvorlig psykiske lidelser? Gå videre til den vitenskapelige artikkelen “Watch your steps” – Community mental health professionals’ perspectives on the vocational rehabilitation of people with severe mental illness i Scandinavian Psychologist.