Når snakket du sist med legen din om sex? Menneskers generelle helsetilstand og seksualliv er tett sammenvevd og kan påvirke hverandre i negativ eller positiv retning. For eksempel kan bivirkningene fra en medisin ramme potensen eller svekke sexlysten.

Selv om pasienter kan ha behov for sexologisk veiledning og behandling, unngår mange leger å tematisere seksuell helse ved pasientkontakt. For noen vil det å snakke med legen om seksuell helse være det mest naturlige i verden, mens for andre vil det være to steg til høyre for komfortsonen. Hvordan forholder kommende leger seg til dette? Legger medisinstudenter bevisst opp til å tematisere seksualitet i deres framtidige pasientkonsultasjoner?

I en vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist, undersøker de to forskerne Nantje Fischer, doktorgradsstipendiat i helsepsykologi, og Bente Træen, professor i helsepsykologi, ved Universitetet i Oslo, holdningene til 411 medisinstudenter fra landets største universiteter om intensjonene de har om å diskutere seksualitet og seksuell helse i med sine framtidige pasienter.

Fortsatt et tabu

Studien avdekker blant annet at mange av medisinstudentene opplever å ha manglende kompetanse vedrørende seksuelle problemstillinger. Flere mente de ikke kunne diagnostisere, behandle eller henvise pasienter med seksuelle funksjonsproblemer. De som opplevde at de har lav kompetanse, hadde i mindre grad planer om å ta opp slike temaer med framtidige pasienter.

– Generelt er det ikke uvanlig at mennesker opplever seksuelle problemer i løpet av livet. Mange pasienter ønsker at helsepersonell tar initiativet til å diskutere seksuelle spørsmål, sier Nantje Fischer til Psykologisk.no. – Det faktum at seksualitet fortsatt er et tabu i helsevesenet, fører til at en rekke seksuelle problemer ikke blir diagnostisert og behandlet. Det å ikke kunne få hjelp når seksualiteten svikter kan dessuten gå utover individers generelle helsetilstand, livskvalitet og parforhold.

Fischer tror at den lave opplevde kompetansen har sammenheng med at studentene får for lite opplæring i å ta opp seksuelle problemer. Når seksualitet først blir et tema i undervisningen, fokuseres det hovedsakelig på tradisjonelle seksuelle temaer som prevensjonsbruk, abort og seksuelt overførbare infeksjoner.

Mangler mestringstro

Et annet viktig funn i den nye artikkelen er at det var en sammenheng mellom studentenes mestringstro og hvorvidt de hadde planer om å tematisere pasientenes seksualitet. Mestringstro vil si tro på at man har de ferdighetene som skal til for å utføre en bestemt oppgave. Mestringstroen var høyest når det gjaldt problemstillinger av tydelig medisinsk karakter. Innenfor denne kategorien faller for eksempel seksuelt overførbare infeksjoner, uønsket graviditet og abort.

Når medisinstudentene ble spurt om utradisjonelle medisinske temaer – inkludert seksuelle tenningsmønstre, kjønnsidentitet og pornografibruk – falt medisinstudentenes mestringstro drastisk. Forskerne tror at mestringstroen blir lavere fordi slike temaer innebærer psykologiske faktorer. Behandlingen kan være komplisert, og det kan være usikkert hva som er riktig behandling.

– Legeutdanningen må fremme positive holdninger til å ta opp seksualitet under pasientkonsultasjoner. Det må være et mål å øke medisinstudentenes kunnskap om seksuell helse og mestringstro med hensyn til å snakke om pasienters seksualitet.

Vil du lese mer om legestudenters holdninger til å snakke med pasientene om seksualitet? Gå videre til artikkelen «Medisinstudenters intensjon om å tematisere seksualitet i behandlingsrommet» i Scandinavian Psychologist.