• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Skeptiske til at personer med psykiske helseproblemer vil klare seg i jobb

Mange psykiske helsearbeidere har lave forventinger til at personer med alvorlige psykiske helseproblemer kan klare seg i arbeidslivet, framgår det av en ny studie.

INN I ARBEIDSLIVET: Psykiske helse­arbeidere vurderer ofte tjenestebrukere som for sårbare til å komme seg i jobb, ifølge en ny studie. Mennesker med alvorlig psykiske helseproblemer har ni ganger så stor risiko for å ikke være i jobb. Illustrasjon: WorldSkills Sweden / Flickr.

Jens Ruud

Sist oppdatert: 18.02.17  Publisert: 09.11.16

For en person med psykiske helseproblemer kan det by på ekstra store utfordringer å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det kan være vanskelig å orientere seg i arbeidslivets jungel og de ulike hjelpetiltakene som finnes. Da blir det ekstra viktig med et hjelpeapparat som både er villig og kompetent til å bistå med relevant hjelp.

Siden 1990-tallet, både internasjonalt og nasjonalt, har den såkalte arbeidslinja vært en sentral helsepolitisk føring. Arbeidslinja legger vekt på at det er en positiv sammenheng mellom arbeid og psykisk helse. Likevel viser ferske undersøkelser at mennesker med alvorlig psykiske helseproblemer fortsatt har ni ganger så stor risiko for å ikke være i jobb, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

NY STUDIE: Liv Grethe Kinn er en av forskerne bak den nye studien av psykiske helsearbeideres holdninger og kjennskap til arbeidsrettede tiltak for personer med psykiske helseproblemer.

Hvordan kan denne gruppen hjelpes inn i arbeidslivet? Liv Grethe Kinn, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, og hennes forskningsteam satte sammen tre fokusgrupper med 21 ansatte i kommunalt psykisk helsearbeid. Målet var å utforske helsearbeidernes syn på tjenestebrukeres muligheter for å klare seg i arbeidslivet, og helsearbeidernes kjennskap til lokale arbeidsrettede tiltak. Forskerne presenterer noen tankevekkende funn i en vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist. 
Vurderes som for sårbare

Et av hovedfunnene er at informantene vurderte at mange av tjenestebrukene var for sårbare til å komme seg i jobb. Ifølge forskerne samsvarer denne tenkningen med tiltaksapparatets tradisjonelle biomedisinske tilnærming, som vektlegger gradvis opptrening i kliniske settinger, før tiltak rettes inn mot deltagelse i samfunns- og arbeidsliv. De profesjonelle hjelperne spør i liten grad om brukeres jobbønsker og arbeidserfaring. Ofte utelates arbeidsdeltagelse som målformulering i individuelle planer.

Som motvekt til dette perspektivet fremhever forskerne recovery-orienterte praksiser som har et mer optimistisk syn på bedring. Forenklet sagt oppmuntres brukere til å forlate «sykerollen», og innta andre roller – som for eksempel venn, frivillig eller arbeidstaker. En rekke studier har vist at tjenestebrukere opplever arbeidsdeltagelse nøkkelen til «recovery», og at mange ønsker og kan jobbe i i alle stadier av sin bedringsprosess.

– Sykdomsfokus, stigma, lave forventninger og mangelfull jobbstøtte gjør at mange personer med alvorlige psykiske helseproblemer blir stående utenfor arbeidslivet. Ved krevende livserfaringer trenger de fleste omsorg og tid til å komme seg. Men de trenger også empatiske og løsningsorienterte støttespillere som ser personens ressurser og som viser vei til en aktiv og meningsfylt hverdag, inkludert arbeidsdeltakelse, sier Liv Grethe Kinn til Psykologisk.no.

De fleste ønsker seg jobb

Hun mener fagpersoner må ta utgangspunkt i individets ønsker og livsmål, og forstå at de fleste tjenestebrukere ønsker seg en jobb. Men de må også forstå at dette ikke gjelder alle. Derfor mener hun man som hjelper bør rette oppmerksomheten mot personens aktivitetshistorie og fritidsinteresser, ikke bare mot problemer i hverdagen og utfordringer i arbeidslivet.

Hva slags type støtte etterlyser dere?

– Arbeidstakere med alvorlige psykiske helseproblemer trenger oppmuntring, støtte og forutsigbarhet, men også fleksibilitet med hensyn til arbeidstid, arbeidsoppgaver, og sosialt engasjement. Og naturlig nok er det viktig at arbeidsmiljøet preges av medbestemmelse og respekt, og at det er inkluderende, sier Liv Grethe Kinn.

Kinn påpeker at folk kan jobbe selv om de sliter med psykiske helseproblemer, men de fleste har behov for individualisert tilrettelegging og opplæring i å takle arbeidslivets stress og gleder.

Hvilke arbeidsrettede tiltak finnes det for personer med alvorlige psykiske helseproblemer?

– Vi må ta utgangspunkt i at folk er forskjellige, man har ulike ønsker og behov, og det er mange veier inn i arbeidslivet og ulike hjelpetiltak. En del ordner seg jobb selv. For noen fungerer det med psykososiale rehabiliteringstiltak, som f.eks. arbeidsrettede, ulønnede aktiviteter på et lokalt Fontenehus, som i dag finnes i 10 kommuner, eller andre typer aktivitetshus. I tillegg har NAV en rekke arbeidsrettede tiltak, som for eksempel «avklaring», «oppfølgingstiltak», «arbeidsrettet helsetilbud», «arbeidsutprøving», «tilskudd til lønnsutgifter», «kvalifisering», «tilrettelegging», og «tilrettelagt arbeid», sier Liv Grethe Kinn. Det evidensbaserte tiltaket «Individual Placement and Support» – på norsk individuell jobbstøtte – er et satsningsområde.

Vil du lese mer om hvordan helsepersonell vurderer jobbutsiktene til personer med alvorlig psykiske lidelser? Gå videre til den vitenskapelige artikkelen “Watch your steps” – Community mental health professionals’ perspectives on the vocational rehabilitation of people with severe mental illness i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Milliondryss til Stiftelsen Dam

  • Nyheter

Derek (19) ble hengt for et drap han ikke begikk

  • Nyheter

En ny vei til lykke?

  • Pia og psyken, Podkaster

Oppdaget hjerneaktivitet som kan antyde senere Alzheimers

  • Nyheter, Pluss

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Fører dataspill til mer vold?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Sinte voksne barn

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid – noen psykologiske tiltak

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Derfor trenger vi teori

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Er du ensom? Du er ikke alene

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Valgets kval

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Pillepanikk og tallforståelse

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Kan ei kjærleg hand erstatte Paracet?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Marshmallow-studien

                          • Månedens klassiker

                          Abstinensglede

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          En studie av lært hjelpeløshet

                          • Månedens klassiker

                          Jens Ruud

                          Jens Ruud studerer psykologi ved Syddansk Universitet i Odense. Han har variert arbeidserfaring fra utdannings- og omsorgssektoren og jobber nå i psykisk helsevern.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021