• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

NRK feilinformerer om behandling hos psykolog

NRKs melding om at bare en av sju blir bedre av psykologbehandling, er rett og slett sprøyt, skriver Arne Holte.

KRITISK: NRK har misforstått resultatene fra en stor studie av psykologiske behandlings­metoder, skriver assisterende direktør i Folkehelse­instituttet, Arne Holte. Foto: Folkehelseinstituttet.

Arne Holte

Sist oppdatert: 04.11.15  |  Publisert: 03.11.15

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

NRK Dagsnytt forsynte oss mandag 26. oktober med resultatene fra en stor internasjonal undersøkelse som viser at mer enn seks av ti med alvorlig depresjon blir helt friske av psykologisk behandling. Dagsnytt fikk dette til å bli til at bare «En av syv blir bedre av psykologbehandling». Det er rett ut sagt: Sprøyt.

Undersøkelsen er en stor samleanalyse av i alt 92 undersøkelser. Virkning av 134 spesifikke vitenskapelig dokumenterte psykologiske behandlingstiltak er sammenlignet med virkning av 47 uspesifikke andre tiltak, i de fleste tilfeller «care as usual» (CAU) eller «å stå på venteliste for behandling».

Psykologisk behandling omfatter både individuell behandling og gruppebehandling, behandling ansikt-til-ansikt eller via Internett, og biblioterapi (lesing av for eksempel selvhjelpsbøker). CAU betyr i de fleste tilfeller behandling med antidepressiver med eller uten «støttesamtaler» hos allmennpraktiserende lege. «Venteliste» betyr at man har bestemt seg for å søke hjelp, men ennå ikke fått det. Studien omfatter 6937 pasienter. Antallet studier, studiebetingelser og deltakere er betydelig lavere i underanalysene. Alle deltakerne hadde ved undersøkelsesstart fått diagnosen «alvorlig depresjon» (Major Depressive Disorder, MDD).

Feil tema

Resultatene viser følgende: I gjennomsnitt ble 62 % av dem som fikk psykologisk behandling friske, det vil si at de hadde ingen diagnose ved avsluttet behandling. Etter CAU ble 48 % friske. På venteliste ble bare 17 % friske. I tillegg ble 48 % i behandlingsgruppen minst 50 % mindre deprimerte målt med depresjonsskalaer. Bare 19 % oppnådde dette i CAU/venteliste.

Ser vi litt nøyere på depresjonsdybde, skåret begge grupper i utgangspunktet i snitt omtrent 25 poeng på en depresjonsmålemetode (Beck Depression Inventory). Etter behandling hadde de som fikk psykologisk behandling, en nedgang på over 13 poeng mot bare 4,5 poeng ved CAU/venteliste og liknende. Måling med andre instrumenter viste tilsvarende resultater. Jeg kan bare undre meg over hvordan Dagsnytt kan få dette til å bli at «Kun en av syv blir bedre av psykologbehandling».

Først: Behandling hos psykolog er ikke tema i denne studien. Det er behandling med dokumenterte psykologiske behandlingsmetoder som er tema. Slike metoder benyttes av mange faggrupper, herunder psykologer, men også psykiatere, psykiatriske sykepleiere, enkelte fastleger og flere andre. Det kreves ingen lisens for bruk av disse metodene.

Så: Litt prosentregning; 62 (psykologisk behandling) minus 48 (CAU) er lik 14 («En av syv»), men ikke prosent. Forskjellen i prosent mellom 62 % og 48 % er (62‒48) x 100/48 = 29 %. Sammenlignet med de 48 % som blir friske av CAU, gir psykologisk behandling altså 29 % flere friske. For de alvorligste depresjonene, for yngre pasienter, for individualbehandling – og i de metodisk svakere studiene – er forskjellene enda større. Det siste kan bety at forskjellene er overestimerte. Samfunnseffekten blir uansett betydelig når vi multipliserer med hvor mange som får psykologisk behandling.

