De siste femti årene har antallet skilsmisser økt drastisk i hele den vestlige verden. I Norge ble hele 9 306 par skilt i 2015, og enda flere ble separert. Samtidig vet vi at skilte par får dårligere psykisk og fysisk helse, blir mindre produktive og mindre oppmerksomme overfor barna sine.

Par anser samlivet sitt som dårligere etter at de blir foreldre, ifølge studier, og foreldres samlivsvansker kan påvirke barnets tidlige utvikling negativt. Statistisk sett har barn av konfliktpar økt fysiologisk aktivering, større grad av tilknytningsvansker, tregere språkutvikling og et lavere funksjonsnivå psykologisk, sosialt og på skolen.

Som et forebyggende tiltak mot samlivsvansker og stigende skilsmissetall har flere land utviklet offentlige samlivskurs. De består som regel av forelesninger, par-øvelser, diskusjoner og ferdighetstrening. I Norge ble kurset «Godt samliv» etablert i 2003. Kurset varer i åtte timer og går over to økter, med særlig fokus på kommunikasjon og konflikthåndtering. Hensikten er god, og behovet definitivt til stede, men fungerer det? I en ny studie som i dag er publisert i Scandinavian Psychologist, har Øystein Mortensen, Torbjørn Torsheim og Frode Thuen belyst spørsmålet.

Fant ingen effekt

Forskergruppen ved Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen rekrutterte 121 par som deltok på «God samliv», og 277 par som hadde fått tilbud om å delta, men takket nei. Alle foreldreparene deltok fra før i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Mortensen og kolleger fant ingen målbar effekt av å delta.

Forskerne undersøkte også hva som kjennetegnet de som meldte seg på kurset, og hvorvidt kvaliteten på samlivet deres skiller seg fra de som ikke deltok. Deltakende par meldte i utgangspunktet om noe høyere konfliktnivå, men utover dette fant ikke forskerne noen situasjonelle eller demografiske forskjeller mellom foreldrene som deltok og de som takket nei.

Frode Thuen, professor ved Høgskolen i Bergen, antar at tidspunktet for kurset er hovedgrunnen til at det ikke virker. «Godt samliv» blir tilbudt førstegangs foreldre cirka et halvt år etter fødselen.

– Mye tyder på at perioden hvor man blir foreldre for første gang, ikke er spesielt godt egnet til å fokusere på samlivet. Man er rett og slett så opptatt av det nyfødte barnet og av foreldrerollen. Hvis man likevel skal henvende seg til førstegangsforeldre, ser det ut til at man aller helst bør starte før barnet er født, og at tilbudet bør pågå også en lengre periode etter fødselen, sier han.

Tilbudet må spisses

Thuen mener tilbudet bør konsentreres i større grad. Kommunene bør finne ut hvilke par som er i faresonen for samlivsproblemer etter fødsel, og gir disse tettere oppfølging:

– Ressursene har nok vært smurt for tynt utover til at man kunne forvente noe særlig effekter. Vi vet at overgangen til å bli foreldre er en kritisk periode for 15–20 prosent av foreldrene. Disse hadde trengt et mer målrettet og mer omfattende tilbud enn «Godt samliv», sier Thuen.

– Det ideelle ville vært om jordmødre og/eller helsesøstre ble lært opp til å kartlegge parkvaliteten, og at man på bakgrunn av en slik kartlegging kunne tilby de foreldrene som har problemer en mer målrettet oppfølging. Det er også godt å se at familieverntjenesten nå blir satset på, slik at vi i dag har en tjeneste som er bedre egnet til å møte de behovene som førstegansforeldre har.

Dansk tiltak

I Danmark kan ferske foreldre selv gå på nett og undersøke om de er i risikosonen.

– Der har man utviklet et system som kalles Par-tjek, som på en enkel og rask måte kartlegger parforholdet og som danner grunnlag for en systematisk tilbakemelding til paret. Dette systemet kunne med fordel – og uten veldig store omkostninger – tas i bruk også her i landet, sier Frode Thuen.

Vil du lese mer om effekten av samlivskurs for ferske foreldre? Gå videre til artikkelen «Participant characteristics and outcomes of relationship education in the transition to parenthood» i Scandinavian Psychologist.