Feil analyse

Gjør vi samme prosentregning for dem som står på venteliste, blir forskjellen dramatisk; 264 % flere blir friske etter psykologisk behandling sammenlignet med venteliste. Hvordan kan min ellers dyktige kollega, psykologiprofessor Leif E. O. Kennair ved NTNU, i samme Dagsnyttsending påstå at de fleste med alvorlig depresjon blir bra av seg selv? I denne store studien gjorde mer enn 8 av 10 ikke det.

En av to som har hatt en periode med alvorlig depresjon, vil få en ny periode. Tre av fire som har hatt to perioder, vil få en tredje. Har man hatt tre perioder, er sjansen 85–90 % for ytterligere perioder. Behandling for depresjon kan både utsette og hindre nye perioder. Professor Pim Cuijpers og medarbeidere, som har utført studien, understreker selv begrensningene.

En av disse er at de bare har sett på akutteffekter. Det er viktig fordi effekten av placebo og andre uspesifikke behandlingsformer gjerne avtar raskt etter avsluttet behandling, mens effekten av psykologisk behandling kan være langvarig og øke etter at behandlingen er avsluttet. Det skyldes at man i psykologisk behandling lærer seg teknikker som man kan bruke når synet på livet mørkner og utfordringene tilsynelatende er uoverstigelige. En annen viktig begrensning er de store forskjellene mellom studier som gjør at gjennomsnittsverdiene gir svært begrenset informasjon.

Psykologisk behandling kan sies å bestå av tre hovedkomponenter. Først, beslutningen om å søke hjelp slik de på venteliste har gjort. Så, en «generell faktor» i form et åpent og tillitsfullt forhold til behandler der en fritt kan formulere tanker og følelser – som i de beste CAU. Og endelig, en «spesifikk komponent», basert på forskning på spesifikke psykologiske behandlingsformer. Det er bidraget fra denne spesifikke komponenten som Cuijpers og medarbeidere har studert. De fant at merverdien fra den spesifikke komponenten utgjør 14 % av den totale effekten av den samlete gjennomsnittseffekten av psykologisk behandling, sammenlignet med CAU.

Men denne spesifikke komponenten kan jo ikke gis uten at de to andre er på plass. Pasienten må ha bestemt seg for å søke hjelp, og det må være etablert en terapeutisk relasjon. NRKs melding om at bare en av sju blir bedre av psykologbehandling er derfor rett og slett sprøyt. Som om man skulle kunne gi en spesifikk psykologisk behandling uten at pasienten har besluttet å søke hjelp og uten at det er etablert en terapeutisk relasjon.

Psykologisk behandling virker

De fleste som får behandling for depresjon i Norge i dag, får CAU, det vil si medikamenter med eller uten såkalte støttesamtaler hos fastlegen. Denne undersøkelsen viser at litt under halvparten blir bra av det. Det er bra. Men studien viser også at ytterligere 29 % kunne blitt friske og nesten halvparten mye bedre om de hadde fått tilgang til psykologisk behandling – og enda flere blant alvorlig deprimerte, yngre mennesker, hvis de hadde fått individuell behandling med adferdsaktivering.

Denne studien er et sterkt argument for å tilby psykologisk behandling i kommunene.

Når det er sagt: Jo mer spesifikke konklusjoner vi trekker, desto mer usikre blir de. Skal vi tro Cuijpers og medarbeidere, så er bedring i psykoterapi svært avhengig av egenskaper ved klienten, behandlingen – og kvaliteten på undersøkelsen der dette er studert. Så la oss være forsiktige.

Etter min mening er det mest oppsiktsvekkende ved denne store og metodisk avanserte meta-analysen at psykologisk behandling er så mye bedre enn standard behandling for MDD, som altså som oftest vil si behandling hos fastlegen med antidepressiver med eller uten støttesamtaler.

Studien er – så vidt jeg kan se – et sterkt argument for å tilby psykologisk behandling i kommunene, slik Regjeringen nå legger opp til med sin satsing på helseteam med psykolog og tilgang til psykologkompetanse i alle norske kommuner.

Redaksjonen anbefaler

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025